Sjelden har fire bokstaver vært så synonymt med en familie som har bidratt til å endre tradisjonelle tankesett på en slik måte som denne familien har gjort. Har Barbaresco-området vært like anerkjent for sine herlige viner idag uten disse fire bokstavene – GAJA? 

Nydelige Barbaresco. Foto: Botti.no

Gaja trenger naturligvis ingen stor presentasjon da legenden Angelo og nå hans datter Gaia er «the winemakers» i Barbaresco og således berømt over hele vinverden. Det var derfor personlig veldig hyggelig og kunne trykke den eldre mannen i hånden under mitt besøk innenfor den grønne stålporten midt i landsbyen Barbaresco. «Du må vise han blomstrene, det vil han like», sier Angelo til Sara Cabrele, assistenten til datteren Gaia som skal vise meg rundt i hennes reisefravær.

Nydelige blomster rundt markene her i Barbaresco. Foto: Botti.no

Angelo Gaja – Mr.Barbaresco – har både satt sin egen familie i forsetet, men har også vært en sterk representant for hele området. Det er nesten umulig å tenke på hvor Barbaresco hadde vært idag uten Angelo og hans nye tanker tidlig på 1970-tallet. Straks etter at Angelo begynte å få innflytelse i familiebedriften trakk han Gaja og etterhvert mange av Piemonte-produsentene inn i den moderne verden med bruk av Barriques – de erketypiske franske eikefatene på 225 liter.

Angelo Gaja. Foto: Produsenten.

Han innførte også temperaturkontrollerte tanker og plantet franske druer på enkelte områder i Piemonte, som var ganske så uhørt på denne tiden. Han strekte strikken enda lengre med å gå utenfor normen og reglene, og brukte for eksempel en mindre porsjon barbera-druer sammen med nebbiolo da han laget sine riservaer for å blant annet heve syrenivået i vinene.

Den beryktede grønne porten som få vinentusiaster kommer innenfor. Foto: Botti.no

Vi tusler ut fra den grønne porten. Turistflokken står på utsiden og tar bilder. Det er stort sett så langt vinentusiastene kommer. I flere år var trykket rundt besøk så stort at Gaja bestemte seg for å ikke ta i mot vinentusiaster lengre, men dette har endret seg. På en måte. Nå kreves en betydelig donasjon til veldelighet for å kunne komme innenfor porten. Vi tusler videre nedover gatene i den søvnige landsbyen.

Barbarescos gater. Foto: Botti.no

Selv om Gaja idag lager hvite vinerChardonnay, røde Baroloer fra SerralungaLa Morra og satser friskt med flere viner fra deres eiendommer i Montalcino er det følgelig deres Barbaresco-viner som får voksne mannfolk til å felle en tåre. Kombinasjonen med forførende eleganse, konsentrasjon og balanse viser at det meste sitter hos Gaja – fra flotte vinmarker til arbeidet i kjelleren. Sara vil derfor vise meg den berømte vinmarken San Lorenzo og fortelle litt om arbeidet de gjør i markene.

Vi tusler nedover grusveien og prater litt om framtiden etter at datteren Gaia overtok. Hva kan vi forvente? Det er vanskelig å spå, men en endring skjedde raskt. En motstrøms avgjørelse som Angelo gjorde på 1970-tallet var som nevnt å tilføre rundt 5% barbera som førte til «deklassifisering» til Langhe D.O.C og ingen Barolo-signatur har vært å se på flaskene siden. Fram til nå.

Gaia Gaja. Foto: Produsenten.

Gaia har fjernet barbera-druene fra toppvinene og fra 2013-årgangen er det tilbake til viner med ren Nebbiolo. Sara er raskt ute med å fortelle at dette har ikke noe med Gaias overtakelse som leder av firmaet å gjøre. – vi ønsket et annet uttrykk på vinene og barbera-druen har nå gjort jobben sin. Sara legger et siste trykk at jobben er gjort. En antakelse er selvfølgelig at det klinger nok litt ekstra å sette tilbake Barolo og Barbaresco tilbake på etikettene nå som prisene og konkurransen virkelig strammer seg til. Men på den andre siden så er Gaja et så stort merkevare allerede, så det er ikke sikkert det vil bety all verdens.

