«In Pursuit of Balance» – av Rune Wasshaug
Gavin Chanin er en av de raskest stigende stjernene i den amerikanske vinbransjen. På tross av sin relativt unge alder, han er bare 33 år, har han allerede et imponerende antall årganger under beltet. Men at han skulle bli vinmaker lå absolutt ikke i kortene, det var kunstmaling han helst ville drive med. Gavin var nylig i Oslo, og vi fikk tatt en liten prat med ham og smakt flere av vinene som er tilgjengelige på Vinmonopolet.
Etter high school var Gavin veldig usikker på hva han skulle finne på, men siden han likte å male falt valget til slutt på kunststudier på UCLA. Men Gavin var en eventyrlysten fyr, så før han gikk i gang med studiene var det en ting han hadde lyst til å gjøre – å haike fra California til Alaska for å delta på sommerfisket etter laks. Dette syntes imidlertid ikke moren hans noe særlig om. «Hun nektet meg ikke akkurat å dra, men hun var redd det skulle skje meg noe så hun foreslo at jeg burde få meg sommerjobb på en vingård i stedet» forteller Gavin. Tilfeldigvis hadde Gavins far jobbet litt for vinmakeren Jim Clenenden, og slik endte Gavin opp som læregutt – eller «cellar rat» som de også kalles – hos den legendariske innehaveren av Au Bon Climat. «Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette var min greie» fortsetter Gavin. «Jeg jobbet så mye jeg kunne, både hos Jim og hans kompis Bob Lindquist på Qupe Vineyards. Som yngstemann ble det mye oppvask på meg, men jeg fikk også delta i samtlige sider av vinmakingen, både i vinmarken og i kjelleren.»
Gavin Chanin – Ny stjerne fra California. Foto: Produsenten
Sommeren 2006, etter at 2. året på UCLA var unnagjort, ble kunststudiene satt på pause og Gavin dro ut i verden for å skaffe seg bredere erfaring. Turen gikk først til Sør-Afrika og deretter til New Zealand, før han avsluttet sabbatsåret med et lengre opphold i Burgund og Italia. Tilbake i California sommeren 2007 følte han seg tilstrekkelig utlært til å etablere sin egen virksomhet, og Chanin Wine Company var et faktum. Han hadde ikke mye penger, og druer var både dyre og vanskelige å få tak i på den tiden. Dette gjaldt særlig Pinot Noir, som ble ettertrykkelig hausset opp av kult-klassikeren Sideways (2004), og som dermed var sterkt etterspurt. Men det han manglet av finanser tok han igjen med pågangsmot, og han klarte til slutt – etter nærmere to års masing – å overtale Bien Nacido til å selge noen druer til ham. «De var vel så lei av maset mitt at de solgte for å få fred» fleiper han, men det er liten tvil om at eierne av Bien Nacido så Gavins talent – for de selger ikke til hvemsomhelst. Og så er det vel ikke utenkelig at Gavins læremestre la inn et godt ord for ham, da både ABC og Qupe hadde lagd vin fra denne marken i årevis. Parallelt med produksjon av vin fra Bien Nacido fortsatte jakten på frukt fra andre vinmarker, og etter nærmere 5 år lyktes han endelig med å få til en avtale med Sanford & Benedict. Senere har han laget vin fra flere marker, han har bl.a. vært innom Duvarita, La Rinconada, Zotovich og Rita’s Crown, men per i dag består porteføljen av vin fra Los Alamos og Schock (ny i 2017) i tillegg til nevnte Bien Nacido og Sanford & Benedict – alt på Pinot Noir og Chardonnay.
Bien Nacido. Foto: Produsenten.
