Det å være tro mot sine egne overbevisninger og ikke endre stilen sin for tekkes popularitet kan ikke være lett. Tanken på rask berømmelse og fulle bankkonti må være fristende også for mange vinbønder. Det er derfor varmende å se at klassiske Burlotto. komme  tilbake til hovedscenen. Deres måte å lage vin på gjennom flere generasjoner har nok engang blitt trendy. Her kan du lese historien om fabelaktige Burlotto og Fabio Alessandro. 

Det er stille i den lille landsbyen Verduno som ligger lengst nord av kommunene som produserer Barolo. Noen hunder bjeffer og vekker de søvnige gatene. Et par vinbønder kjører forbi i Fiatene sine i det jeg når fram til den gamle porten til dagens besøk. Det er egentlig lite som minner om at Verduno og den erke-tradisjonelle Barolo-produsenten G.B Burlotto var svært anerkjent en gang i tiden. Burlotto var blant annet hoffleverandør til huset Savoy som hersket over Piemonte på midten av 1800-tallet. Giovan Battista Burlotto fremhevet ikke bare seg selv, men hele landsbyen igjennom sine over 70 år som vinmaker. Han var en av de aller første som tappet vinene sine på flaske og som solgte vinene under eget etikett.  Det var uvanlig til langt ut på den 1900-tallet. Med Giovans bortfall i 1927 begynte nedturen både for Burlotto og kommunen Verduno som i de siste tiårene har hatt betraktelig mindre berømmelse enn de mer kjente produsentene fra kommunene som Monforte d`Alba, Serralunga, Castiglione di Falletto, La Morra og Barolo.

Nydelige Verduno. Foto: Botti.no

I dag er det annerledes og både kommunen og Burlotto opplever en plutselig oppmerksomhet. Hva har skjedd? tenker jeg mens jeg for andre gang på 30 minutter banker på den grønne porten. – Beklager, Fabio er fortsatt forsinket sier gamlemor Mariana Burlotto. – Men vær så snill og bli med så kan du vente i stuen. Det knirker i de gamle massive tredørene og det lett søvndysselige stedet våkner litt opp. En hund bjeffer igjen og fuglene kvitrer mens Mariana går med forsiktige steg går opp et par trappetrinn og inn i familiens bolig. Her finnes ingen luksus eller overdådige møbler. Dette er klassisk Piemonte.

Burlottos skilt gir indikasjoner om en svunnen æra som nå er i ferd med å gjennoppstå. Foto: Botti.no

Gamlemor forbarmer seg over meg mens sønnen og vinmaker Fabio kjører det han kan fra Alba der han har vært på lunsj med en pratesyk japansk importør. I de siste årene har interessen for Burlottos fabelaktige Baroloer eksplodert og det er åpenbart at den gamle familien ikke har logistikken for å håndtere denne nye situasjonen. Alle vil ha en bit av Fabio. Hvordan får han dette til?

Lite av fasaden forteller at noen av Piemontes mest ettertraktede viner lages på innsiden. Foto: Botti.no

Flere minutter senere står vi i sola inne på gårdsplassen. Fabio tørker litt svette fra hodet. Det er mye press på mannen nå, men han oppleves å ta den nye rocke-stjerne imaget med knusende ro. Jordnær og kunnskapsrik som få kan fortelle om grunnene til suksessen de nå opplever. – Det er flere grunner til det. Jeg håper vi har økt kvaliteten på vinene fordi vi hver dag prøver å være bedre og gi oppmerksomhet til alle detaljene. Vi ser framover og prøver å eksprimentere. Men stilen er lik det mine foreldre og mine besteforeldre gjorde. Han gir et godt eksempel. – I dag er det veldig trendy med helklase-fermentering. I Burgund, Piemonte, ja over alt. Min bestefar laget Barolo med kun hele klaser fram til 1967 og med helklaser i enkeltvimarksvinene Monvigliero og Cannubi fra 1982. Så.. Han venter. Leter litt med ordene. Puster litt. Tiden hjelper ikke og ordene forblir fraværende. Fabio slår bare armene ut før han fortsetter med neste grunn til den økte populæriteten.

