Noen få ganger møter du personer som bare tar litt pusten av deg, som det oser autoritet og sjarme av og du strammer deg liksom litt opp. Dette skjedde denne septemberdagen da Pablo Alvarez, Vega Sicilias mektige frontfigur stod foran meg og håndhilste med et forventet tungt håndtrykk. Pablo hadde tatt turen til Norge denne høsttunge septemberdagen sammen med Zita Rojkovich, deres eksportsjef, for å fortelle mer om deres legendeviner samt promotere deres prestisjeprosjekt Oremus med kanskje de ypperste Tokaj-viner du kan finne. De nye årgangene som nå er lansert i Norge inkludert en fin vertikal av Valbuena 5° og to årganger av Unico  ble også presentert.

Zita er bosatt i Ungarn og er tett på produskjonen av deres Tokaji-prosjekt Tokaj-Oremus. Litt løst snakk senere så har jeg fått høre at hun er en sann Norgesvenn og har fort 1-2 to besøk i året i vårt langstrakte land. Trondheim? «I love Trondheim, I have been there several times.» Det er åpenbart at ildsjelene i Trondheims vinverden og arbeidet med Vinpuls har gjort inntrykk hos Vega Sicilia. Dette bekreftes – I think his name was «Ulf». Jeg nikker anerkjennende – Ulf Dalheim – Trondheims store vinentuasiast og vinanmelder har tydeligvis satt spor. Pablo derimot har kun vært i Norge et par ganger, blant annet har han vært på cruice på vestkysten av Norge. Det var faktisk under terrroren i 2011. «Terrible», sier han, med sympati i stemmen. Vi snakker videre om terroren som akkurat har funnet sted i Barcelona, og at verden av og til kan være en utrygg plass. Etterhvert penser samtalen inn på noe som er relativt hyggeligere enn en utrygg verden – nemlig deres fantastiske viner.

Vega Sicilia har historie tilbake 1864 da Don Eloy Lecanda Y Chaves  startet eventyret med å plante Cabernet Sauvignon, Merlot og Malbec sammen med » Tino Fino» – Den legendariske klonen av Spanias drue nummer 1 – Tempranillo. Chaves hadde tatt med seg inspirasjon fra Bordeaux tilbake til Ribera del Duero, det kjente vinområdet øst for Valladolid i Spania.

Herr Alvarez er ikke slekt med grunnleggeren – Vega Sicilia har faktisk skiftet flere eiere siden 1800-tallet, og det kan nesten virke som kvaliteten bare har økt selv etter skifte av eiere. Allerede tidlig på 1900-tallet gikk Vega Sicilia foran med flere utmerkelser og økt oppmerksomhet, og fikk en enda større stjerne da viner fra krigsårgangene 1917 og 1918 fikk stor status på internasjonale messer. Noen av de store 70-talls årgangene ble lansert etter at Alvarez overtok, men også årgangene etter overtakelsen har blitt svært berømte. Alvarez-familien har greid balansen med å bevare tradisjon og foreta nødvendige innovative grep, for eksempel med flere lukrative sideprosjekter.

Flotte vinmarker som eies av Vega Sicilia. Foto: Vega Sicilia.

På vei opp til restaurantens andre etasje der smakingen skal holdes kommer en av Norges mest anerkjente vinskribenter bort til Pablo. Han hilser pent, og det virker som også han har et andektig øyeblikk. Vi tar plass rundt bordet, flere viner blir servert og testet mens Pablo forteller at Alvarez-familien overtok eiendommen i 1982. Familien har utvidet porteføljen med flere viner igjennom årene, men de har jobbet bevisst på å holde kvaliteten med Vega Sicilia vinene på samme kvalitetsnivå som før. Konkurransen har også blir større. Pablo forteller at i 1982 når hans familie overtok eiendommen i Ribera Del Duero fantes det 14 produsenter der, mens antallet nå er over 300 produsenter. Uansett konkurranse –  Vega Sicilia er fortsatt helt i sin egen eliteklasse i Spania, der noen få, som kanskje Pingus, har greid å hold nærkontakt kvalitet og omdømmemessig.

