Kjøreturen tar meg sakte men sikkert langs de smale veiene som kveiler seg som en slange nedover fra La Morra, gjennom Barolo by, selve kjernen i den fantastiske Piemonte-regionen, før jeg tar fatt på de enklere svingene i slak stigning mot Novello. I det jeg tar til høyre ser jeg en større vingård ligge midt i Ravera-vinmarkene. Jeg er straks framme på toppen av Bricco Ravera – Valter Fissore hos Elvio Cogno venter. 

Hos Elvio Cogno. Foto: Botti.no

Vinene fra Elvio Cogno har stigende stjerne her til lands og deres viner er å finne på den årlige italienske spesiallanseringen til Vinmonopolet i september. Cogno-familien har nå laget vin i fire generasjoner og avdøde Elvio Cogno arbeidet i fellesskap med Marcarini fra La morra i en årrekke før han selv så en unik mulighet til å følge sine egne drømmer. Valter Fissore, ektemannen til Elvios datter Nadia smiler bredt og tar tak i hånden min og gir meg et kraftig håndtrykk. Han virker oppriktig engasjert og vi er raskt i prat – Hvorfor havnet Cogno-familien akkurat her – i den mindre kjente Novello-kommunen?

Valter har vært med familien i mange år og arbeidet blant annet med sin svigerfar hos Marcarini i sin tid. Valter forteller engasjert at svigerfaren Elvio Cogno så potensiale i vinmarkene i Novello, som på det tidspunkt var en kommune som var mindre kjent enn de klassiske som Serralunga, La Morra og Monforte d´Alba. Så da muligheten for å kjøpe den eldre vingården fra 1800-tallet med sine parseller i Ravera var valget lett. «Svigerfar skjønte framtiden for Ravera-vinmarkene og han så dens potensiale. Nå etter 28 år deler jeg hans erfaringer», sier Valter.

Valter Fissore. Snart lager han sin 30´årgang. Foto: Botti.no

Elvio Cogno var en av pionéerene i Novello og har laget vin her i flere tiår, i hovedsak viner på Dolcetto, Barbera, Nebbiolo og en mindre produksjon av viner på den meget lokale grønne druen Nascetta. Novello er faktisk den tredje største vinproduserende kommunen i Langhe og bare i de siste fire årene har produksjonen tredoblet seg. Valter forteller at før var det bare 7-8 produsenter i hele kommunen og mye av druene ble solgt til andre produsenter. Kvaliteten på vinene var heller ikke for stor, med kjøligere klima enn de klassiske kjente kommunene.

Dog har vinentusiaster og presse i de siste årene åpnet øynene for de flotte vinene som har kommet fra Ravera-marken, som er hele 45 hektar stor. «Spør du meg», sier Valter, «Så er ca. 20 hektar gode parseller, og resten er av mer ordinær kvalitet». Vinmarkene ligger ca. 380 høydemeter over havet og har som resten av kommunen et kjøligere mikroklima enn de mer kjente kommunene. Valter forteller at jordsmonnet i Ravera-marken ikke er så ulikt det en finner i Serralunga med i hovedsak kalkstein og leire samt noe sand. I følge Valter er jordsmonnet med på å gi vinene kompleksitet, men også  friskhet og et godt syrenivå.

Vinmarker så langt øye kan se med Barolo i bakgrunnen. Foto: Botti.no

Valter forteller videre at med den gryende berømmelsen har også store kjente produsenter hevet seg på bølgen og kjøpt opp vinparseller i Ravera-marken. Valter bedyrer at han ikke er skuffet over at mange kjente produsenter nå har kommet til Novello, fordi økende oppmerksomhet  gagner alle som lager vin herfra. Men Valter vrir seg litt. Han hoster lett og kikker litt i luften. Det er lett å se at han ikke er helt tilpass. Han puster tungt og ser på meg. «Spesielt nå som svigerfar er borte er jeg litt lei meg for at pressen og enkelte magasiner snakker om Vietti og andre store produsenter og har glemt at Elvio Cogno var pioneren av denne Cru`en». Han fortsetter – «Men det er min mening, det er hvordan jeg føler det».

Elvio Cogno praktiserer etter økologiske prinsipper, selv om han ikke ser verdien av å sertifisere dette offisielt. Valter forteller at å drive organisk er ikke bare noe man gjør for å selge mer vin. «Som mange tror», sier han. «Jeg føler for det fordi jeg bor midt i vinmarken og jeg vil ikke puste inn gift», sier Valter bestemt. «Og kan jeg lage bedre vin i tillegg – så gjør jeg det». Valter forteller at de nå har drevet etter organiske prinsipper i over 10 år.

