Greywacke

Kevin Judd! Den eksentriske vinmakeren og vinfotografen står i rommet – man merker en helt spesiell aura rundt mannen. Det er få vinmakere som har satt et land og en region fra den nye verden på kartet som denne karen. Kanskje har Max Schubert betydd mer for Australia og Penfolds, men ikke langt bak kommer Hr.Judd med hans høye status som vinmaker i New Zealand og vinregionen  Marlborough.

«Lofoten? Once again,» Sier Judd. «Looofoottten?» Prøver han igjen. «YES», svarer jeg. Han vil gjerne dra nordover i Norge, men vil vente til vinterstid. «Nordlyset», sier Judd. Han er kanskje en av verdens dyktigste vinfotografer og liker å besøke plasser med spesielle egenskaper. Judd og hans kone Kimberley er i Oslo denne sommerkvelden for å fortelle om sitt eget prosjekt – «Greywacke» – Navnet er tatt etter en spesiell rullestein som er å finne i jorda ved vinmarkene i Marlborough, som ligger nord på den sydligste av de to hovedøyene New Zealand består av. «Faktisk», sier Judd – «Det er en liten øy helt i sørenden også, så New Zealand  består egentlig av tre øyer – eventuelt fire, hvis du medberegner Australia», sier Judd til latter i salen. Han forteller videre at han forsøkte den vitsen under «Winespectator top 100» i USA, til absolutt stillhet. Vår sal ler igjen. Judd har tatt med seg en «Greywacke» og sender den rundt. «Vær varsomme», sier han. «En franskmann slikket på stenen i sommer, han ville kjenne hvordan en «Greywacke» smakte». Herremannen som har stenen i hånden sender den raskt videre.

Judds historie er allerede godt kjent for de vininteresserte. Han ble født i Storbrittania, men flyttet til Australia da han var 9 år. Etter vinutdannelsen og et forglemmelig opphold hos en vinprodusent i Australia fikk han seg jobb i New Zealand, og tenkte å bo der ca 3 år før han flyttet tilbake. Han ble værende. Judd var med fra dag 1 på oppstarten av ikonvinen Cloudy Bay, og etter 25 år som deres vinmaker  følte han behovet for å starte noe selv. Han hadde også akkurat fylt 50 år og mente at dagen hadde kommet. Det var nå blitt de siste år på 2000-tallet, finanskrisen herjet og Judd stod uten vinmarker, produksjonslokale – og penger. «En utfordring», sier Judd og ler mens han ser smilende på kona Kimberley.

Idag reiser Judd og kona jorden rundt i fire, fem måneder i året for promotere vinene deres. Likevel ligger han ikke på latsiden, han følger opp produksjonen og salgsleddet på telefon og mail. Bilder til denne artikkelen ble for eksempel sendt på rekordtid mens Judd var i Skottland denne uken. «Jeg må jo følge opp, dette er 50% av bedriften», sier han og peker på Kimberley og han selv. Hjemme på New Zeland har han ansatt den talentfulle vinmakeren Richard Ellis og en medarbeider til som utgjør de fire fulltidsansatte. Så har han to deltidsansatte hvis det behøves da.

Mange av tilhørere stiller følgelig raskt spørsmål om vinen som virkelig satte New Zealand på kartet, Cloudy Bay. Idag synes en del vinkjennere at Cloudy Bay har blitt litt mer «mainstream» og kjedeligere enn når Judd var vinmaker der. «De lager fortsatt gode viner», Sier Judd selv litt stramt, han har nok ofte fått spørsmålet om å sammenligne de to vinprodusentene. Han tillegger at deres nåværende vinmaker har jobbet under Judd før og at Cloudy Bay er i trygge hender. For å sette litt ord på den forskjellen han nå opplever, sier han: «Under mine 25 år hos Clody Bay hadde jeg et team av vinmakere. Nå har jeg 1. Det vil si at jeg nå kan være selvgod og gjøre det jeg vil. Og lage de viner jeg vil.»

De første sporene etter vinproduksjon i Marlborough er etter skotten David Head som hadde vinmarker her fra 1873. Den store kommersielle driften i området fikk ikke fart på seg før på 70-tallet og har nå ifølge Judd vokst seg til en stor sammenhengende vinmark med 24 000 hektar vinproduksjon og over 130 forskjellige vinprodusenter. «Det er egentlig ganske synd», Sier Judd. Han savner litt mangfold, han kunne ha tenkt seg litt mer kornproduksjon og dyr på markene. Vinene herfra har stort sett en behagelig kjølig snitt, kanskje i overkant hva en skulle tro. Når en ser nærmere på breddegrad så ligger faktisk New Zealand på linje med midten av Italia og Spania og selv om det er mye soltilgang, i gjennomsnitt nestne 7 timer hver dag, er det sjelden over 30 grader. I tillegg er det fin bris fra havet og kjølige netter med normalt opp til 10 grader forskjell fra natt og dag. Dette balanserer sola og varmen godt. Området ligger også fint med tanke på at det ikke skal bli for kaldt. I Marlborough er det også relativt lite regn, men kan ha stort tilgang når det først kommer regn som kan medføre utfordringer med modningen på druene. «Dog, på vestkysten måler de nedbøren i meter, ikke millimeter», sier Judd og ler.