Selve Vega Sicilia lager fortsatt tre forskjellige viner fra eiendommen som er på over hele 1000 hektar, derav ca 250 hektar som består av vinmarker. Kjenntegnet til alle tre vinene er lavt utbytte, grønn innhøsting og nøye selektering. Det arbeides også nøye i vinkjelleren, men blant annet racking fra større eikefat til de kjente Barriques-fatene. De to mest eksklusive vinene er flaggskipet «Unico», og deres «Reserva Especial», der sistnevnte vin består av druer fra flere topp årganger (som en kun ser i Champagne, egentlig). Begge vinene lages fortsatt med minst 80% Tinto Fino og resten er fordelt på Cabernet sauvignon og nesten alltid Merlot. I tillegg lagres vinene lenge, både på fat og i flaske før lansering. I tidligere år ble Unico lagret svært lenge på fat, for eksempel ble 1970-årgangen lagret i hele 16 år på fat. Dette har nok blitt modernisert noe, og nå lagres vinene normalt rundt 5-6 år på fat før flere år med flaskelagring følger. Det lages ca 17 000 flasker av Reserva Especial og i overkant 90 000 flasker av Unico.

Unico 2007 serveres. Foto: Eget

Den siste av de tre er vinene, som kanskje flest nordmenn har et inngående kjennskap til er Valbuena 5°. Vinen lages i hovedsak på Tinto Fino (Tempranillo, husker du) og en mindre andel av Merlot. En sjelden gang lages vinen kun på Tinto Fino, som i 2012-årgangen da Merlot-druene ikke gav den forventede kvaliteten som de trengte. En interessant betrakting var at de også brukte noe Malbec i vinen fram til 2007 – 2008. I denne årgangen ble det forøvrig produsert ca 180 ooo flasker av denne vinen, så forholdsvis stor produksjon.

På 80 tallet laget Vega Sicilia både Valbuena 1° og Valbuena 5°, der tallet stod for hvor lenge vinene ble lagret før lansering. Tre årganger ble også laget «Non-vintage» på 80-tallet. I dag lager de kun Valbuena 5°, og druene er fra yngre vinstokker til Unico eller fra alle vinmarkene til Unico når denne ikke lages. Vinen lagres til sammen fem år på eikefat og flaske før lansering. Pablo og hans team har nok fått med seg at Valbuena 5°kanskje har fått status som Unicos andre vin, men Pablo stresser dette litt. Han forteller at Valbuena 5° idag lages på eget vineri, og at vinen er noe annet enn en 2.vin. Nå vinifiseres druene fra de ulike vinmarkene til Valbuena 5° hver for seg og kan gjøre at vinen ikke blir så utsatt for store årgangsforskjeller. 2.vin eller ikke – en slik status er i utgangspunkt ikke negativt i dagens marked. Idag ser vi at de typiske 2.vinene til toppslottene i Bordeaux selges til astronomiske priser, selv om ikke alltid kvaliteten er der oppe. Det kan ihvertfall sies om Valbuena 5 – kvaliteten er høy – i nesten hver årgang!

Flotte store eikefat hos Vega Sicilia. Foto: Vega Sicilia

Flotte barriques i kjelleren til Vega Sicilia. Foto: Vega Sicilia

Vi tester Oremus sin tørre hvite vin til forskjellige typer rå tunfisk. Zita ser litt tvilsom på maten. Jeg betrygger henne med at dette er god råvare. Hun forblir nok litt usikker mens Pablo forteller mer utdypende om familiens sideprosjekter. Vega Sicilia har nå fem forskjellige eiendommer. Pablo forteller at arbeidet med disse sideprosjektene er gjennomført svært nøye, med diskret studier om hvilke områder og vinmarker som kan passe til deres nye ideér og ambisjoner.

En av disse er «Aliòn». Eiendommen og vinen er blitt populær i Norge og gir en vin som er mer av den kraftige og dype sorten, med druer fra hele 130 hektar vinmarker som ligger fint til lang elven Duero. Pablo forteller at vinen er laget på 100% Tempranillo og at produksjonen er relativt høy med ca 260 000 flasker. Han forteller at Aliòn har eget vineri og at de faktisk kan lage ytterligere 60 000 flasker hvis de ønsker. Han kjøper druer i tillegg til de han selv har, og kan også røpe en spennende nyhet – Også noen av druene til Valbuena 5° går også i Aliòn.