Kopper er en av de få tingene vinmarkene til Cogno behandles med. Foto: Botti.no

I starten gav vinplantene drueklaser på 20 druer, der halvparten ble kuttet under fortynningen om sommeren (green harvest)  Nå produserer vinplantene klaser på 12 druer og han kutter bare to. Valter har erfart at det er ikke vits å presse plantene til å lage mange druer hvis du allikevel skal kvitte deg med halvparten. «Hvis du kutter fingeren din, er du ikke happy du heller», ler Valter. «De lever, vet du!» humrer han videre. Valter opplever at kvaliteten på vinene har blitt bedre år etter år og at vinene framstår som mer juicy og mer harmonisk der tanninene og syren er bedre integrert i vinen.

Vi går litt rundt på eiendommen og Valter viser meg Ravera-marken. Han peker – «ser du der?» – flotte vinplanter står majestetisk sørvendt nedover kollen. «Ser du det grønneste området?» Jeg aner hva Valter skal fram til og jeg kan bekrefte at den ene delen er grønnere og frodigere en den andre. «Dette er Ravera Bricco Pernice – vår del av Cru-marken er den grønneste parten». Valter venter tålmodig på spørsmålet fra meg om hvem som eier den andre delen. «Vietti», svarer han – på en måte opplysende, på den andre måten litt stolt over å kunne vise fram synlige tegn på den økologiske driften.

Ravera Bricco Pernice. De grønneste parsellene er Cogno sine. Foto: Botti.no

Vi nærmer oss kjelleren og Valter viser hvor druene kommer inn på senhøsten. «Vi selekterer også druene her, men for å være helt ærlig – det er ingen vits. Kanskje i 1 av 10 årganger». Det snakkes plutselig italiensk, og noen arbeidere kommer. Det er utfordringer med byggingen av de nye delen av vineriet som snart skal stå ferdig. Valter unnskylder seg – «er det greit?». Selvfølgelig, sier jeg og nødvendige bilder blir tatt mens Valter gir noen føringer til bygningsarbeiderne.

Han kommer småløpende tilbake og beklager seg og forteller at de nå utvider kjelleren for å få mer fleksibilitet. Dette vil bl.a. gi ham mulighet til å flaske vinen når den er klar, ikke fordi han på grunn av plassmangel. Etter utvidelsen vil Valter og familien ha en lagringskapasitet på ca. 200 000 flasker.

Valter har «state of the art» temperaturkontrollerte ståltanker som han fermenterer vinen sin i. Vinene på Dolcetto, Barbera og de enkle Nebbiolo-vinene har kort tid i ståltankene, mens Baroloene har usedvanlig lang skinnkontakt med opptil 40-50 dager. Vi snakker litt om trendene med bruk av sement, og Valter erkjenner at sement er greit nok og har et bra isolerende lag, men den smarte tingen med ståltank er at den kan gjøres helt ren, noe som reduserer faren med for eksempel Brettanomyces. 

State of the art ståltanker til fermenteringen. Foto: Botti.no

I kjelleren er det en lett blanding av større slavonske eikefatTonneau (600-700 liter), og de velkjente barriques – franske eikefatene. Selv om det er innslag av franske eikefat er Valter tydelig på at de er en tradisjonell produsent. «Jeg liker fleksibiliteten ulike størrelser på fatene gir meg» sier han. Han presiserer at de franske eikefatene er over 10 år gamle og at de slavonske fatene ikke er brente. «Jeg vil ha nøytrale fat», sier Valter og røper at han jobber for å vise fram primæraromoaene i vinene. «Jeg liker virkelig ikke toast, vanilje og kaffe på vinene mine.» Valter synes at en del Baroloer viser sekundære aromaer ved lansering og at vinene rett og slett framstår som trøtte«Altså, ikke oksdiderte. Bare trøtte. Slitne. Det er ikke godt». Men han er tydelig på at dette er hans mening.