Vinene fra Barbaresco
Angelos slekt har laget deres standard Barbaresco Siden 1859 og var allerede anerkjent som en god produsent før Angelo satte Gaja ytterligere på kartet på 1970-tallet. Gaja lager fortsatt deres Barbaresco DOCG fra druer fra flere vinmarker. Nå kommer druene fra 22 hektar fra over 14 forskjellige vinmarker spredt rundt i Barbaresco som gjør at det kan være store forskjeller på jordsmonn, høyde over havet osv. Vinstokkene er i gjennomsnitt 40 år gamle. Druene fra de 14 vinmarkene vinifiseres separert. Det vil si at de strengt talt har 14 forskjellige Cru`er de kunne ha vært lansert. Men etter 12 måneder blendes vinen fra de forskjellige vinmarkene sammen og modnes videre på større eikefat i nye 12 måneder før de tappes.

Flotte San Lorenzo-marken. Foto. Botti.no

Gaja lager som nevnt også deres eksellente Barbaresco-viner fra enkeltvinmarkene Costa Russi, Sorì Tildin og Sori San Lorenzo. Førstnevnte Cru er på 4 hektar mens de to andre er på 3,5 hektar. De to førstnevnte vinmarkene ble kjøpt i 1967 og sistnevnte i 1964. Sara peker utover marken og ned mot elven Tanaro. – Ser du elven? Jeg nikker. Hun fortsetter. -Den har stor betydning for oss. -Effektene fra elven og et ganske sandpreget jordsmonn gir oss et perfekt klima, sier Sara og forteller at dette merkes med ved et forsiktig og delikat uttrykk av Nebbiolo.

Kongen av Nebbiolo – Barolo er kjent for å ha et mer kompakt jordsmonn med leire og kalkstein og gjerne høydeforskjeller. Dette gir viner med mer syre, tanniner, fylde og større lagringsevne. -Vi lager selvfølgelig også lagringsdyktige viner i Barbaresco, men det er viktig karakter for Barbaresco å vise det florale og delikate uttrykket. Ja, kall det gjerne feminint, sier Sara om dronningen Barbaresco.

Flotte San Lorenzo marken med minst tre mikroklimaer Foto: Botti.no

Sara forteller litt mer om jordsmonnet her i San Lorenzo. Det er mye sand i de første 60 centimeterne før dårlig steingrunn overtar. Nederst finnes det leire og kalkstein. Det er også betydelig forskjell på mikroklimaet fra marken nærmest Tanaro og til toppen. -Minst tre mirkoklimaer, sier Sara og forteller at det er mer dypere og organisk ved elven som gir mer blader og næring. Dette kjenntegnes med  juicy og rikere stil på druene. I øverste parti må vinstokkene lete hardere etter næring og druene er gjerne mer syre og tanninrike enn fra plantene nærmest elven.

Vinene fra Barolo

Vinmarkene til Conteisa. Foto: Produsenten.

Gaja har også vinmarker i Barolo-området. De to mest kjente vinmarkene er Conteisa som ligger i vinmarken Cerequio, mellom La Morra og Barolo. Vinplantene fra deres 6 hektar vinmark er gamle, og i gjennomsnitt 65 år. Vinmarkene til deres 12 hektar Gaja Barolo Sperss ligger i Serralunga og har i gjennomsnitt 55 år gamle vinplanter, de eldste plantene er 70-75 år gamle. En interessant vin er Barolo Dagromis der vinplantene er yngre vinstokker (ca 20-25 år gamle) fra både Sperss og Conteisa. Så her får du druer både fra Serralunga og La Morra som vinifiseres hver for seg i 12 måneder på franske eikefat. Da blandes vinen sammen og får yttterligere 18 månder – nå på store botti. Prisen er også fin – ca 500 kroner i Norge.

Gaja lager også deres «Darmagi» som består i sin helhet av franske druer – med nesten 95% Cabernet Sauvignon, 3% Merlot og 2% Cabernet Franc. Den kanskje litt sære vinen Sito Moresco er en blanding på Nebbiolo, Merlot, Cabernet Sauvignon og fra i år også med en betydelig andel Barbera (25%) Du skal ikke se bort i at dette er barbera-druer som før ble brukt i Cruene deres. Druene vinifiseres separat og modnes på eikefat i 12 måneder.