Også Alion har et eget vineri. Foto: Vega Sicilia

En annen spennende eiendom og viner de nå lager er Macàn som er deres samarbeidsprosjekt med Benjamin De Rothschild, en av slektningene fra den legendariske familien(e) i Bordeaux. Her er det regionen Rioja Alta som teller. Pablo forteller at de startet dette interessante samarbeidet på 2000-tallet der første årgang ble lansert i 2009. Vinene fikk et nytt løft da de i fjor var ferdig med å bygge et stort nytt vineri med tilsammen over 45 000 kvadratmeter bygg. Det er to viner som vinifiseres her – «Macàn» og junioren «Macàn Clàsico» med en årlig produksjon på henholdsvis ca 50 000 og 40 000 flasker. Det er en kjent historie allerede at dette oppkjøpet av forskjellige marker, hele ca 70 forskjellige vinmarker, til Macan ble gjort i stillhet og det var ikke flagget at det var Vega Sicilia som stod bak oppkjøpene. Hadde noen fått nyss i dette, hadde salgsprisene på vinmarkene blitt mangledoblet. De har nå ca 110 hektar vinmark til denne eiendommen og det lages årlig i mellom 100 – 120 000 flasker. Vinplantene er i gjennomsnitt ca 35-40 år gamle. Perfekt der altså.

Den siste eiendommen som Vega Sicilia produserer rødvin på er eiendommen «Pintia» som ligger i Toro, Castilla y Leon. Som ofte i Toro gir vinene på Tempranillo kraft og konsentrasjon i vinene. Pablo forteller at at de startet oppkjøp av nye og eldre vinmarker på midten av 90-tallet og har på en innovativ måte bygget et nytt vineri for denne vinen, som stod ferdig i 2006. Pintia lagres i 12 måneder på 70% franske og 30% amerikanske eikefat. Her foregår faktisk all maloaktisk gjæring på fat.

Pablo forteller engasjert om hvordan de er involvert i alt fra kork til eiekfat. «Jøss», tenker jeg. «Det er bare været Vega Sicilia ikke greier å ha kontroll på». Vega Sicilia har ikke slitt noe særlig med dårlig korker, men har allikevel faktisk plantet egne eiketrær som det skal lages korker av. Men Pablo rister litt oppgitt på hodet. «Lovene er for strenge», sier han. Loven sier at trærne må være 40 år gamle først, det vil si at de har 30 år igjen før vi kan bruke dem. Pablo ler, «når vi endelig får korkene, bruker vel vinverden ikke korker lengre!» Flere enn Pablo ler. Når det gjelder eikefatene kjøpes det fat både fra Frankrike og USA. De amerikanske fatene som de bruker lages eksklusivt til Vega Sicilia og de transporter fatene selv til Spania.

Eikefatene er straks klare til bruk. Foto: Vega Sicilia

Vi snakker videre om det meste. Filmen «Sour Grapes»? Pablo rister på hodet. «Nei, den har jeg ikke sett, men jeg har hørt om den». En annen anerkjent vinjournalist har spurt om han kjente til den svært interessante filmen om bedrageri med viner. Pablo fortsetter: «Jeg har opplevd to flasker som åpenbart var bedrageri med Unico.» Han forteller at den ene flasken fant han hos en vinforhandler i New York. «Unico 1942, Liksom? Nei, tror ikke. Så hva kan man gjøre? Skal jeg gå bort til nærmeste politistasjon og si at jeg har funnet en falsk flaske med Vega Sicilia Unico? De vil jo bare le». Pablo ler igjen. Og vi andre ler.

Fire årganger av Valbuena 5°og 2 årganger Unico er nå servert. «Lam til Unico er fantastisk kombinasjon», tenker jeg, mens jeg skriver ned de siste notatene. Vinene greier å kombinere eleganse med kraft på en forbilledlig måte. Som nevnt sitter jeg med en klar følelse at Valbuena 5° greier seg fint på egen hånd og ikke er en klassisk 2.vin. De fire årgangene greier å gi et klart uttrykk av hvor vinene kommer ifra. Men Unico er Unico – En balsam for sjelen de vinene. Synd det er en meget dyr balsam, men.

