Anført av Tobias Knewitz lager familiebedriften Weingut Knewitz i Rheinhessen en rekke oppsiktsvekkende flotte viner. På få år har Knewitz, med sin kompromissløse satsning på å lage kvalitetsvin på høyeste nivå, etablert seg som en av de aller mest spennende produsentene i Tyskland.
I det gode selskap
Som produsent har Knewitz høstet mange lovord for sine rene, presise rieslingviner. Men Knewitz’ viner basert på druer som pinot noir og chardonnay er minst like vellykket som rieslingvinene og blant de beste eksemplene på kvalitetshevingen som har funnet sted blant nyere tyske viner.
– Det viktigste for oss er å lage terroirdrevne viner som gjenspeiler karakteren i jordsmonnet og årgangen, forteller Corina, Tobias’ ektefelle.
Alt arbeidet har ved siden av gode omtaler også gitt opptak i det gode selskap.
Siden 1. januar 2022 har Knewitz vært medlem av VDP, den prestisjetunge sammenslutningen av 200 av de beste vinprodusentene i Tyskland.
– VDP-medlemskapet har ikke endret oss. Og vi har ikke gjort noen tilpasninger for å bli VDP-medlem. Våre viner var VDP-rettet allerede før vi ble medlem. Vi har alltid fokusert på historien til vinmarkene og på terroiret. Det har alltid vært viktig for oss, sier Corina.
Per i dag produserer Knewitz to rieslingviner klassifisert som Grosses Gewächs (GG).
– Vi er stolte over at vi i dag har i to VDP-klassifiserte Grosse Lage-vinmarker. Hundertgulden var allerede klassifisert da vi ble VDP-medlem. Vi måtte derimot kjempe litt for Steinacker og bevise potensialet. Men VDP var enige i at den fortjente klassifikasjonen, forteller Corina.
Det stopper ikke der.
– I 2023 får vi en tredje Grosse Lage, nemlig Honigberg. I fremtiden tror jeg den vil være vår mest kjente vinmark, sier Tobias.
Dype røtter
Weingut Knewitz drives som en familiebedrift i landsbyen Appenheim i Welzbachtal i det nordvestlige Rheinhessen. Tobias Knewitz forteller at familien har vært i Welzbachtal siden 1529, og vinproduksjon har funnet sted siden slutten av 1800-tallet.
– Vi har alltid vært involvert i jordbruk, vindruedyrking og vitikultur. Opprinnelig lå vineriet inni landsbyen, men mine besteforeldre bygget en ny vingård utenfor landsbyen i 1968, nærmere våre beste vinmarker, forteller Tobias.
På begynnelsen av 1970-tallet lærte Tobias’ far Gerold seg druedyrking og vinmaking, og deretter begynte Knewitz i 1976 å selge vin under egen etikett.
– Det var en viktig ting at min far lærte seg vinmaking. Før han tok over var vingården veldig liten. Min bestemor og min far bygde sammen opp vingården slik vi kjenner den, forteller Tobias.
Tobias overtok hovedansvaret for driften av vingården fra sin far i 2010. Lillebror Björn ble med på teamet i 2015, og samme år ble også Tobias’ livspartner Corina en del av familiebedriften. Brødrene har en arbeidsdeling hvor Tobias primært skjøtter kjellerarbeidet, mens Björn hovedsakelig beskjeftiger seg med vinmarkene.
Knewitz har totalt 25 hektar vinmarker, fordelt over de fire landsbyene Appenheim, Gau-Algesheim, Ingelheim og Nieder-Hilbersheim. Hovedvekten er beplantet med riesling, men det dyrkes også blant annet pinot blanc, chardonnay og pinot noir.
Omstrukturering
Tobias Knewitz ble i ung alder gradvis innlemmet i familiebedriften. Før han tok over hovedansvaret, studerte Tobias ønologi i Geisenheim. Han gikk i lære hos Philipp Kuhn og Martin Meßmer i Pfalz, og ikke minst hos en av Tysklands ypperste rieslingprodusenter, Wittmann.
– Philipp Wittmann var den viktigste personen for meg. Corina og jeg ser begge fortsatt opp til ham. Han er en mentor for meg. Jeg har lært mye om rieslingviner, økologisk bærekraftighet og terroir av ham. Vel, det er et understatement. Philipp er en veldig viktig person for oss, sier Tobias.
Året før han formelt tok over, påbegynte Tobias det som skulle bli en omstrukturering av vingården for å fokusere i større grad på kvalitet. Etter hvert som brødrene begynte å jobbe sammen, tillot faren Gerold dem å gjøre endringer.
– Det var jo hans liv, hans vingård. Og så kom hans sønner og sa at de måtte gjøre ting annerledes. Men han sa «ok, dere er i stand til å gjøre det. Jeg stoler på dere. Dere har gått i bra lære. Dere må gjøre deres egne erfaringer», forteller Corina.
Tidligere var Knewitz en tradisjonell Rheinhessen-vingård med mange druesorter.