Verdunos nye rockestjerne Fabio Alessandro. Foto: Botti.no

– Den andre grunnen er at verden har endret litt smak. Han stopper litt opp og ser mot sola. – Ja, i hvertfall de siste 20 årene. Markedet, spesielt det amerikanske ville ha konsentrerte viner og mye eik. Det var vel en grunn at vi ikke var så – Fabio leter litt med ordene igjen. – ja, så populære. Burlotto var nok kjent for å være old-fashioned, ler han litt tørt. I dag opplever Fabio markedet litt annerledes og vin-entusiastene ser mer etter det autentiske i form av mer elegante og delikate viner. Han opplever også at vin-entusiastene forstår Piemonte og Barolo på en helt annen måte enn før. – Historisk sett har Verduno alltid vært eleganse og finesse, sier Fabio. Her får du herlig parfyme og høy kvalitettanninene, i motsetning til vinene fra for eksempel Serralunga der du får mer kraft og struktur. Mer body, fortsetter han mens albuene skyter ut og kroppen til Fabio senker seg for å understreke det han mener.

Det er ikke mange produsenter i Verduno, men Baroloene herfra er ofte elegante og delikate i uttrykket. Foto: Botti.no

Vi tusler litt rundt på eiendommen. Produksjonen foregår både over bakken og i kjelleren og Fabio vedgår at han ikke har den plassen han trenger. Toltalproduksjonen er på totalt 90 000 flasker fordelt på viner på Dolcetto, Barbera, Pelavarga og Nebbiolo-druer som kommer fra 16 hektar vinmark, der mesteparten av vinplantene ligger i markene rundt Verduno. Fabio leier også en vinmark i den mindre kjente kommunen Roddi. I tillegg har Burlotto har eid vinmark i den svært anerkjente Cannubi-marken i over tre generasjoner. – Det var min bestefar som kjøpte marken på begynnelsen av 1900-tallet. Det var krise i Barolo og mye snakk om at området skulle reduseres. Min bestefar kastet seg derfor rundt og kjøpte mark i Cannubi. Men heldigvis lever vi i et demokrati, og området ble ikke redusert. Men jeg er veldig glad for at han kjøpte mark der. Det er mange berømte vinmarker som Vigna Rionda, Rocche, Brunate, Lazzarito og Bussia, men Cannubi er marken med mest historie og prestisje. Barolo er nesten født der, sier Fabio og smiler.

Flotte vinmarker ligger rundt Verduno. Foto: Botti.no

Selv med parseller i den berømte marken er det nok de lokale vinmmarkene rundt Verduno som Burlotto er mest kjent for. Fabio lager i dag verdens beste vin på den mindre kjente piemonte-druen Pelavarga som skriker lettdrikkelig eleganse og Burlottos Barolo med druer fra Monvigliero er uomtvistelig vinen som virkelig viser landsbyens raffinement og eleganse med et aromabilde av fantastiske roser og herlige nerverike røde bær som forbløffer og sjarmerer årgang etter årgang.

Fabio viser de gamle fatene som står i delen over bakken mens han forteller videre. I Barolo Monvigliero bruker vi 100% hele klaser og maserasjonstiden er ekstremt lang. Faktisk hele to måneder sier Fabio og forteller at Barolo Cannubi og Barolo Aclivi har i gjennomsnitt tre ukers maserasjonstid. – Ikke like lang tid som i Monvigliero, men fortsatt en klassisk vei, sier Fabio mens han peker på fat som i første øyekast ligner på de klassiske slavonske eikefatene (botti). Det er «Tine», sier Fabio og forteller at gamle trefatene brukes under fermentering og er runde. – De er åpne på toppen forteller Fabio mens hundene bjeffer igjen. Nøkternt forteller Fabio at fatene har blitt trendy igjen. – For 20-30 år siden var det bare vår kjeller og «Beppe» Rinaldi som jobbet med Tine. (Legendariske Guiseppe «Beppe» Rinaldi døde dessverre i 2018).

