Det er en gledelig overraskelse hver gang en re-oppdager en vinprodusent. Du har smakt vinene raskt, vært fornøyd, men allikevel har gått videre. Altesino er en slik produsent, der du dykker litt ned i materien og blir nysgjerrig, og oppdager i den andre enden at dette er en vinprodusent som lager oppsiktsvekkende gode viner for tiden. Her kan du lese om mitt besøk hos Altesino og 3 ferske smaksnotater på viner du finner i Tilleggsutvalget fra 1 juni.

Altesino er ingen nyvinning, for å si det slik. Selve vingården ved navn Palazzo Altesi ble bygd på 1300-tallet der hovedformålet var å forsørge seg selv med de edle røde dråpene. Den moderne tidsalder startet dog for Altesino så sent som på 1970-tallet da innovative grep ble gjort og første årgang av deres klassiske Brunello di Montalcino ble produsert i 1972. Altesino var også den første vingården i området som i 1975 innførte enkeltvinmarksbegrepet for Brunello med å lage enkeltvinmarks-vin fra marken Montosoli. Tiåret var tydeligvis året for eksperimentering da Altesino var en av de første vingårdene i området til å modne vin på barriques (de franske små eikefatene på 225l, husker du), i stedet for de store slavonske eikefatene, følgelig omtalt som botti.

Et fint smaksrom og kontorplasser for de ansatte ligger rett foran selve Palazzo Altesi, der eieren Elisabetta Gnudi Angelini idag bor. Foto: Eget

I dag produserer Altesino 250 000 flasker vin og eier over 80 hektar med land hvorav 44 hektar er dedikert til vinmarker som ligger i fem forskjellige underområder ikke langt unna selve gården. Alle de fem områdene har forskjellig jordsmonn, høydebeliggenhet og tilgang til sol.

De to aller viktigste vinmarkene, som jeg fikk se og studere under mitt besøk, er Montosoli, enkeltvinmarken som ligger på den andre siden av dalen fra Palazzo Altesi, nordvest for Montalcino. Altesino eier 5 hektar av denne vinmarken, der også produsentene Caparzo, Baricci, og Le Gode har parseller de lager enkeltvinmarks-vin ifra. Dog er det kun Altesino som kan bruke Montosoli på etiketten. I tillegg finnes det et par små vinerier som henter druer fra marken til bruk i klassisk Brunello di Montalcino eller til enklere I.G.T viner.

Den andre viktige vinmarken er den 9 hektar store Altesino-marken, som ligger i en lett skråning nedenfor deres eget vineri, nord-øst for Montalcino. Sammen med druer fra vinmarkene Macina, Pianezzine og Castelnuovo dell’Abate lager de deres klassiske Brunello di Montalcino fra Altesino med en totalproduksjon på 90 000 flasker. Vinplantene varierer litt i alder, med replantinger i 1981, 1987 og i 1999. Det er også som nevnt noe høyde og jordsmonnsforskjell i vinmarkene, men typisk er det kalkrik leir og sandholdig jord som er fellesnevneren.

Altesino-marken som lugger på nedsiden av selve. Øverst til venstre skimtes Montosoli-marken. Foto: Eget

Brunello di Montalcino Montosoli er kanskje den aller gjeveste vinen som Altesino lager, selv om den tradisjonelle Brunelloen også kan matche kvaliteten i spesielle årganger, som for eksempel i 2012. Montosoli-marken, som du kan se fra Palazzo Altesi, ligger nedover i en lett skråning med 350-400 meter over havet. Jordsmonnet er av forskjellige typer kalkstein. Druene plukkes og fermenteres uavhengig av den klassiske Brunelloen. Som nevnt var første produksjon i 1975. Altesino har følgelig også Riserva i de beste årgangene og en baby-brunello i deres Rosso di Montalcino med druer fra yngre vinstokker. Begge vinene kommer med druer fra vinmarkene til deres klassiske Brunello.

I tillegg lager Altesino noen andre interessante viner, blant annet Palazzo Altesi I.G.T som lages av Sangiovese-druer som modnes 1 år på franske barriques. En motpol er Alte d`Altesi I.G.T, en skikkelig super-Toscaner som er en blend av Sangiovese, Cabernet Sauvignon og Merlot som viser høy kvalitet og er absolutt en vin som bør importeres inn til Norge. De har også en hverdagsvin i Rosso I.G.T som består av 80% Sangiovese-druer og resten en blend av Merlot og Cabernet Sauivgnon. De har også et hvitt alibi med en drueblend av Chardonnay, Vermentino og faktisk Viognier.

Et utvalg av Altesinos flotte viner. Foto: Eget

Selv om Altesino hadde et godt rykte på seg allerede fra starten av den moderne vinalderen kom kanskje det siste løftet etter 2002 da Elisabetta Gnudi Angelini, forretningskvinne fra Roma, kjøpte eiendommen. Med erfaringer og økonomi fra helseindindustrien hadde hun ikke annet enn lidenskap for vin da hun begynte å vise interesse for vingårder i Toscana. Fire år før kjøpet av Altesino kjøpte hun Borgo Scopeto, en vingård fra middelalderen som hun renoverte og satte i moderne stand. I samme år investerte hun også i Caparzo, nabo-eiendommen til Altesino som også i dag har fått et vesentlig kvalitetsløft på deres viner. Men det var altså Altesino som var Angelinis drøm, og hun startet straks investeringer og renovering på eiendommen, som hun selv ble så glad i at hun senere flyttet inn selve Palazzo Altesi, hvor hun fortsatt bor. Hun begynte også samarbeid med den anerkjente ønologen Paolo Caciorgna som har bidratt til økt kvalitet på vinene fra Altesino.

