Gusbourne

– Nå ser vi begynnelsen på en ny æra for engelsk musserende vin. Nå begynner vi å virkelig grave mer i detaljene for hvordan vi best mulig lager musserende vin med høyest mulig kvalitet, forteller Laura Rhys hos Gusbourne i Kent. Det er spennende tider i sør-England. 

 

I spissen

Laura Rhys er global ambassadør for Gusbourne og samarbeider tett med vinmakingsteamet hos Kent-produsenten.

Hun er begeistret for utviklingen i britisk vinproduksjon:

– Det er fantastisk å se hvordan vinindustrien har vokst og utviklet seg over så relativt sett kort tid. Vi ser at vinstilen utvikles og kvaliteten som blir produsert øker for hvert år.

Helt fremme i spissen for engelske kvalitetsprodusenter av musserende vin befinner Kent-baserte Gusbourne seg. Men det har ikke alltid vært slik. Med unntak for produsenten Chapel Down hang Kent, tradisjonelt kjent som «Englands hage» på grunn av sin fruktproduksjon, som vinområde litt etter naboregionen Sussex i å for alvor hive seg på bølgen av musserende vinproduksjon i England som startet på 1990-tallet. Gusbourne var heller ikke tidligst ute med å produsere musserende viner i Kent.

Men så kom en sørafrikaner på banen.

Verdensklasse fra nepeåkeren

Eiendommen Gusbourne er over 600 år gammel og er første gang nevnt i testamentet etter en mann ved navn John de Goosebourne i 1410. Eiendommen ligger i Appledore i Kent, 10 kilometer fra kysten av sørøst-England. Appledore var faktisk en gang i tiden en viktig havn på kysten. Med årene ble området omdannet til et våtmarksområde, og i det 16. århundre ble dette drenert og endte opp som dyrkbar mark.

I 2004 kjøpte den sørafrikanske kirurgen Andrew Weeber eiendommen. Historien skal ha det til at han oppdaget Gusbourne da han var på besøk hos datteren. Weeber hadde vokst opp i Stellenbosch og hadde vært deleier av vinmark i hjemlandet. Han mente eiendommen ville være perfekt for dyrking av vindruer, av Weeber selv litt ironisk beskrevet som en «nepeåker» da den ble kjøpt.

Målet var ikke bare å lage den beste engelske musserende vinen, men også vin i verdensklasse.

Britiske Jon Pollard ble ansatt som vinmarksbestyrer, og det ble plantet chardonnay, pinot noir og pinot meunier. Først ut var fire hektar i vinmarken Cherry Garden. Av det som ble plantet var noe kloner fra Champagne best egnet for musserende viner. De beste plottene ble plantet med kloner fra Burgund som egnet seg både til musserende viner og stilleviner.

– Vi bruker en miks av burgundske kloner og kloner fra Champagne for våre musserende viner. Men vi bruker bare burgundske kloner til våre stilleviner, forklarer Laura Rhys.

Gusbournes første årgang var 2006, som ble lansert i 2010 til mange lovord.

Dagens sjefvinmaker Charlie Holland ble en del av Gusbourne-teamet i 2013. Holland hadde jobbet hos Ridgeview og en rekke produsenter utenlands, blant annet i USA, New Zealand og Frankrike.

Varierte vinmarker

Det blir ofte fremhevet at Champagne og sør-England har sammenfallende jordsmonn ved at områdene er del av samme kalkåre som strekker seg fra Frankrike til de britiske øyer. Men i Gusbournes tilfelle varierer jordsmonnsprofilene mellom ulike vekststeder –  i Kent og West Sussex. Dette gir variasjon i druematerialet. Druene i Sussex plukkes vanligvis 1-2 uker etter innhøstningen i Kent.

– Temperaturen er lik. Så forskjeller i modning, stil og innhøstningstidspunkt har å gjøre med høyde, eksponering og jordsmonn, forklarer Laura Rhys.

Gusbourne benytter kun druer fra egne vinmarker. I dag har produsenten ca. 90 hektar vinmarker. Størsteparten befinner seg i Appledore – totalt 61 hektar sørvendte vinmarker.

– Vinmarkene er lavereliggende – fra cirka havnivå til litt over 40 moh. – og har et tett, rikt leir- og sandholdig jordsmonn. Det tørre været, den lave høyden og det sand- og leirholdige jordsmonnet gjør sammen at vi har baseviner i Kent som er fyldigere, rikere, har mer muskler og vekt, forteller Laura.

Gusbourne har også 32 hektar vinmarker ved Goodwood Estate i West Sussex.