Så, er vi ferdige? Ikke helt. Zita vil ha et ord med i laget. Hun overtar stafettpinnen etter Pablo og skal fortelle oss litt mer om sideprosjektet Oremus, som overraskende nok Vega Sicilia var veldig tidlig med å overta og utvikle. «Et lite stykke fra Spania til Ungarn», tenker jeg. Zita er moderne og tar fram I-paden. Jeg ser hennes forsiktige vesen tør opp – engasjementet kommer fram mens hun viser bilder av eiendommen og ikke minst bilder av druene bak disse flotte vinene. Hun forteller at det var i 1993 at Vega Sicilia etablerte deres Oremus i hjertet av Tokaji med vinplotter på 13 forskjellige steder. De eier nå hele 98 hektar og vinmarkene deres ligger aldri over 200 meter over havet og blir beskyttet av høydedrag mot for mye vind og får rik tilgang til sol. De De bruker alle de fire kjente druene for Tokaji-regionen – Furmint, Hàrslevelu, Sàrga Muskotàly, og Zèta.

Flott vineri i skjønn natur. Foto: Vega Sicilia

Høsten har også kommet hos Oremus, den flotte Tokaji-produsenten. Foto: Vega Sicilia

Her lager familien selvfølgelig det kanskje Tokaji er mest kjent for – deres søte viner. Men i den senere tid har det blitt laget noen flotte hvite tørre viner på Furmint, som begynner å skyte fart i popularitet. Også Oremus lager en slik en, med deres Mandolàs. Vinen har fermentering på eiekfat og modnes på døde gjærceller. Vinen lagres på Zemplèn eikefat for seks måneder før videre flaskelagring i et halvt år. Oremus er som nevnt kjent for deres fantastiske søte viner. Vinene som produseres er «Late harvest», (tidligere plukket druer enn Aszu) og flere viner på «Aszu«-druer (botryisangrepne druer) der tallene indikerer restsødmen i vinen (3,5 og 6 Puttonyos) samt deres legendariske «Eszenzia«.

Den flotte kjelleren strekker seg ut i flere hundre meter. Foto: Vega Sicilia

Sistnevnte er verdt en reise i seg selv, og er vel pr definisjon egentlig ikke en vin pga det lave alkoholinnholdet. Denne «vinen» har et ekstremt sukkerinnhold med mellom 500 – 700 gram pr liter. Dette gjør at alkoholnivået er svært lavt, aldri over 5-6% og gjerne ned i 2,5 – 3,5 prosent. I 2005-årgangen jeg nå fikk forsøke var alkoholnivået på ca 3-3,5%, rett og slett en vin du i utgangspunktet kan kjøpe i dagligvaren. Druene her håndplukkes, en drue her og en drue der, og innebærer en meget sakte fermentering i 50 liter glassfat for en lang periode. Dette er en svært lagringsdyktig vin og det lages kun noe få av disse, ca 800 stykker i 2005 årgangen. Zita viser nå virkelig entusiasme og kommer med et par strofer av den ungarske nasjonalsangen. Ikke tilfeldig. Tokaji er faktisk nevnt som «gave fra gudene» i nasjonalsangen!

Oremus – Tokaji Aszu 6 puttonyos og den legendariske Eszencia i 2005-årgangen. Foto: Eget

Vi har kommet til slutten av møtet og det er på tide å takke for seg. Det er ingen tvil om at dette er eliteserie-vinneren i Spania, og som spanske fotball-lag ofte gjør – Vega Sicilia hører hjemme i den øverste Champions League eliten. Oremus viser også hvorfor Tokaji er helt der oppe når det gjelder søte viner. Jeg drister meg bort til Pablo og skylder på at jeg har bilder av forskjellige vinpersonligheter og om det kan passe å ta et bilde kanskje? Pablo smiler vennelig – Selvfølgelig!

Pablo Alvarez – Vega Sicilias store mann. Foto: Eget

 

Smaksnotater

Hvite viner

Oremus Mandolás Tokaji Dry 2015 – Bestillingsutvalget – 220 kroner 

Deres tørre hvitvin laget på Furmint-druen.

Vinen er ganske opulent, kommer opp av glasset med noe tropisk innslag, men også med gule epler, krydder og et attraktivt urtepreg. Medium konsentrasjon, med sursøt frukt, med preg av nektar og appelsin. Også litt bitter grapefrukt på en lang utgang. Vinen nyter du til skalldyr eller til aperitif. En god vin på Furmint dette. 89 poeng.