– Vi hadde 30 forskjellige sorter. Alt fra cabernet sauvignon og merlot til typiske druesorter for vår region, som scheurebe og ortega. Vi har lært å gjøre druedyrkingen og vinmakingen på en annen måte, mer konsentrert og fokusert. Jeg var hos Wittmann og Kuhn, og er påvirket av dem. Corina er påvirket av Daniel Wagner og Wagner-Stempel. Vi er blitt påvirket, har dratt hjem og endret fokuset, druesortene og vinmarkene, forteller Tobias.
I dag dyrkes det andre vinmarker enn tidligere. Tobias’ besteforeldre mente at mange vinmarker var så bratte at det ikke var bra for folk og dyr å jobbe der. Familien dyrket derfor heller vinmarker på flatere steder.
– Men vi ble kjent med potensialet i vekststeder. Siden vi tok over har vingårdens struktur og omfanget av viner endret seg helt. Hvis man vil lage gode viner, må man fokusere på færre druesorter. Det har vi gjort. Produksjonsmetodene har også endret seg mye. Nå jobber vi mer tradisjonelt og bruker eik og så videre, forteller Corina,
Blant korallrev og kalkstein
Rheinhessen er et geologisk og klimatisk sammensatt område.
– For oss er det viktig å skille mellom underområdene av Rheinhessen. Det er mange ulike underområder med ulikt mikroklima og jordsmonn. I vår del av Rheinhessen har vi en høy andel av kalkstein i jordsmonnet og et heller kjølig mikroklima, forteller Corina.
Det er Westerbergåsen som topografisk former Welzbachdalen. Her, i det som på geologispråket kalles Mainz-bassenget, lå det for mange år siden et korallrev.
– Westerberg ble formet for 40 millioner år siden. Den gang hadde vi en tertiær sjø i området. Det var vann overalt. Da kontinentet endret seg og fjell reiste seg, formet et stort korallrev seg der Westerberg er i dag og hvor våre druer dyrkes. Dette har hatt stor innvirkning på jordsmonnet, forklarer Corina.
Etter hvert som vannet trakk seg tilbake fra området, etterlot det seg fossile rester og ikke minst et høyt innhold av saltholdig kalkstein.
Det er lavere temperaturer i nord-Rheinhessen sammenliknet med andre underområder. Vær- og temperaturmessig påvirkning fra Hunsrück- og Taunus-fjellkjedene gjør at sommernettene ofte er kjølige og at dagtemperaturene ligger på rundt 20 grader om høsten.
– Alle våre viktigste vinmarker er i Westerberg. Vi har Goldberg i nord, en ganske varm vinmark. Vi har Hundertgulden ved Appenheim med et kjøligere mikroklima og et høyt innhold av kalkstein. Og lenger sør er Honigberg og Steinacker. Der har vi et høyt innhold av jern, i tillegg til kalksteinen. Det gir vinene enda mer mineralitet og saltpreg, forteller Corina.
Plantet av munker
Hundertgulden ble første gang nevnt i dokumenter i 1148 som en gave til klosteret i Disibodenberg. Vinmarken ble plantet av munker i middelalderen.
– Selv på den tiden bedrev de vitikultur. Hundertguldens navn kommer fra 1300-tallet. På den tiden var vinmarken veldig dyr. Den ble solgt for mange rhinske gullmynter, datidens valuta. Derav navnet, forteller Corina.
Hundertgulden har en sørlig-sørvestlig eksponering. Den bratte vinmarken ovenfor vingården i Appenheim har et dypt lag med kalkstein, og toppjord med miks av mergel og kalkete leire. Knewitz’ vinstokker står i den bratteste delen, med opp mot 45 graders helning. Her er toppjorden skrinn, men svært kalksteinsrik:
– Vår beste parsell i Hundertgulden er faktisk blitt erklært som den mest kalksteinsrike i hele Tyskland, sier Corina.
Viner fra vinmarken er elegante og har mye nerve, kraft og konsentrasjon.
– Mikroklimaet er litt varmere her enn i Steinacker, for eksempel. Du kan virkelig smake forskjellen mellom vinmarkene. Hundertgulden har mer frukt, er alltid litt mer fyldig og litt gulere i aromaene, forklarer Corina.
Historisk kvalitet
Knewitz har noen av sine beste vinmarker rundt landsbyen Nieder-Hilbersheim.
– Nieder-Hilbersheim har en historisk kvalitet for oss. Min bestemor kom fra landsbyen. Hun brakte våre mest fremtidsrettede vinmarker til vingården vår. Ettersom klimaet har endret seg, høster vi nå perfekt modne drue for GG- og Erste Lage-viner her, sier Tobias.
Steinacker omkranser Nieder-Hilbersheim, er høyereliggende på cirka 250-280 moh og har en nordvestlig eksponering. Vinmarken er Knewitz’ kjøligste og parsellene ligger skjermet nær en skog som bidrar til kjølende vinder. Mikroklimaet gir langsom modning av druene.
– Det er et unikt sted med en stor fremtid. Der er det underjordiske kilder og god vannholdingsevne. De siste årene har vært tørrere og varmere. Vinmarken er et fremtidssted for å lage klassiske rieslingviner med fin syre, forteller Tobias.