Judd og kona  har nå endelig fått seg egen vinmark, som ligger rett ved huset deres i Omaka Valley som består av 1,8 hektar. Han må raskt innrømme at denne lille plotten kun dekker 1% av behovet hans, «men de eier nå en ihvertfall vinmark», sier han og ler. Resten av druene kjøper han fra gode venner fra Southern Valleys og Central Wairau Plains. Hele 75% av druene han trenger kommer fra hans gamle kollega på Cloudy Bay, Ivan Sutherland og hans familie. Produksjonslokalet leier han av «Dog Point vineyard» som eies av nevnte Sutherland og en annen tidligere kollega fra Cloudy Bay, James Healy. Greywacke lager viner på Chardonnay, Riesling, Pinot Noir, og ikke minst Sauivgnon Blanc og har nå en totalproduksjon på ca 400 000 flasker. De eksporterer faktisk hele 95% av produksjonen ut av landet da etterspørselen er høy. Av Wild Sauvignon lager han 60 000 flasker. Han forteller at Norge faktisk er den neststørste importøren av denne vinen, etter USA. Av Chardonnay-druen lager han ca 25 000 flasker i året.

Tilbake til hans viner på Sauvignon blanc. Judd forteller at han ønsket å laget to versjoner av viner på denne aromatiske druen. Utover Greywacke Sauvignon Blanc lager han kanskje hans mest sjarmerende utgave som kalles «Wild Sauvignon». Sistnevnte vin fermenteres to ganger i eldre eikefat i 11 måneder med 100% villgjør, som gjør vinen enda mer konsentrert og dyp med urter, og litt kalkaktig preg. Kun 10% av fatene er på ny eik. Det er også uvanlig med maloaktisk gjæring (omdannelse av eplesyre til melkesyre) med Sauvignon blanc druen, men Judd gjør dette. Dette bidrar blant annet til å senke syren på vinen.  «Dette lærte vi ikke under vinutdannelsen, for å si det sånn», sier Judd. Det var faktisk nevnte Healy som kom på ideen med villgjør mens de holdt på med Cloudy Bay. Judd mente på den tiden at dette var galskap, men det viste seg at vinene ble fantastiske, så han fortsatte med denne metoden da han startet opp Greywacke. Det er kun 25% av produksjonen som går med til deres signaturvin, som han ikke skjuler at han verdsetter mest av vinene han lager.

Den andre utgaven av Sauvignon Blanc som Greywacke og hans lille team lager har 10% villgjær og viser mer frukt i tonene – tropiske toner, sitron og mer mineralsk preg. Han presiserer at druene er stort sett fra samme vinmarker – det ikke noe forskjellig på frukten. Judd liker litt alkohol i vinene sine, vinene framstår som modne og han over mange år arbeidet for at vinene ikke skal oppfattes for «grønne». Judd avslutter foredraget sitt og forteller at han føler at han slapper av mer nå enn han gjorde før. Kona rister på hodet og ser ned. Til latter.

 

Test av viner fra Greywacke

Judd hadde tatt med alle årganger av Wild Sauvignon som er laget fra oppstart i 2009 til siste årgang 2015. Det ble også servert Chardonnay 2013, Pinot Noir 2014 og Riesling Late Harvest 2011. Alle de tre sistnevnte vinene samt Wild Sauvignon 2014 er tilgjengelig igjennom vinmonopolet og importør Fondberg.

Når det gjelder rekken med Wild Sauvignon hadde hver årgang av vinen sin fine spesielle særpreg. Det er åpenbart at gode vinmarker og hans erfaring og lekenhet i kjelleren påvirker vinene. Vinene viser god fylde og kompleksitet, uten at vinene oppleves for eikepreget eller vulgære. Dette er mer Sauvignon Blanc fra Bordeaux, enn Sancerre. Det er også klart at vinene lagrer godt, det viser denne gjennomgangen av alle Sauvignon Wild som er produsert.  Hans Chardonnay er også elegant og flott laget, men det savnes kanskje litt mer karakter i vinen. Når det gjelder den røde er det nok litt overdrevet fatbruk som trenger litt tid til å utvikle seg. Tenker 2-3 år til gjør denne vinen godt. Hans søte Riesling får stående ovasjoner – en flott dessertvin der mange produsenter fra Mosel-dalen vil nikke annerkjennende. Et meget godt kjøp!

 

(MERK jfr lenker til vinmonopolet- all bestilling, kjøp og utlevering skjer fra, av eller hos Vinmonopolet eller deres samarbeidspartnere.)

