Domaine d´Angerville har tilnærmet kultstatus her til lands og vinene hans fra toppmarkene i Volnay selges ut stort sett umiddelbart. Det er ikke rart. Dagens eier Guillaume d´Angerville greier på en fremragende måte å vise de ulike vinmarkenes karakter og får fram den skjøre, men strålende frukten i vinene sine. Her kan du lese artikkel om Angerville og smaksnotater på 17-årgangen som nå lanseres i Norge.
Boooooommm. Pause. Boooooommm… Pause… Landsby-klokken i Volnay slår nært, men fjernt nok til at det ikke er lett å gjette retningen av klokkeslagene. Tre par føtter går over gårdsplassen i grus til jordsmonn av kalkstein. Solen står på sitt høyeste og gjør vårdagen ekstra flott. Gradestokken viser allerede to sifre og skyene har gjemt seg bak åsryggen. En sval bris kommer fra nord og rister litt i de litt skjøre vinstokkene som straks begynner knoppskytingen.
Guillaume d´Angerville, eier av Volnays fremste vinhus Domaine d´Angerville er ulastelig kledd i lyseblå skjorte og genser og viser veien for undertegnende og Bottis fotograf. Familien eier i dag ca. 16 hektar med vinmark der 12,5 hektar er Premier Cru vinmarker fra de beste områdene innenfor Volnay. Med dette er Angerville en relativt stor landeier innenfor den lille appellasjonen som kun består av totalt 220 hektar vinmark der over halvparten er Premier Cru marker. Angerville gikk over til biodynamisk landbruk allerede i 2007 og ble sertifisert i 2012. De mest kjente markene er kjent som blant annet Taillpedes, Caillerets, Fremets og ikke minst monopol-vinmarken Clos des Ducs.
Brisen knepper opp en hakk og rister lett i trærne i overkant av marken vi står ved. – Det har vært en fin vår så langt, men vi håper å unngå sen frost. Guillaume peker utover åskanten og vinmarkene. Han legger til: – Jeg må si tanken av frost skaper et nivå av angst vært år. Han ler tørt i det vi er framme ved vinmarken som kneler Vinmonopolets nettbutikk årlig.
Monopol-Vinmarken Clos des Ducs er historisk vinmark og har vært i familien Angervilles eier i over 200 år. Marken ligger rett bak familiens eiendom i Volnay. Guillhaume gir nærmere innsikt. – Når kongen av Frankrike invaderte Pavenes Burgund på 1500-tallet ble det laget en detaljert rapport om hvilke vinmarker som var beslaglagt. Her ble blant Clos des Ducs-marken detaljert beskrevet. Det stod notert at marken lå nord for skråningen og under skoglinjen. Marken var også oppmålt. Guillaume trekker pusten. – 2,51 hektar. Det er akkurat det samme som i dag. Så på 500 år har det ikke forandret seg. Det er magien av Burgund, oppsummerer Guillaume mens han peker oppover den ettertraktede vinmarken.
Clos des Ducs har unik beliggenhet, marken sprer seg ut som en vifteform i en passe bratt skråning. Guillaume forklarer nærmere mens klokken slår igjen. Han løfter hånden for å illustrere. – Markens form er nesten idenstisk; sør-vest som sør-øst. Han snur hånden og fortsetter. – Det gjør vinmarken spesiell. Jordsmonnet er også noe for seg selv med merkbar lysere farge. Det er en spesiell kombinasjon mellom leire og kalkstein og er veldig hvit. Andre steder i Volnay er gjerne jorsdmonnet mørkere. Guillaume peker igjen. – Det er også veldig god drenasje her. Vannet som er til overs ved regn blir tatt opp i reservene og bidrar til å hindre stress i varme perioder.