Gamle fat i flere forskjellige størrelser. «Jeg liker ikke eikemsak i vinen min», sier Valter. Foto: Botti.no

Vi går inn i gangen som skiller to av rommene der fatene står. Valter forteller at han neste år skal dele inn det ene rommet med glass slik at han også får et tidsriktig smaksrom. Vi går opp en liten trapp. «Nå skal du se», smiler Valter og åpner ytterdørene og vi befinner oss plutselig på en balkong med flott utsikt over Ravera-markene og med Novello i det fjerne. «Er det ikke vakkert?» spør og stadfester han samtidig. Jo, det har han rett i. Valter peker og viser litt hvor hans egne plotter ligger i marken.

Novello i det fjerne. Foto: Botti.no

En liten traktor presser seg ydmykt og forsiktig igjennom vinplantene og et støvlag legger seg over plantene. Nei, det kommer ikke fra hjulene, men fra bak traktoren. «Det er kopper», sier Valter. Det er kjent at økologiske og biodynamiske produsenter bruker kopper for å gjøre vinplantene mer balansert og Valter forsikrer at det er homeopatisk kopper som sprayes over markene, og at de fortsatt holder på med studier av bruken. «Å bruke for mye kopper gir ingen mening, det er jo et metall», sier Valter.

Vi går tilbake til fatene og Valter henter to glass. «Jeg har ingenting å skjule», sier han og heller Barolo Ravera både fra den svært lovende 2016-årgangen og den mer usikre 2017-årgangen rett fra fatene. I den eldste årgangen er det absolutt gjenkjennbare trekk fra den magiske 2010-årgangen med høy konsentrasjon og struktur, men den største overraskelsen er den lineære elegante følelsen  vinen allerede viser. Den yngste av disse har vært igjennom en meget varm og tørr vekstsesong, som på mange måter ligner på den meget varme og vanskelige 2003-årgangen. «Men» sier jeg. «Den oppleves jo ikke varm?! Og hvor er alkoholen?» Valter ler. 15% prosent alkohol. «Can you belive it!» Nesten roper Valter leende. Nei, faktisk ikke. Det blir spennende å følge årgangen. Kan de gode produsentene ha lært så mye av de seneste varme årgangene at de klarer å lage viner uten dette sødmefulle preget?

Valter Fissore skjenker fatprøver av Ravera 2016 og 2017. Foto: Botti.no

Vi går til deres gamle smaksrom, som snart får en arvtaker i kjelleren og Valter viser fram blant annet Baroloer fra 2012, 2013 og 2014 og ikke minst den anerkjente Barbera Pre-philloxera 2016 som han kun lager 2000 flasker av. I tillegg er det en glede å smake den sjeldne druen Nacetta i form av Cognos Annas Cetta.

Valter forteller at 2014 var utfordrende med mye nedbør spesielt på sommeren. Flere produsenter sa allerede i august at de ikke kom til å lage Barolo, og det forplantet seg et inntrykk av at årgangen ville bli forglemmelig. Men en perfekt høst og et usedvanlig medgjørlig vær i oktober gjorde at modningstiden ble lang og tanninstrukturen ble meget flott i denne årgangen.

Det generelle inntrykket av Elvio Cogno og Valters viner er at dette er meget godt håndtverk og Ravera-marken gir mye glede. Vinene er konsentrerte, men leker fint på den elegante og delikate siden. Smaksnotater på vinene som lanseres på det norske markedet nå i september kan du lese under.

Vinene snart klare for det norske markedet. Foto: Botti.no

Smaksnotater

Elvio Cogno – Smaksnotater

 

Kategorier: Vingårdsbesøk

0 kommentarer til «Elvio Cogno»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte innlegg

Vingårdsbesøk

Alain Voge

Den lille appellasjonen Cornas har historisk sett vært ansett som lille-bror i sammenligning med de mer kjente kommunene Côte-Rotie og Hermitage. Men enkelte vinbønder som Alain Voge har med stor pågangsmot og en posjon stahet Les mer …

Vingårdsbesøk

Domaine Lionnet

Tradisjoner er selve identiteten til innbyggerne til den lille franske landsbyen Cornas og mange av dagens vinmakere følger fortsatt tankene til sine foreldre og besteforeldre, selv bruk av moderne og trendy teknikker kunne ha ført Les mer …

Vingårdsbesøk

Guillaume Gilles

I bratte og delvis utilgjengelige vinmarker i overkant av byen Cornas har vinbøndene slitt og strevet i flere generasjoner for å kunne dyrke sine Syrah-druer. I dag har nye krefter videreført tradisjoner og kunnskapen videre Les mer …