– Vinmarkene i Sussex ligger også i ganske kystnære helninger. De ligger noe høyere enn i Kent. Viktigst er at jordsmonnet er dominert av kalk, flint og leirjord. Det utgjør en stor forskjell når vi snakker om stilen i basevinene herfra kontra fra Kent, forteller Laura.

Jordsmonnet i Sussex gir gjerne baseviner i en lineær, strukturert stil som er elegante, mineraldrevne og friske.

– Når man tenker på forskjellene mellom Kent og Sussex i en bredere forstand, finner man generelt en mer presis syrestruktur i viner fra Sussex. Sussex er karakterisert av litt mer friskhet og syre – og ikke minst; en superelegant sitrusfrukt, sier Laura.

Gunstig klima

Klimaet i Kent og Sussex gjør denne delen av sør-England spesielt egnet for druedyrking og bidrar til en lang vekstsesong her. Det er et solrikt, tørt og relativt mildt mikroklima. Det er også et maritimt mikroklima; nærheten til havet innvirker på været. Sørlig vind som stryker innover særlig Kent fra Den engelske kanal, er varmere enn vinden som treffer de britiske øyer fra Nordsjøen.

Gusbourne, som andre engelske produsenter, er godt hjulpet av klimaendringer. Klimaendringene bringer med seg mer uforutsigbare værmønstre i form av frostperioder og kraftig nedbør, men også høyere temperaturer. Ettersom temperaturene har økt, har det blitt lettere å fremdyrke tilstrekkelig modne druer. I dag oppnår druene et modningsnivå som ikke var mulig for bare 15-20 år siden. Nå har de vinproduserende regionene i sør-England samme gjennomsnittstemperatur og vekstbetingelser som Champagne hadde i perioden 1970-1990.

Likefullt er klimaet fortsatt å anse som relativt kjølig for druedyrking og vinproduksjon. Det lages fortsatt vin i et marginalt klima, noe som gir sitt utslag i lave utbytter i vinmarkene, men også druemateriale med bra konsentrasjon. Dette er åpenbart med på definere vinen som produseres.

–  Det handler om å referere til hvor vinmarkene våre er, hvor vi lager vin. For et fantastisk sted det er å lage vin i England akkurat nå! Selvfølgelig gir marginalt klima oss hodepine innimellom, men det er et så spennende sted å lage vin – å ha den presisjonen i syren, den modningen, å klare å beholde frukten på planten lenger, slik at vi får mer fenolisk modning, mer smaksutvikling og beholder syrestrukturen, forklarer Laura.

Utvikling av vinstil

Siden Gusbourne har vinmarker på ulike vekststeder med ulikt jordsmonn, kan det vanskelig sies at vinene stammer fra ett terroir. Derimot har Gusbourne over år utviklet en vinstil.

Et ankepunkt mot engelske musserende viner er at ferske viner kan være i overkant syrlige og at de doseres høyere enn i Champagne. Engelske musserende viner kan også mangle noe fylde og ha et litt hult midtparti.

Blant engelske musserende viner anses Gusbournes viner for å være blant de noe fyldigere, rikere viner med større innslag av fullmoden frukt. Endel kan tilskrives jordsmonnet i Kent hvor mye av druematerialet er hentet. Vinene er også strukturerte og bærer en friskhet i seg, som kan tilskrives innslaget av baseviner fra Sussex.

Endel av stilen handler også om bevisste valg i vinmakingen. Ettersom Gusbourne har valgt å utelukkende lage årgangsviner, innebærer det noen utfordringer når det skal skapes en konsistent stil. Dette kan styres gjennom sammensetningen av baseviner, bunnfallsmodning og eikebruk.

– I våre 15 vinmarker har vi over 40 forskjellige kloner plantet av de tre druetypene, også i ulike deler av vinmarkene. Det er et lappeteppe. Vi innhøster parsellene separat og vinifiserer alle kloner og parseller separat på ståltanker og fat. Vi ender opp med rundt 300 forskjellige baseviner som kan kombineres når vinene skal blendes, forteller Laura.

Å sette sammen de ulike cuveene er et møysommelig arbeid.

– Charlie, vinmakingsteamet og jeg smaker alle basevinene og vurderer dem etter forhold som smaksprofil, lagringsevne og hvor godt de passer i hver av våre blender, forklarer Laura.

Sammenligner man med flertallet av engelske musserende viner, får Gusbournes viner lenger bunnfallsmodning, noe som tilfører tekstur, kompleksitet og noe rikere smaker. Noe annet som gir mer kompleksitet, er innslaget av fatgjæring. Dette har gradvis blitt økt. Opptil 10 prosent av blendene blir gjæret på eikefat, hvorav en liten andel nye.