Småfuglene kvitrer og en traktor høres nære, eller i det fjerne. Det er vanskelig å stedsfeste. Vi går mot den gamle kjelleren til familien Angerville. Selve huset har stått her siden 1703 og er en herskapelig bygning. – Vi snakker litt om klima, generelle utfordringer og arv av kunnskap. – Jeg er bare en liten mann i dette her, ler han. – Jeg håper at jeg kan legge rette til at en ny generasjon kan overta eiendommen i god stand og at jeg kan dele erfaringen videre. Men du vet, i dag må du ta viktige avgjørelser på egen hånd basert på de unike omstendighetene du der og da står ovenfor. Det er ikke alltid det hjelper med erfaring. Da min far døde for over 15 år siden ble min første årgang alene den utfordrende 2003-årgangen. (Red.adm – Kanskje den varmeste noensinne i Burgund). – Da måtte jeg ta noen viktige avgjørelser veldig alene, sier han nesten litt ettertenksom.
Guillaume opplever at hver årgang i de siste årene har vært ulike. – Årgangene minner deg om ting ting du har sett i fortiden, så er de ikke like allikevel. Det er som du får ditt første barn og du tror du kan alt om barn og barneoppdragelse. Så får du barn nummer to, som viser seg å ikke være i nærheten av den første. Hahaha. Tre par føtter ler samtidig og det nikkes bekreftende til Guillaume. – Men de ulike årgangene gjør jobben utfordrende og interessant, så jeg klager ikke. Å få lov til å holde på med dette er et stort privilegium oppsummerer han ydmykt, i det vi går ned inn døren til tempererte smaksrommet.
De fleste vinene er akkurat tappet på flaske, mens Clos des Ducs fortsatt har noen uker igjen i de franske fatene . Premier Cru vinene modnes i mellom 16-18 måneder. Andel nye fat har stort sett vært lik de siste årtidene. – Min far, som ikke var veldig glad i nye fat, brukte vel ca. 25% nye, mens jeg har redusert til mer eller mindre i underkant av 20%. Det gamle rommet gir god gjenklang og Angervilles ulike enkeltvinmarker står representert på bordet. Vinene helles. Tastaturet går flittig. Vinene ulike karakter skinner igjennom. – Det jeg vil fremheve i vinene er renhet og friskhet. Det er det jeg vil få fram. Jeg vil vise fram Volnay og skjørheten – dens underliggende kraft. Det er Volnay – sier Guillhaume med snert i stemmen.
Guillaume gir et eksempel. – Clos des Angels ligger i begynnelsen av bakken, marken er ikke ikke veldig skråstilt. Her er det mye jordsmonn som med tiden har kommet ned fra fra lengre opp i bakken. Vinene har ikke mye struktur, men tar det igjen med eleganse. Fremiets derimot. Marken ligger i overkant av Clos des Angels, i dag bare skilt av en vei. Mye av jordsmonnet har trukket ned til des Angels. – Svoosh, sier Guillaume mens han igjen bruker hendene til å understreke poenget sitt. Så her er øvre del av jordsmonnet bare 50 centimeter. Så er det rett på «moder-rocks!» utbryter han, nesten med litt gjenklang i rommet. – Det gjør munnfølelsen mye mer mineralsk. Nesten som saltvann i munnen! Han ler og konkluderer: – Så, de to vinmarkene som nesten ligger opp på hverandre er allikevel å betrakte som «Ying og Yang» ler han.
Vinene smakes og vitner om at 2017 blir et godt år for både Angerville og generelt Burgund. – Det var endelig godt å få en årgang uten store utfordringer sier han og forteller at siste årgang uten de største værmessige utfordringene var tilbake til den varme 2009-årangen. Vinene i 2017-årgangen viser frisk frukt og med god karakter. Selv om vinene ble plukkket tidlig, oppleves ikke vinene som spesielt varme eller svære og årgangen kan konkluderes som en god årgang.
Når det gjelder vinene til Angerville er det spesielt å trekke fram Clos des Ducs som virkelig er en magisk vin i 2017-årgangen. Nydelig frukt, struktur og balanse skinner hele veien igjennom. Dette er en relativt tilgjengelig Ducs, men kan også sedvanlig lagres lenge i kjelleren. Champans er som vanlig litt stram som ung, men det lover etter noen års flaskemondning.
Vi tusler ut i bakgården der solen fortsatt skinner og småfuglene kvitrer. Det er ikke rart at norske vin-entusiaster har trukket vinene fra D`Angerville tett til sitt bryst tenker jeg mens vi tar adjø med Guillaume.
Smaksnotater