Italia viser at det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Italia er verdens største vinproduserende land og lager i tillegg noen av verdens aller beste viner. Det er god kombinasjon det.
Historien
Det har vært vinproduksjon rundt de gamle landsbyene i piemonte i århundrer. Her Barolo. Foto: Botti.no
Det er naturlig å tro at var romerne som var de første som plantet vinstokker rundt om i landet, men historien forteller at både etruskere og greske immigranter tyvstartet med druedyrking lenge før romertiden. Det var allikevel romerne som tok vinproduksjon til et høyere nivå med mer vitikulturell kunnskap og innføring av modning på blant fat og flasketapping. De stedstradisjonelle druene fra Italia har også lang historie og blant annet ble druene Barbera, Nebbiolo (Nibol), Trebbiano og Garganega som er allerede er nevnt tilbake til 1300-tallet.
Dyrking i alle regionene
Kvalitetsproduksjon av foregår blant annet i Toscana som her hos Biondi Santi. Foto: Botti.no
Italia har plantet mer vinstokker enn noe annet land i verden og den årlige produksjonen kan nå 50 millioner hektoliter i året, avhengig av vekstforholdene. I motsetning til de øvrige store vinproduserende land dyrkes det druer i alle de 20 italienske regionene, og ikke bare i angitte områder. Det betyr at drueproduksjon foregår helt fra de nordlige alpene (på grensen mot Sveits og ned til siste sørlige bit av Sicilia.) For den norske vin-entusiasten er kanskje de mest kjente områdene for vin kjente regioner som Piemonte, Veneto, Toscana og Sicilia. (Se fullstendig liste under).
Vinlovene
Soave Classico er betegnet som Soave Superiore DOCG. Foto:botti.no
Det var så sent som i 1963 at Italia fikk sin vinlov. De geografiske regionsinndelingenene kalles i Italia for DOP. (Denominazione di orgine Protetta) mens de mer kvalitetsorienterte betegnelsene kjenner vi som «DOC» (Denominazione di origine Contrallata) og «DOCG» (Denominazione di origine Contrallata e Garantita) DOC bekrefter at vinen kommer fra bestemt geografisk område og gir begrensninger på druesorter som brukes og i produksjonsmetoden. DOCG bekrefter i tillegg at vinen er flasket i nevnte område og helt generelt skal ha god kvalitet. Men når det er sagt – det finnes så absolutt viner merket DOC og DOCG som har svært varierende kvalitet.
Fram til 1992 kunne alt annet italiensk vin kun kalles «bordvin», Vino da Tavola (VdT). Dette var generelt viner fra områder uten egen DOC eller at produsentene selv valgte å lage vin utenfor regelverket. Et meget godt eksempel er Super-toscanerne som så dagens lys på 70-tallet. I disse vinene ble det brukt kun franske druer eller at produsentene f.eks valgte å nekte å blende inn grønne druer sammen med Sangiovese. (Det var på dette tidspunkt – merkelig nok – lovpålagt for å blant annet kalles Chianti Classico). Kvaliteten på disse vinene var – og er – som kjent av høy kvalitet. Heldigvis ble det håpløse byråkratiet ordnet opp i. Fra 1992 fikk blant annet Bolgheri-området status som IGT – Indicazione Geografica Tipica – som også bekrefter sin områdetilhørighet og indirekte en kvalitetstatus.
Geografien
De beste vinmarkene ligger ofte i sørvendte skråninger og får god soleksponering. Foto: Botti.no
Det er umulig å putte italiensk vindyrking som ensformet vinregion. Landet er hele 1200 km langt og de klimatiske forholdene varierer stort fra moderat kontinentalt i Piemonte til mer middelshavspreget og varmere forhold helt i sør. Det er også store forskjeller når det gjelder høyde over havet, soleksponering, vindtilknytning og ulik jordsmonn.
I Piemonte blir området beskyttet av fjellene i nord som demper uønsket vind og regnfall, selv om det også kan være betydelig nedbør her. Jordsmonnet er variabelt fra kompakt kalkstein i Barolo, til mer sandholdig jord i Barbaresco. Nebbiolo-druen krever en lang vekstsesong for at spesielt fenolene (tanninene) bli modne. Det er spesielt viktig med god soleksponering og store ulikheter mellom dag og natt-temperatur bevarer syren i vinene. Druene plukkes gjerne når de første tåketegnene kommer over området i oktober.
Toscana er også en region med forskjeller. I nordre del har vi mer fjellkeder i foten av Appenninene. Lengre sør er flere små landsbyer og vinmarkene ligger langs bakketopper og skråninger. I tillegg har vi det mer flate kystpreget i vest som grenser mot Middelhavet. Ulike kloner av Sangiovese er allikevel hovedruen i hele regionen (Franske druer er også vanlig ved kysten) og det varme klimaet passer den sent modne druen godt. Dagens klimaendringer med mer varme kan dog få Sangiovesebaserte viner til å bli vel svære, alkoholrike og litt mindre friske enn tidligere.
I sør er det varmt og det passer utmerket for å lage høy volum av kvantitetviner. Det er faktisk her i Italias hæl, Puglia, det lages mest viner fra hele Italia. Hele 17% av den Italienske vinproduksjonen kommer herfra. Det varme klima gjør at blant annet druene Primitivio (Stammer fra den kroatiske druen crljenak kaštelansk og slektskap til den amerikanske druen Zinfandel) og Negromaro dyrkes her.
Druene
Det er vel få andre vinproduserende land som har så mange ulike druetyper som Italia med flere hundre ulike varianter. De tre mest dyrkede druene er derimot kjente som Sangiovese, Montepulciano, og den franske druen Merlot som også trives i det italienske landsskapet. Andre stedsegne druer som kan nevne er Barbera, Dolcetto, Nebbiolo (Piemonte), Garganega (Soave/Veneto), Corvina (Valpolicella / Veneto) Nero D’Avola og Nerello Mascalese (Sicilia).
Det er spesielt vinene på Nebbiolo og Sangiovese som får vinkritikere og vinentusiaster til å trekke fram de høyeste superlativene når Italias viner omtales. På sitt beste er Nebbiolo-vinene fantastisk rene og transparente, med en helt særegen tone av tørket frukt, nype, tjære og balsamico. Vinene har ofte faste tanniner og kan lagres en mannsalder. Sangiovese Grosso, klonen som brukes i Brunello, lager også fantastiske fruktdrevne viner med herlig munnfølelse av kirsebær og gjerne toner av lett krydder, lær og stall. Disse vinene kan også tåle flere tiår i kjelleren.
De italienske vinregionene
- Aosta
- Piemonte
- Liguria
- Lombardia
- Trentino-Alto Adige
- Friuli-Venezia Giulia
- Veneto
- Emilia-Romagna
- Toscana
- Marche
- Umbria
- Lazio
- Sardinia
- Abruzzo
- Molise
- Campania
- Basilicata
- Puglia
- Calabria
- Sicilia