Solid kjerne

Kjernen i vinproduksjonen utgjøres av et knippe vellagede musserende årgangscuveer.

Brut Reserve en klassisk engelsk musserende vin som består av en blend av pinot noir, pinot meunier og chardonnay. Den er vanligvis pinotdreven, men i 2019-årgangen er det mest chardonnay i cuvéen.

Det produseres en Blanc de Blancs som er ment å vise frem Gusbournes beste uttrykk for chardonnaydruen.

–  Vår Blanc de Blancs handler om å lage en balansert, elegant, men også presis stil av chardonnay med tydelig retning, forklarer Laura.

Gusbournes Blanc de Noirs er ment å være elegant, men også dypere og mer ekspressiv i stilen.

– Her søker vi laveretonet frukt, vekt og kompleksitet. Det er en skikkelig intensitet her. 2018 var jo en varmere årgang, så denne er rundere og mer moden i uttrykket, forteller Laura.

Produsentens musserende rosé blir i hovedsak laget som de øvrige cuveene, men i denne blir en liten andel fatmodnet rødvin blendet inn før andregangsgjæringen. Dette er en seriøs, vinøs rosé.

– Vår rosé skal uttrykke all rødfruktkarakteren vi kan få til. Den skal ha elementer av en engelsk sommerhage, av jordbær og bringebær. Og rabarbra. Den skal ha et skikkelig grunnelement av frukt. Når den modner blir den rikere og bygger kompleksitet og jordlighet, forklarer Laura.

I enkelte årganger holdes et visst antall flasker av noen cuveer tilbake, med formål at disse skal få utvidet bunnfallsmodning og senere lanseres som Late Disgorged-cuveer. Et eksempel er Brut Reserve Late Disgorged 2013.

– 2013 var en kjøligere årgang, og det gjør vinen perfekt som en late disgorged. Den har mye kompleksitet, men også eleganse. I Storbritannia har vi ikke sett så mange modne musserende viner, siden vi ikke har en back catalogue. Men med utvidet lagringstid på bunnfallet ser vi hva vi er i stand til, sier Laura.

Flotte stilleviner

Gusbourne har fått oppmerksomhet for sine stilleviner, særlig rødvinen på pinot noir. I Norge har vi også fått stifte bekjentskap med hvitvinen Guinevere, samt en flott rosévin.

Ifølge Laura er Gusbourne bevisst hva slags rødvin man ønsker å lage.

– For oss blir pinot noir-viner aldri verken supertette eller veldig rike. Vi ser etter noe elegant, høytonet og fruktig, forklarer hun.

Det er blitt laget rødviner siden 2010. Vinene blir stadig bedre, men produksjonen er liten. Foreløpig gjør årgangsvariasjoner og utbyttesvingninger at det noen år, som i 2021, ikke blir laget rødvin. 2020-årgangen, lansert i fjor, er derimot vellykket, skal vi tro Laura:

– Det er mye rød frukt, stenfrukter, plommer og blå frukt her, men bak dette en røykaktig mineralitet og jordlighet. Den har fullmoden frukt, men er samtidig myk og elegant, ikke for overveldende. Når denne lagres, blir det interessant å se hvordan dette utvikler seg.

Den chardonnaybaserte, fatmodnede hvitvinen Guinevere er en vin Laura er stolt over å fremvise.

– Til denne skiller vi ut spesifikke parseller som har en tendens til å modne annerledes enn resten. Vi går for virkelig lavt utbytte. Når innhøstingen kommer, er gjerne frukt- og smaksprofilen riktig. Denne vinen handler om å vise frem modningsnivå og fruktstiler.

Vinen har et burgundisk touch. Guinevere er gjerne rik og konsentrert fyldig på smak. Fatmodning på bunnfallet gir en kremet teksturert vin med fin kompleksitet.

– I 2020-årgangen har den en fullmoden frukt. Den er generøs, men fortsatt elegant og med nerverik syre, forteller Laura Rhys.

Druematerialet til de røde og hvite stillevinene kommer fra vinmarken Boot Hill i Appledore, en av de første som ble plantet og en hvor druene alltid modner først. Ifølge Laura kommer dette av mikroklimaet og at vinmarken utelukkende er plantet med burgundske kloner som gir lavt utbytte. Men opprinnelig var ikke Boot Hill den vinmarken man hadde størst tro på.

– Boot Hill var et sjansespill. Den er litt mer eksponert og høyereliggende, med flott leir- og sandholdig jordmonn. Men vi var litt bekymret for modning her. Men vi hadde aldri trengt å bekymre oss, for den er blitt vår beste vinmark i Kent, sier Laura.