 

Røde viner

Vega Sicilia Unico 2007 – Utsolgt fra importør 
Denne er laget på 75% Tinto Fino (Tempranillo) og 25% Cabernet sauvignon med 14% alkohol.

Intens kraftig forførende nese med en vill dyp frukt med bjørnebær, litt røyk og et skikkelig spisst krydder som brenner seg fast i nesen!
Medium + konsentrasjon med mørkere rød frukt, kraftig innslag av sort pepper, urter og litt brent skog. Litt sigarboks på en lang og konsentrert utgang. Jeg synes at vinen på en snerten måte greier balansen mellom kraft og eleganse på et utmerket måte. Vinen mangler litt dybde i midtpartiet, men i en vanskelig årgang lager Vega Sicilia en fantastisk flott vin. 95-96 poeng.

 

Vega Sicilia Unico 2005 – Spesialbestilling – 2600 kroner 
Vinen er laget på 94% Tinto Fino (Tempranillo) og med kun 6% Cabernet Sauvignon. Denne årgangen er holdt igjen et par år før lansering for at denne skulle bli litt mer tilgjengelig.

Den åpner som litt mer sjy på nese enn 07-årgangen med skogsbær, noe jordlige toner, lær, urtepreg og lett anis.
Vinen har mer mot medium konsentrert frukt med varme bjørnebær, litt våt lær, urter og et herlig spicy krydder. Tanninene oppleves allerede som godt integrert og vinen har en fin syre. Vinen vokser godt i munnen med en dyp kompleks frukt som ligger litt under, nesten litt uforløst, og ender i en lang og harmonisk utgang. Overraskende nok balanserer vinen foreløpig enda mer på den elegante siden enn forventet jfr den sene lanseringen. Uansett, herlig elegant! 95 poeng.

 

Vega Sicilia Valbuena 5° 2007 – Spesialbestilling – 1150 kroner

90% Tinto Fino, og 10% Merlot.

Intens, men med mer elegante toner enn kraft med bær som kommer lekende opp av glasset, egentlig litt over alt. Friske tydelige skogsbær og krydder. Middels konsentrasjon, men vinen har en skikkelig fin dybde. Framstår lineær, på den ytterste positive siden, og tar deg med ut på en særdeles lang skogstur med mørke friske røde bær, jordsmonn og urter. Faste tanniner og høy syre. Dette var uten tvil den beste Valbuena for kvelden, så selv i vanskelige årganger lager de denne vinen på en meget bra måte. Det skal sies at dette var den eldste vinen også, og har har hatt godt av 10 års lagring på flaske. Denne lagrer du fint i 10-20 år til også. 94 poeng. 

 

Vega Sicilia Valbuena 5° 2009 – Spesialbestilling – 1150 kroner

95% Tinto Fino, og 5% Merlot.

Dyp intens med bjørnebær, behagelige røde blomster og grønne urter. Ganske tungt aromabilde, men fortsatt mer harmonisert nese enn den yngre 2012-årgangen. Medium + konsentrasjon, med skogsbær, bjørnebær, og tydelige mørk sjokolade på paletten. En elegant og lang utgang med lett mintpreg og litt urtepreg. Fin balanserende syre og tanniner. En meget god Valbuena. 93 poeng.

 

Vega Sicilia Valbuena 5° 2012 – Bestillingsutvalget – 1000 kroner 

100% Tinto Fino.

Dyp intens med mye på gang under panseret her. Bjørnebær, solbær og ekstremt mye krydder! Skikkelig trøkk på nesen, på kanten mye av kryddertonene som kanskje finner plassen sin om noen år. Ikke like voldsom konsentrasjon, med bjørnebær, blyantspiss, og litt lær. Faktisk synes jeg det var mer eleganse enn power, men med forholdsvis stramme tanniner og fin syre.  Denne vinen trenger fort minst en 10 år til før kan kalles en harmonisert vin. 92 poeng. For nå. Jeg er trygg på at også denne når opp til 94 poeng om noen år.

 

Sicilia Valbuena 5° 2008 – Spesialbestilling – 1100 kroner

93% Tinto Fino og 7% Merlot og Malbec.