Test av Greywacke`s viner som finnes på vinmonopolet

 

Greywacke Wild Sauvignon 2014 – Basisutvalget – 240 kroner

Litt sjy på nesen enda, vil trenge litt tid i glasset for å åpne seg, med under ligger det et fint lag med blomster og nøttetoner. Medium syre og intensitet av tropisk frukt, gule blomster, og litt valnøtter. Ikke så ekspressiv frukt, men rund og mer elegant i stilen. Litt steinpreg på en fin utgang. En vin som passer fint til skalldyr og forskjellig type hvit fisk. 91-92 poeng.

 

Greywacke Chardonnay 2013 – Bestillingsutvalget – 300 kroner

100% villgjær i denne også. Vinen har 18 måneder på eikefat og har gjennomgått maloaktisk gjæring. Det fører oss med engang til  et fint smør og nøttepreg på nesen, med litt sjy melonfrukt. Medium syre, med sitrus, melon, litt flint og krydderpreg i midtpartiet. Dette er elegant vin, men mangler litt karakter og er greier ikke å være så  særpreget som sauvignon`en. (Er vel heller ikke meningen til Judd). Flott vin, ikke mye nye verden preg på dette. En flott vin til kveite og annen fet fisk. 91 poeng.

 

Greywacke Late Harvest Riesling 2011 – Bestillingsutvalget – 230 kroner

Høy intensitet, spiss tone som hopper opp og treffer deg. Tar deg egentlig ganske nære Mosel i tankene med engang. Men neida, langt unna – geografisk sett. Herlige presise aromaer av melon, nektar, og lett nøttepreg i nesen. Søt, rundere stil i munnen, med moden herlig aprikos og brioche med en herlig nerve på syren også som balanserer 120 gram restsukker på en flott måte. Meidum+ kompleksitet med fin lang ettersmak. Denne matcher ganske så mange tyske og franske Alsace viner. 120 gram restsukker, som Flott dessertvin, til ost med gèeler på. 92 poeng.

 

Greywacke Pinot Noir 2014 – Bestillingsutvalget – 300 kroner

Mørkere rød kjerne på fargen enn forventet. Rik på nese, med plommepreg, varme bringebær, og søte krydder. Ganske markant i munnen, med mørkere bær, noe overmodne jordbær, plommer og mørkere sjokolade. Litt alkoholstikk på en krydrete utgang. Pen vin nå, men kan utvikle seg enda mer over tid. Til and. 88-89 poeng.

 

Andre viner fra Greywacke som ikke er tilgjengelig på vinmonopolet idag

 

Greywacke Wild Sauvignon Blanc 2015

Neste årgang i Norge av denne vinen. Litt vel intense toner med litt pære, tropisk frukt – en god del melon samt nøtter. Litt gjærpreg nesen som går over når vinen får litt tid i glasset. Rik i stilen, med bitre toner av blodappelsin, litt  grønt urte og krydderpreg, flint, og unge blomster.  Godt utviklingspotensiale på denne. 89 poeng.

 

Greywacke Wild Sauvignon Blanc 2013

Litt rikere toner, nesten sjøaktig, østers og mineralsk. Medium+ syre, konsentrert smak av sitron og lime. Også her litt mineralsk og lett bitter, på en og fin lang utgang. Lagrer fortsatt godt. God vin! 90 poeng.

 

Greywacke Wild Sauvignon Blanc 2012

Denne årgangen var uforholdsmessig kald til å være Marlborough. Litt sjy på nese, generisk gul-grønn frukt. Litt Grapefrukt og blodappelsin på en litt bitter utgang. Mulig en ikke helt optimal  flaske. 86 poeng.

 

Greywacke Wild Sauvignon Blanc 2011

Nydelig moden frukt på nesen som treffer godt.Modne gule epler, krydder, blomster, og mer utviklede toner. Fin nøtte og muskatpreg på en lang avslutning. Oppfatter den litt steinete og mineralsk, men Judd sier dette nok kommer  fra litt sulfat. Mer kompleks enn de yngre årgangene så langt. En fint eksempel på en godt utviklet Greywacke som drikker meget godt nå. Trenger ikke å lagres mye lengre. Strålende vin. 92 poeng.

 

Greywacke Wild Sauvignon Blanc 2010

Medium grønne toner, litt tilbakelent i nesen.  Modne Sitrusfrukter og rundere en stil, har kanskje mistet litt frukt. Litt mer smørpreg  enn de øvrige. Drikk denne gode vinen nå. 89 poeng.

 

Greywacke Wild Sauvignon Blanc 2009

En rikere buquet, kanskje litt varmere stil. Delikate toner av epler og grapefrukt. Moden tropisk frukt og litt brent stein i munnen. Litt lav syre, men egentlig ganske fint harmonisert. Denne er litt søtere enn resten, med opp til 6-7 gram restsukker. 90 poeng.