Montalcino-området fikk prøvd seg igjen i 2012 med vær som kan betegnes som ekstremt og årgangen kunne ha tippet begge veier. Heldigvis gikk det rett vei – mot toppen for noen av områdets ypperste elite!
2012 begynte faktisk med en ganske så varm januar, som forvandlet seg til en kald februar med snøbyger. Mars tok med seg mer frost som varte og rakk utover våren, og som kunne ha medført startproblemer for regionens store stolhet, Brunello-vinene. Men som en ofte ser – selv med startproblemer og kjølige vintre, kan årgangene komme på rett kjøl igjen når sommeren ankommer. Men fra mai 2012 kom varmen med alt det kunne tilby og litt til. Spørsmålet som vinbøndene måtte stille seg tidlig var om dette bli nok en varm og litt vel moden årgang med for rike viner?
Inn i Juni og Juli fortsatte varmen ubønnhørlig, med verken små eller store regnskyll, og både vinplanter og produsentene følte nok stresset når august banket på døren. Druene var små av vekst, på grunn av den lite tilførsel av vann. Spesielt vinmarkene sør for Montalcino, som ligger litt lavere i terrenget, kan bli litt varmere enn vinmarkene på de andre sidene. Heldigvis kom det noe regnskyll inn i den varme august i hele området som dempet presset litt.
Friske druer hos Casanova di Neri
Kunne årgangen komme i mål? Ja, heldigvis. Starten på September var perfekt! Passe kjølig og med fine diskret regnskyll utover de første dagene som halp druene til å bli perfekt modne med rik farge og med relativt tykk skinn. Druene hadde heller ikke hatt for mye nedbør og vær som gjorde de utsatt for råte, og druene framstod ved innhøsting som meget friske, med rikt sukkerinnhold og syre. De ulike produsentene høstet druene noe ulikt utover september og oktober. Som nevnt er det noe varmere sør for Montalcino, som gjerne medfører litt tidlig innhøsting. Biondi Santi begynte innhøstingen 10 september, mens Di Neri familien (Casanova de Neri) startet 18 september med å plukke druene til deres sørlige vinmark «Tenuta Nuova». Litt lengre nord-øst, startet ikke familien innhøstingen av druene fra vinmarken «Cerralto» før det hadde gått 9-10 dager inn i oktober.
Fin slak helling på vinmarkene hos Poggio Sotto
Så – hvordan er egentlig 2012-årgangen? Av det som er smakt så langt av Brunello fra 2012 framstår årgangen som meget god i kvalitet med viner som virker konsentrerte, med flott modning, og med viner i fin balanse. Vinene er absolutt lagringsdyktige, men framstår allerede som de vil drikke meget godt innen de neste 7-15 årene. I sammenligning med 2010-årgangen, synes jeg 2012 mangler den bittelille ekstra nerven, den fabelaktige strukturen og den dype fruktkonsentrasjonen som 10´årgangen leverte i mange viner dette året.
Jeg er absolutt fan av 2012-årgangen, og kommer til å fylle godt opp i egen private kjeller. Mens jeg vaktsomt ser om jeg finner flere riservaer fra den magiske 2010-årgangen…
Her følger en liten omtale av 2012-årgangen fra 3 av de store produsentene i Montalcino.
Casanova di Neri Brunello di Montacino «tenuta Nuova» 2012
Denne vinen trenger ingen ytterligere presentasjon lengre. Den etablerte vinpressen har lovpriset denne sørliggende vinmarken i flere år nå, men 100`poengere både i 2006 og i 2010. Jordsmonnet er lit mer sandrik og framstår noe steinete. Druene er følgelig håndplukket, og gjennomgår seleksjon både i vinmarken og på vineriet før spontanfermentering. Den endelige fermenteringsprosessen varte i 23 dager og vinen ble lagret i 3 år på stort sett på en mix av nye og gamle barriques.
Vinen er rubinrød, med litt mørkere kjerne. På nesen er den mer vill i karakteren, litt ubalansert frukt av kirsebær og bringebær. Noe stikkende egentlig. Medium++ syre med spisse tanniner. Fin kompleksitet, flere lag av røde og mørke bær, spesielt fremtreden er en syrlig og presise kirsebærtone, samt delikate kryddertoner og mørk sjokolade fra fatene. Konklusjon? Hm, virker litt vill i stilen, og vil sannsynlig vokse seg stor. Men for nå er det vanskelig å komme over 93 poeng.