Vinmarkene til Gaja Barolo Sperss. Foto: Produsenten.

Hvite viner fra Langhe

Gaja har som tidligere nevnt vært innovative og har stødig styrt familiegården inn i framtiden. De hvite vinene fra Italia har i de siste årene fått mer på fokus og kvaliteten har også blitt hevet betraktelig. Gaja er også i teten her med hvite viner fra Langhe-området. Vinene Gaia & Rey og Rossj-Bass er i hovedsak er laget på Chardonnay, mens Alteni di Brassica er laget på Sauvignon Blanc.

Gaia & Rey, vinen som er oppkalt etter datter og bestemor Clotilde Rey har blitt en liten trendsetter og var den første italienske hvitvinen som ble lagret på barriques før lansering. Lagringstiden på eikefatene er ca 6-8 måneder. Druene kommer faktisk fra både Barolo og Barbaresco – fra vinmarker i Serralunga og Treiso som ble plantet i 1989 og 1979. Vinen er frisk med fin syre og mineralske toner, men trenger ofte litt tid til å skinne. Med dagens priser er det dog vanskelig å konkurrere mot både Chardonnay fra både Burgund og California.

Fat i kjelleren til Gaja. Foto: Botti.no

Vi tusler tilbake til landsbyen og inn den grønne porten. Nye entusiaster står utenfor og tar bilder. Sara viser meg en trapp. -Her skal vi ned, sier hun og vi tusler inn i vineriet. Her står både store tradisjonelle botti og barriques, de franske eikefatene. I utgangspunktet bruker Gaja brukte fat i produksjonen, men mellom 15-20% kan være nye fat. Men ingenting er tilfeldig her – når de Østerriske fatene ankom i 2006 tømte de vin i tønnene og lot det være vin der fram til 2009, før fatene ble tatt i bruk til Barbaresco-produksjonen. Dette for at det ikke skulle tilføres ekstra smak av eik i vinene.

Store fat i kjelleren til Gaja. Foto: Botti.no

Vi ser litt på kunsten og hun viser oss en ny trapp. Vi har gått under hele landsbyen og befinner oss nå under slottet her i Barbaresco som Angelo kjøpte for noen år tilbake. Planen var at slottet skulle bli en stor resort. -Vi hadde pusset opp alt og var egentlig klare. Men så forandret Angelo mening og trakk planene. Det er derfor det er toalett over alt her, ler Sara høyt mens vi går inn i et av rommene. Dette var nok planlagt til å være master suite tenker jeg. Og ler. Flere glass er satt opp. Nå skal kjente viner smakes. En god dag som vinskribent dette.

Resorten er gjort om til smaksrom. Foto: Botti.no

Smaksnotater på Gajas prestisje viner som finnes i Norge finner du her.

Smaksnotater

Smaksnotater Gaja – Tilleggsutvalget april 2019

Vil du vite mer om vinene fra Toscana? Det kan du lese her.

Gaja – Toscana

Kategorier: Vingårdsbesøk

0 kommentarer til «Gaja»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte innlegg

Vingårdsbesøk

Alain Voge

Den lille appellasjonen Cornas har historisk sett vært ansett som lille-bror i sammenligning med de mer kjente kommunene Côte-Rotie og Hermitage. Men enkelte vinbønder som Alain Voge har med stor pågangsmot og en posjon stahet Les mer …

Vingårdsbesøk

Domaine Lionnet

Tradisjoner er selve identiteten til innbyggerne til den lille franske landsbyen Cornas og mange av dagens vinmakere følger fortsatt tankene til sine foreldre og besteforeldre, selv bruk av moderne og trendy teknikker kunne ha ført Les mer …

Vingårdsbesøk

Guillaume Gilles

I bratte og delvis utilgjengelige vinmarker i overkant av byen Cornas har vinbøndene slitt og strevet i flere generasjoner for å kunne dyrke sine Syrah-druer. I dag har nye krefter videreført tradisjoner og kunnskapen videre Les mer …