Denne vinen var åpenbart mer sjy på nese med mørke modne kirsebær, skogsbær, men fortsatt med litt fatpreg. Også noe lær og markante krydder. Medium konsentrasjon, men har noen delikate frukter med lette skogsbær, solbær og mer jordsmonn enn de øvrige Valbuena-vinene. Jeg opplever at vinen mangler litt dybde i frukten og litt syre faktisk. Vinen har medium med tanniner, og gir meg nok inntrykk av at denne kanskje nytes best innen de neste fem år. 91 – 92 poeng.

 

Aliòn 2013 – Bestillingsutvalget – 560 kroner 

100% Tinto Fino. Vinen er lagret i 15-16 måneder på 100% amerikansk eik.

Skikkelig intens på nese – her kommer alt – skogsbær, solbær, Cassis, cedertre, litt pepper og gir et skikkelig velbehag med litt søt vanilje. På paletten er vinen ikke like markant som på nesen, men har fortsatt et kraftig uttrykk, men allikevel et godt preg av eleganse med skogsbær og skogsbær. En smakfull, men kanskje litt kort utgang med herlige krydder. Vinen mangler nok litt syre, men har fine integrerte tanniner allerede. 91-92 poeng.

 

Macàn 2012 – Bestillingsutvalget – 600 kroner – Utsolgt

Dette er deres samarbeidsvin med familien Rothscild som er laget med 100% Tinto Fino.

Medium intens, med en fint underliggende krydder som pirrer litt. Videre er det solbærtoner, pepper og litt vanilje som dominerer i aromabildet. Middels konsentrasjon med litt varme skogsbær, mokkabønner og en del fatpreg. Vinen mangler litt kompleksitet, og dybde på mellompartiet. Kort til medium utgang. Vinen vil nok vokse litt, men denne gjorde ikke dagen for meg. Kan utvikle seg med årene. 89 poeng.

 

Søte viner

Oremus Tokaji Ezenzia 2005 – Spesialbestilling – 2100 kroner. 

«Bare» medium intens på nese, men bare så forbasket forførende allikevel med herlige frukter med aprikos, honning, nøtter og en herlig syrlighet som får deg til å smile. På paletten er det noe helt annet med en vanvittig konsentrasjon med masse appelsin, sitrusfrukter, og honning som bare får munnen til å vokse med en særdeles imponerende syre som virkelig gir en nerve til i «vinen». Er det mulig å få et så stort høytrykk puttet inn i noen muggutsatte bær?  Selv om den mangler kompleksiteten som du får i den ypperste elite i en Sauternes, er dette rett og slett å drikke pur glede. Punktum. Dette er unikt. 97 poeng.

 

Oremus Tokaji Aszu 6 Puttonyos 2005 – Bestillingsutvalget – 620 kroner 

Denne søte har faktisk pluss / minus 200 gram restsødme med ca 11-12 gram p/l. Alkoholprosenten er rundt 10%.

Høy intens, skikkelig frisk på nese aprikos, honning og nøtter. Konsentrert med en så markant syre som bare gjør deg glad. At det er mulig. Gule frukter, honning og ingefær på en lang og meget balansert utgang. Dette er en super utgave av søt Tokaji. Meget bra. 93 poeng.

 

Kategorier: Produsentomtaler

0 kommentarer til «Vega Sicilia»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte innlegg

Produsentomtaler

Antinori

Tignanello, Solaia og Guado al Tasso. Familien Antinori er en av Toscanas viktigste vinprodusenter og lager i dag noen av regionens aller ypperste viner. Her kan du lese historien og lese smaksnotater på de siste årgangene.  «Se, Les mer …

Produsentomtaler

Egon Müller

I dag opplever de tørre tyske vinene fra områder som Rheinhessen, Nahe og Pfalz sin storhetstid, men fortsatt er Tysklands mest ettertraktede viner søte og fra Mosel-dalen takket være legendariske Egon Müller. Den fjerde i Les mer …

Produsentomtaler

Pol Roger

Champagne er noe for seg selv. Sjelden har en drikke blitt forbundet med fest og høytidigheter som boblenes dronning. Populæriteten og salgsvolumet til Champagne har ført til at mange av husene nå eies av store Les mer …