Kan det være mulig å skape en suksessfull vingård i Piemonte når en startet så sent som på begynnnelsen av 2000-tallet? Ja, vinene fra Amalia i Monforte d´alba er nå på det norske markedet og leverer fine piemonte-viner til tidlige høstkvelder.
Vinmark ligger fint plantet rundt gården. Foto: Eget.
Jeg overnattet hos Amalia Cascina in Langa for et par år siden, en vingård som ligger fint til på sørsiden av Monforte dalba. Gården ligger en kort gåtur igjennom vinrankene til en av områdets bedre restauranter, Trattoria Della Posta. Fram til 2000-tallet var stedet et mindre gårdsbruk, men etter at Luigi Antonio Boffa og kona Maria Angela Brosio kjøpte den gamle gården i 2003 har de oppnådd nye høyder. Gården inneholder et godt bed & breakfast alternativ og ikke minst har de nå et relativt nytt og flott vineri i kjelleren.
Boffa og kona kjøpte samtidig med overtakelsen av eiendommen over 10 hektar med vinmark i Monforte-området. 3 hektar vinmark ligger omkranset rundt gården deres i Sant` Anna med hovedsak vinplanter av Dolcetto og en mindre plott med Barbara-druer. Jordsmonnet er av både leire og kalkstein. Begge druene håndplukkes og har en maserasjonstid på 6-8 dager og gjennomgår maloaktisk gjæring. Vinen på Dolcetto lagres på ståltanker i åtte måneder før tapping og salg, mens barbera d alba vinen deres lagres på franske Barriques og Tonneau i seks måneder før flasking. Når det gjelder deres Barbera Superiore kommer druene fra 0,5 hektar vinmark rundt gården samt fra vinmarken Montagliarotto og inneholder de beste druene for hver årgang. Vinen gjennomgår den samme prosessen i kjelleren som deres standard barbera, men lagringen skjer lengre, med hele 18 måneder fatlagring. Vinmarken ved gården deres er vestvendt med en del vind over markene.
I tillegg har de 7 hektar vinmark i Montagliarotto, derav 1 parsell med Barbera og 2 parseller til deres Langhe Nebbiolo vin som lagres på ståltank i åtte måneder. Deres standard Barolo kommer med druer fra Fantino-vinmarken i Bussia, en vinmark som ligger sør-vest og har jordsmonn med høy prosent av sand. I tillegg dyrker de den grønne druen Rossese som gir liv til deres Langhe Rossese Bianco DOC.
Deres indrefilet er 1 hektar vinmark i «Le Coste» som ligger øst – sør/østvendt i Monforte. Jordsmonnet er preget av mergel og er rik på kalk. Vinplantene har nå rukket å bli 20 år og vil nok gi enda mer konsentrasjon til vinene i årene som kommer. Jeg mener å huske at de laget ca 1000-1500 flasker av denne baroloen. Druene håndplukkes og maserasjonsprosessen tar i mellom 20 -30 dager. Vinene lagres i den franske utgaven av botti – «Allier», en stor tønne som rommer 2600 liter vin som er laget på fransk eik. Deres Le Coste lagres i 2 1/2 år før flaketapping og ytterligere flaskelagring i seks måneder.
Flott utsikt fra Amalia. Foto: Eget
Idag er det sønnen Paolo Boffa som er vinmaker, og det praktiseres organisk produksjon med respekt for naturen og vinmarken. Det foregår også et forsiktig arbeid i kjelleren for å påvirke vinene minst mulig. I hele underetasjen av gården er det bygd et vineri helt fra bunnen av og renoveringsarbeidet må åpenbart har kostet millioner av kroner med toppmoderne fasiliteter med ståltanker, større franske eikefat som Allier (2600 liter), Tonneau (gjerne rundt 900 liter) og barriques (225 liter) . Familiens kunst preger kjelleren, med flotte verk spredt rundt i kjelleren. Et eget smaksrom gjør det også mulig å invitere en større del gjester, for eksempel ved et bryllup eller et større arrangement.
Smaksnotater
Amalia Barolo Le Monforte 2010 – Desverre utgått, men finnes i 2012-årgangen til 580 kroner.
Dyp kraftig rubinrød farge med fyldig aromaer som kommer opp fra glasset. Tettpakkede bringebær, vanilje, lær og trøffel. Seriøsitet dette. Vinen har har medium til høy kropp og kraftig tanninstruktur, her må en på med tannbeskytterne. Men vinen har en god konsentrasjon av lekne røde kirsebær, bringebær og lett lakris. Fortsatt meget ung og framstår som litt hard enda. En god vin. 91 poeng.
Amalia Barbara di Alba Superiore 2013 – Bestillingsutvalget – 295 kroner
Fin intensitet på nese med mørkere røde bær, krydder og litt trevirke. God konsentrasjon! Sånn skal seriøse Barbara være! Fint integrerte tanniner og syre, en barbera som ikke føles for bløt eller av varme bær, med presise røde bær, urter, trevirke og litt røyk på en fin middels utgang. En stor overraskelse! Passer til lam, lyst kjøtt og sommersesongens siste grillretter av storfe. 90 poeng.
Amalia Barbera di Alba 2013 – Bestillingsutvalget – 225 kroner
En barbera som har en del av samme kvalitetene som storebror Superiore, men egentlig bare mindre av alt. Litt midre konsentrasjon, og enklere frukt. Ingen fatlagring, som gir svar på spørsmålet hvorfor den mangler litt kompleksitet. Så ganske typeriktig og lett gjenkjennelig barbera dette. Til enkle pasta og pizza-retter. 86 poeng.
Amalia Dolcetto – Bestillingsuvalget – 210 kroner
Frisk på nese med rød bær og litt urter. Enkel, ukomplisert med typeriktig Dolcetto med litt modne kirsebær og lakrisinslag. Enkel utgang. Fin frisk sommervin til enkle pizza og pasta-retter. For dyr vs kvalitet. 84 poeng.
Deres standard Barolo finnes også i 2011-årgangen til 379 kroner. I tillegg er det kommet en hvit Chardonnay fra Amalia som er priset til kroner 249,- Jeg har ikke forsøkt denne årgangen.
Konklusjon: Amalia er en liten produsent, men som har vinmarker som gir druer med god fruktkonsentrasjon og de lager typeriktige viner. Det mangler litt konsentrasjon i vinene og kanskje vil enda eldre vinstokker til Barolo-vinene og mer erfaring i kjelleren gjøre at vinene får ytterligere kvalitetsøkning i femtiden. Men det er gøy å se at kvaliteten er blitt anerkjent på få år og at en importør har hentet vinene til Norge. Dessverre er konkurransen stor i dette Italia-segmentet. Det er nok få i Norge som kjøper Dolcetto til over 200 kroner. Prisene på Barbera og Barolo er også priset i et segment med stor konkurranse, som kan gjøre salget litt vanskelig i Norge. Men, vinene er gode de!