«Tine» med åpen topp. Foto: Botti.no

Vi tusler ned i kjelleren. Lang og smal. – Det hjelper på luftfuktigheten og temperaturen, sier Fabio og røper hans evne til å lese tanker og tanken på temperatur bringer oss i samtale om klimaendringene i Piemonte. Fabio mener at endringene i temperaturene har vært positiv for området. – se på 60, 70 og 80-tallet. Da hadde vi tre gode årganger på et tiår, resten av årgangene var dårlige. Nå – Motsatt, sier vi i kor og begge ler. Men Fabio tror vinbøndene har lært mye på veien de siste tiårene. 2014-årgangen – han ler igjen før han fortsetter – tror jeg for 40 år siden hadde vært «shit – a disaster». Men idag med kunnskapen og den tiden vi bruker i vinmarkene med grønn høsting og nøye selektering så ble vinene i 2014 veldig bra, sier Fabio.

Han synes at det er greit med litt forskjellige årganger. – Vi i Piemonte elsker viner med høyere syre og stramme tanniner som for eksempel 2006 og 1996. Men for den normale Barolo-drikker er kanskje varmere årganger som 2007 og 2011 bedre med raskere glede. Og vin bør ærlig talt kunne drikkes. Jeg mener at når en Barolo er for tanninrik og aggressiv dør den på veien. Så harmoni og balanse er veldig viktig. Det gir oss mulighet til å nyte vin.

Burlotto lager kanskje verdens beste vin på Pelaverga-druen. Foto: Botti.no

Han røper også at opplever 2015-årgangen som litt ujevn og sammenligner den med 2009. Jeg synes 2015 er bedre enn 2009, men de er i samme familie. Men jeg var veldig fornøyd med våre viner i begge årene jeg, sier Fabio og viser at han ikke er redd for litt varme eller ujevne vekstsesonger lengre.

Vi snakker videre om prisene. Fabio erkjenner at han ikke har vin nok til å dekke etterspørselen, allikevel oppleves prisene på Burlottos viner som senasjonelle gode opp mot kvaliteten. «Si», sier Fabio. – Det neste problemet i verden av viner er at folk ikke har råd til å kjøpe kjente viner. Spekulasjoner er noe jeg vil unngå. Jeg vil ha gode priser på vinene våre fordi jeg vil at folk skal nyte vinene mine. En flaske vin er for å åpne, nyte og drikke sammen med andre. Jeg vil ikke at våre viner skal bli for dyre, stadfester han med å heve stemmen litt.

Burlotto. Foto: Botti.no

Vi smaker på Fabios flotte viner og går ut til solen som fortsatt skinner praktfullt over den lille søvnige landsbyen. Klokken har tikket langt over tiltenkt tid og neste avtale venter utålmodig. «Sånn er det å møte nye rockestjerner», tenker jeg og hilser hjertelig farvel med Fabio. «Ekstremt jordnær rockestjerne da», tenker jeg videre før jeg tusler ned landsby-gatene mens hundene bjeffer litt ekstra farvel.

Smaksnotater

Smaksnotater – Burlotto

Kategorier: Vingårdsbesøk

1 kommentar til «Burlotto»

Sverre · 29. juni 2019 17:52

En veldig artig og god artikkel, Bratteland! Jeg bestilte sporenstreks noen flasker på vinmonopolet app, men dessverre var Pelavergaen utsolgt. Kanskje ikke så rart med den omtalen…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte innlegg

Vingårdsbesøk

Alain Voge

Den lille appellasjonen Cornas har historisk sett vært ansett som lille-bror i sammenligning med de mer kjente kommunene Côte-Rotie og Hermitage. Men enkelte vinbønder som Alain Voge har med stor pågangsmot og en posjon stahet Les mer …

Vingårdsbesøk

Domaine Lionnet

Tradisjoner er selve identiteten til innbyggerne til den lille franske landsbyen Cornas og mange av dagens vinmakere følger fortsatt tankene til sine foreldre og besteforeldre, selv bruk av moderne og trendy teknikker kunne ha ført Les mer …

Vingårdsbesøk

Guillaume Gilles

I bratte og delvis utilgjengelige vinmarker i overkant av byen Cornas har vinbøndene slitt og strevet i flere generasjoner for å kunne dyrke sine Syrah-druer. I dag har nye krefter videreført tradisjoner og kunnskapen videre Les mer …