Under mitt besøk ble jeg vist rundt på eiendommen og i den tidsriktige vinkjelleren som Angelini bygget i 2004 og 2005. Her ble ikke det spart på konfettien. Det var viktig for Elisabetta å gjøre minst mulig inngrep i miljøet samt å bruke den kalde grunnen og jordsmonnet til å bevare vinene best mulig under modningsprosessen. Det var derfor ingen vineri å se når jeg stod på gressletten ovenfor Altesino-vinmarken, dekket til av fine sypresser. Ikke rart, da produksjonen foregår under gresset, flott bygd inn i fellesskap med naturen.

Flotte sypresser står rak ved det som er taket på selve vineriet. Foto: Eget

I første del av vineriet står moderne temperaturkontrollerte ståltanker der håndplukkede druer blir ført inn. Altesino er nøye på både utvelgelsen og prosessen etter plukking. Druene puttes i små kurver, med totalt vekt på ca 20 kg. Dette for at druene ikke skal presses og stresses unødvendig etter selve plukkingen. Det er hele tiden en vurdering om vinene skal gjennomgå spontanfermentering eller ikke. Under fermenteringen pumpes vinen over, dette i følge de selv av hygieniske årsaker. På Brunello-vinene er skallmaserasjonen mellom 10-15 dager og skallet blir ført ut til en egen bygning der de lager Grappa av restmaterialet.

Moderne temperaturkontrollerte ståltanker møter deg når du kommer inn i den underjordiske kjelleren. Foto: Eget

I neste rom står fasiten for Altesino, det tradisjonelle blandet med det moderne utrykket, der deres spesiallagde botti med eik fra Nord-Italia og Øst-Kroatia står sammen med barriques, eikefatene fra Allier i Frankrike som ingenting skulle være unormalt.

Modningstiden avhenger av de forskjellige vinene. På deres to hjertebarn, deres ordinære Brunello di Montalcino og Montosoli modnes vinene i 24 måneder på store botti med påfølgende flaskelagring. Montosoli har i tillegg tre til fire måneder modningstid i de franske eikefatene. Riservaen har tradisjonen tro 36 måneders lagring på store botti før ytterligere flaskelagring før lansering. Deres Rosso di Montalcino har en litt kortere modningstid enn andre kvalitets-Rossoer med 8 måneder på botti. De to kranglefantene med erke-Sangiovese (Palazzo Altesi) og motstykket Super-Toscaneren (Alte d`Altesi) forbrødres i kjelleren der begge modnes ca 1 år på franske eikefat.

Botti og Barriques i skjønn forbrødring. Foto: Eget

Oppe i varmere strøk fikk jeg smake en rekke viner i deres smaksrom, velegnet både for vinskribenter og større grupper. Her var det mulighet til å smake alt fra Rosso di Montalcino til Grappa Di Montalcino Riserva. Olivenolje også, hvis du var riktig så tørst.

Selve 2013-årgangen kan beskrives som en suksess og endelig, kan mange si, en mer kjøligere årgang enn hva de siste årene har gitt Montalcino-området. Også under mitt besøk i 2017 var de påfallende varmt og tørt, noe som har nærmest vært normalen i de siste 20 årene. Dog ville værgudene det annerledes i 2013 der våren og tidlig sommer gav ganske mye regn og det var påkrevd et nøyere ettersyn i vinmarkene for å unngå sykdommer. Etter en fin sensommer var det uventet kjøligere dager i september og begynnelsen av oktober som gjorde at vektsesongen var lang og druene fikk god tid på modnes til et nærmest perfekt modenhet.

Jeg har smakt flere årganger av Altesinos Brunello-viner igjennom årene og det er oppsiktsvekkende hvor høy kvaliteten har blitt på disse vinene. Alle Brunello-vinene viste en overraskende flott balanse mellom frukt, syre og tanniner og det var en spesiell delikat frukt i 2012 og i 2013-årgangen. I førstnevnte årgang var det knapt forskjell mellom deres klassiske og Montosoli, men i 2013-årgangen klapper vinen fra Montosoli-marken seg på brystet og viser hvem som er sjefen med en sensasjonelt god Brunello di Montalcino som du ikke skal se bort i fra er på pallen når årets vin fra området skal kåres.

Smaksnotatene på 2013-årgangen av Rosso di Montalcino, klassisk Brunello og Montosoli kan du lese her. 

Vinene lanserers på Tilleggsutvalget 1.juni. Ta kontakt med ditt lokale Vinmonopol i forkant av lanseringen for å bestille disse vinene. Merk at det kun er 60 flasker Montosoli som nå blir tilgjengelig, mens 240 flasker av den klassiske Brunelloen kommer til Norge.

Altesino – Smaksnotater

 

Kategorier: Vingårdsbesøk

0 kommentarer til «Altesino Brunello di Montalcino»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte innlegg

Vingårdsbesøk

Alain Voge

Den lille appellasjonen Cornas har historisk sett vært ansett som lille-bror i sammenligning med de mer kjente kommunene Côte-Rotie og Hermitage. Men enkelte vinbønder som Alain Voge har med stor pågangsmot og en posjon stahet Les mer …

Vingårdsbesøk

Domaine Lionnet

Tradisjoner er selve identiteten til innbyggerne til den lille franske landsbyen Cornas og mange av dagens vinmakere følger fortsatt tankene til sine foreldre og besteforeldre, selv bruk av moderne og trendy teknikker kunne ha ført Les mer …

Vingårdsbesøk

Guillaume Gilles

I bratte og delvis utilgjengelige vinmarker i overkant av byen Cornas har vinbøndene slitt og strevet i flere generasjoner for å kunne dyrke sine Syrah-druer. I dag har nye krefter videreført tradisjoner og kunnskapen videre Les mer …