Prestisjecuvéenes og enkeltvinmarksvinenes æra

– Da Andrew startet Gusbourne var vår visjon å lage musserende vin i verdensklasse. Søknen etter det har ikke forsvunnet. Hvis noe så har den intensivert seg. Vi har funnet måter å virkelig fokusere på og grave i detaljene av hva det er som skaper kvalitet. Vi går nå inn i æraen for prestisjecuveer og enkeltvinmarksviner, sier Laura Rhys.

I forbindelse med arbeidet med å sette sammen blendene til de musserende vinene, har Gusbournes vinmakingsteam i løpet av årenes løp identifisert noen baseviner som særlig utmerker seg.

– Basevinene var i noen tilfeller kanskje ikke i utgangspunktet de beste, mest komplette basevinene, men de var virkelig fascinerende og interessante uttrykk for hvor de kom fra, forklarer Laura.

I 2017 ble det besluttet at et utvalgt knippe baseviner for første gang skulle tappes på flaske som enkeltvinmarksviner. Hver cuvee består av én basevin som er fermentert på ståltank og har fått 47 måneders bunnfallsmodning.

– 2017 er en nydelig årgang. Det er interessant, for den var inneklemt mellom 2016 og 2018 – begge store «blockbusterårganger». Men 2017 har en praktfull eleganse og nydelig modning, forteller Laura.

Det vil være ulike vinmarker som vil inngå i ulike årganger av enkeltvinmarksvinene som lages. Det lages foreløpig så få flasker at de kun er til salgs fra vineriet i Appledore.

– I denne første årgangen har vi en blanc de blancs fra Sussex, en blanc de blancs fra Kent, en blanc de noirs fra Sussex og en blanc de noirs fra Kent. Vi tenker det er perfekt – vi kan bedre forstå forskjellene mellom de to vinmarksstedene og forhåpentligvis med tiden se hvordan forskjellige årganger av vinene modner og hvordan parseller innenfor vinmarkene lagrer, forteller Laura entusiastisk.

Helhet som er større enn summen av delene

Med lanseringen av prestisjecuvéen 51°N i 2014-årgangen har Gusbourne brutt ny mark – kvalitetsmessig, men også prismessig for sine musserende viner. Ifølge Laura har cuvéen, oppkalt etter beliggenheten til Gusbournes vinmarker, vært i tankene til folkene bak Gusbourne helt siden de første vinstokkene ble plantet.

– Det handler om å fremheve hvor forskjellige våre vinmarker er og hvorfor det er så viktig å ha disse basevinene i blenden. Da Andrew snakket om hva han ville oppnå med Gusbourne, var det en vin som denne han så for seg, som brøt veggen for engelsk musserende vin stilmessig og kvalitetsmessig, og som krysset noen grenser for hva man trodde var mulig, forteller Laura.

Helt fra han kom til Gusbourne, ønsket Charlie Holland å lage en lagringsdyktig vin basert på den beste frukten fra de beste parsellene, hvor det var brukt de beste fatene og lang bunnfallsmodning. I 2014, en varm og meget bra årgang, bød muligheten seg for at dette kunne utforskes videre.

– Vi kunne plukke frukt av fabelaktig kvalitet, skille ut noen av de beste parsellene og blende disse spesielt utvalgte basevinene som en vin aldeles forskjellig fra de andre – en vin laget for lagring, bygget for mer kompleksitet, mer generøsitet, mer luksuriøs tekstur, forteller Laura.

For å tilføre kompleksitet ble ti prosent av vinen fatgjæret. Vinen ble modnet på bunnfallet i 7 år. Siden 2015 har den blitt smakt av vinmakingsteamet to ganger i året, for å følge utviklingen.

– 2014 var en perfekt årgang, en referanseårgang for engelsk vinindustri med hensyn til modningen vi oppnådde. I fremtiden kommer vi til å lage 51°N i årganger hvor vi vet at vi kan lage en vin som gir mening som å være laget som 51°N – altså som en referansevin for britiske prestisjecuveer, forklarer Laura.

Sluttresultatet skal tale for seg selv.

– Vinen må utgjøre en helhet større enn summen av delene. Det handler om å lage vin som er kompleks, har flere lag og samtidig lagrer godt, avslutter Laura Rhys.

 

Smaksnotater

Ved å klikke på bildet under kan du lese smaksnotater til Gusbournes viner som er tilgjengelig på Vinmonopolet, samt til enkeltvinmarkscuvéene som kun er tilgjengelige for salg fra vingården i Kent.