Gavins vinmakerfilosofi er relativt enkel: hver vinmarks egenart skal komme til uttrykk i det ferdige produktet. Dette betyr at han ikke blander druer fra ulike marker, og vinmakerens hånd skal være så lite merkbar som mulig. Målet er rene, elegante og lav-alkoholiske viner med tydelig terroir-preg. Tilbake i 2008-2009, i en tid da både produsenter, kritikere og konsumenter favoriserte store, rike viner med høy alkohol, ble han sett på som lettere gal da han satte i gang innhøstingen lenge før alle andre, gjerne opptil 2 uker tidligere enn nestemann. Men dette var nødvendig for å oppnå det han ønsket, og ettersom vinene hans ble svært godt mottatt av både kritikere og publikum, har han med tiden opplevd at andre produsenter har kommet etter og startet innhøstingen stadig tidligere. «Der jeg i begynnelsen var førstemann til å høste, med de ulemper det medfører, er jeg nå heller midt i» forteller han. «Og dette forundrer meg litt, siden skepsisen var så stor i begynnelsen.»
Chanin ønsker at vinene hans er rene, elegante og lav-alkoholiske viner med tydelig terroir-preg. Foto: Produsenten.
Gavin liker å bruke litt helklase da det gir ekstra kompleksitet til vinen, men i motsetning til andre er han ikke så veldig opptatt av fargen på stilkene – «de kan like godt være grønne» sier han. Andelen helklase varierer med vinmark og årgang, og kan være fra 10% opp til 60%. Målet er uansett at det ikke skal være for merkbart, ingen skal kunne smake vinen og slå fast at dette er en «whole cluster wine.» Bruken av eik er beskjeden, som regel blir mindre enn 20% av vinen lagret på nye eikefat. Lagringstid er forøvrig en annen nøkkel, vinene ligger gjerne opptil 15 måneder på fat før de tappes på flaske, og i denne tiden får de stort sett ligge i fred. Gavin opplever at det skjer mye i løpet av denne tiden, men det kan han ikke kontrollere. «På et tidspunkt må du bare overlate vinen til seg selv og stole på at den klarer seg.»
Stenene holder på varmen og bidrar til god modning av Pinot Noir-druene. Foto: Produsenten.
I tillegg til å lage viner i sitt eget navn, startet Gavin opp prosjektet Lutum Wines i 2011 i samarbeid med den søkkrike forretningsmannen og investoren Bill Price, som med sine eierinteresser i bl.a. vinmarkene Durell og Gap’s Crown samt produsentene Kistler og Three Sticks utvilsomt er en bra mann å ha med på laget. Gavin leverte flere strålende viner under Lutum-navnet, bl.a. Durell Vineyard Pinot Noir 2016 som gikk til topps i «Judgement of Oslo» i februar 2019 (les mer om det her), men samarbeidet med Price tok dessverre nylig slutt og Lutum har opphørt å eksistere. Bakgrunnen for bruddet vil han helst ikke snakke om. «Jeg er stor nok til å klare meg på egenhånd, og nå kan jeg ha fullt fokus på mitt eget selskap. Jeg velger å se framover» sier han.
«På et tidspunkt må du bare overlate vinen til seg selv og stole på at den klarer seg» sier Gavin Chanin. Foto: Produsenten.
Og når det gjelder framtiden, hva ser Gavin for seg? «Dagens produksjon er på ca 40.000 flasker, og det er akkurat passe. Om jeg skal utvide må jeg ansette flere folk. Og folk er – du vet – ikke alltid så enkle» svarer han. Men han bruker fortsatt mye tid på å lete etter gode vinmarker, så noe nytt vil nok komme. Det som er helt sikkert er at han må tilbake til atelieret og male mer. For det er hans egne malerier som pryder flaskene, og nå har han faktisk brukt opp alle han hadde. Og da er det er ikke bare å smøre sammen noe nytt, neida, det males i storformat på lerret som er flere meter høye og brede, før de krympes ned til etikettstørrelse. «Jeg maler med armen, ikke med hånda. Jeg kan ikke male smått» sier han, og ser litt rådvill ut. For han vet altså ikke helt hvordan han skal rekke over alt. Vinene hans er sterkt etterspurt, mer enn halve produksjonen eksporteres, og fra i år er faktisk Norge hans største marked utenfor USA. Slikt tar tid å følge opp, og selv om han liker å reise og treffe kundene, så mistenker jeg at han nok helst vil være hjemme i solfylte California og passe på druene og vinene sine.
Gavin Chanin i vinmarkene – Der han helst vil være. Foto: Produsenten.
Smaksnotater