Biondi Santi Brunello di Montalcino «annata» 2012
Legenden trenger heller ingen presentasjon. Hertugen av Brunello leverer fortsatt elegante og tradisjonelle viner som får en til å bli litt melankolsk når vinene drikkes. Kanskje har flere topprodusenter gått en godt stykke forbi denne gamle traveren, så nå også ganske sjokkerende er solgt til franskmenn – men det er en annet kapittel som jeg vil fortsette på senere.
Vinmarken ligger rundt den herskapelige eiendommen, ca 10 minutter kjøring fra Montalcino by. Vinplantene er ganske unge faktisk, fra 10-25 år gamle. Druene er også her følgelig nøye håndplukket av 30 medarbeidere, druene lagres på 18 forskjellige store «botti» – slavonske eikefat. De utøver «racking», altså potensielt bytter vinen fat opptil 6 ganger under de tre årene vinen lagres på fat, før ca 2 år lagring på flaske i deres kjeller.
Vinen er ganske så rik på duft, med spisse kryddertoner som stikker opp, i forkant av en fin floral tone og litt kjølige jordbær. Ganske så forførende dette. «Baang!» vinen er direkte i munnen, her er det mye vin! Innhold av syre og tanniner er høy, selv om det kamufleres godt med skikkelige saftige rød frukter som kirsebær og jordbær. Frukten danser i flott takt med litt karamell, sjokolade, krydder, og lette minttoner på en lang utgang. Dette er eleganse og struktur altså! Flott vin! 94-95 poeng, med en sannsynligvis enda oppside i årene som kommer.
Poggio Sotto Brunello di montalcino 2012
En viljesterk kar fra nordlige Italia startet sin drøm om å lage fabelaktige Brunelloer så sent som i 1989 fra denne eiendommen, som nå kanskje lager noe av det ypperste av viner fra Montalcino-området. Kun 10 hektar lages, der hovedvinen deres faktisk er deres «Rosso di Montalcino», som utrolig nok ikke er en 2.seleksjon i fra vinmarkene, men rett og slett vin fra de «botti`ene» som ikke når opp i konkurransen til å bli enten deres «Brunello» (kun to store fat) eller det ypperste av det ypperste – deres «riserva». (Kun ET stort fat). Mer om denne vingården kommer i et nytt kapittel senere.
Vimmark(ene) ligger sør i Montalcino, rett nedenfor den flotte eiendommen og strekker seg i fra 200-400 meters høyde. Hadde denne eiendommen ligget i f.eks Piemonte hadde vinmarkene trolig vært forskjellige «cru-er», men ikke her nei. Det er faktisk mulig fra overhøyden på eiendommen og SE at de «forskjellige» vinmarken har ulik jordsmonn. Ganske unikt dette.
Her er det jordsmonn fra blå leire, til litt sandrik, og videre til mineralsk og jernrik jordsmonn. Dette er med å gir en helt spesiell karakter i deres viner. Det praktiseres «green harvest», og nøye seleksjon i vinmarken. Her er det ikke om å gjøre å lage kvantum, men kvalitet. Fermentering varer en god stund, der vinen pumpes over flere ganger. Fatene er ikke temperatur-kontrollert. Vinen filtreres ikke, noe som merkes ved smaking. Her foregår av og til maloaktisk gjæring også i fatene. Brunelloen deres, ca 13 000 flasker hvert år, lagres på store slavonske eikefat i 3 år, og påfølgende 1 år flaskemodning før salg.
Mm, runde, litt varme bær og florale toner kommer forførende, men litt forsiktig opp av glasset – «titttitt, se, her kommer jeg»! Etter litt tid, blir vinen litt mindre sjy, og enda mer fremtredene luktbilde er mulig å hente. Litt krydder er også med på ferden. Tanniner og syre har den nok av – Rund og virkelig kompleks i munnen med mørkere røde bær og plommer, jordlig mineralsk preg, med litt urter og mint på en laaang, tørr og herlig utgang! Flott struktur her også altså». Det er noe med de tradisjonelle og klassiske Brunelloene altså. Dette vil følgelig bli enda bedre med litt tid, men jeg synes den allerede er veldig bra, og balansen er allerede fin – 13,5 % alkohol gjør vinen godt altså. 95-94 poeng.
Kjelleren hos Poggio Sotto