Knewitz’ parseller har et kalksteinsrikt jordsmonn. Det er også mye jernmalm i jordsmonnet, noe som forklarer den rødaktige fargen på jorden. Jordsmonnet gir viner som har dybde og finesse, samt er tette og krydrede på en gang.
Honigberg ligger mellom Hundertgulden og Nieder-Hilbersheim. Vinmarken er bratt og høyereliggende på 230-280 moh. Jordsmonnet er sammensatt med et høyt innhold av kalkstein i det nedre partiet, mens det er en jernåre i den øvre delen. Vinene herfra er gjerne kraftfulle og noe krydrede. Vinmarken har en litt spesiell historie.
– Vinmarken kommer fra min farmors familie. Hun hadde 15-16 søsken. Da søsknene skulle arve vinmarken etter foreldrene, måtte man splitte den opp. Men vi fikk sjansen til å kjøpe alle parsellene tilbake. Tidligere kunne vi bare dyrke en bitteliten del. Men i april 2022 plantet vi 1,5 hektar med riesling. Vi er veldig spente på å innhøste der i årene som kommer, forteller Tobias.
Terroirdrevne viner
Selv om det var først i 2022 Knewitz ble VDP-medlem, har produsenten i en årrekke laget viner sammenfallende med VDPs klassifiseringskategorier.
Knewitz’ lavest klassifiserte viner (Gutsweine), er regionalviner laget av druesorter som riesling, silvaner og pinot noir hentet fra vinstokker i ulike vinmarker i området. Et eksempel er Knewitz’ Riesling Trocken, en miks av druemateriale fra yngre og eldre vinstokker i flere vinmarker med variert jordsmonn.
– Det er en typisk vin fra Welzbachtal. Ukomplisert, lettdrikkelig. Men den har sin egen karakter og viser sitt opphav. Du skal smake stilen av våre viner, forteller Corina.
– Jeg kaller den vår amuse bouche eller vårt visittkort. For oss forklarer denne vinen vår filosofi og ideen med terrorirdrevne viner på et grunnleggende nivå, legger Tobias til.
Flere av Knewitz’ viner er etter produsentens VDP-opptak klassifisert som Ortsweine aus Ersten Lagen, altså på det nest høyeste nivået. Disse vinene er i større grad terroirpreget og vinifiseres av druer fra Knewitz’ beste vinmarker i en landsby, gjerne fra yngre vinstokker. Tobias trekker frem Nieder-Hilbersheim Riesling Trocken som et eksempel.
– Den er et vakkert eksempel på hvordan man kan smake opphavet og på hva riesling kan være her. Druene kommer fra yngre vinstokker i vår kjøligste vinmark, Steinacker. Karakteren i vinen består mindre av frukt. Jordsmonnet er mer i fokus, forklarer Tobias.
Toppvinene, klassifisert som Grosse Gewächse (GG), er enkeltvinmarksviner hentet fra de beste vinstokkene. Dette er viner med mye nerve, konsentrasjon og karakter og som enda mer nøyaktig gjenspeiler opphavet. Hundertgulden GG har vært tilgjengelig i Norge i noen år, og til høsten blir også Knewitz’ andre GG, basert på druer fra vinmarken Steinacker, å finne på Vinmonopolet.
– Den er hentet fra de beste parsellene og eldste vinstokkene i Steinacker. Vinstokkene er 25 år gamle nå og i en pen balanse. Det gir flotte, modne druer med perfekt balanse til vinen. Som Nieder-Hilbersheim handler vinen mer om saltaktig mineralitet enn frukt, forklarer Tobias.
Puristisk holdning
En puristisk holdning til vinproduksjon er hva som kjennetegner familien Knewitz’ arbeid, både i kjelleren og i vinmarkene. Vinmarkene dyrkes etter økologiske prinsipper.
– Våre vinmarker har vært under økologisk konvertering siden 2015. Siden da har våre vinmarker fått en finere balanse. Druene er sunnere. Drueskallene er sterkere. Druene smaker enda bedre. Fra 2023 er vi sertifisert økologisk, sier Tobias.
Det økologiske arbeidet omfatter ikke bare selve vinmarkene, men også områder rundt.
– Vi planter urter, blomster, dyrker epletrær og mye annet. Vår grunntanke er å gjøre alt vi kan for å skape biodiversitet og økologisk balanse, forklarer Corina.
Det nedlegges mange arbeidstimer i vinmarkene hvert år, men familien er tilbakeholdne med å gjøre for mye med vinplantene.
– Vi vil ha så ærlige viner som mulig, viner som gjenspeiler jordsmonnet og årgangen. Det viktigste for oss er å gjøre en god jobb i vinmarkene, slik at vi kan innhøste sunne og modne druer, forklarer Corina.
I kjelleren er den puristiske holdningen til vinarbeidet kanskje enda tydeligere.
– Etter pressing av druene, spontangjærer vi vinen. Og så guider vi bare druematerialet gjennom kjelleren. Vi ønsker ikke å påvirke for mye. Vi filtrerer, tilfører sulfitter og tapper på flaske. That’s it. Du skal kunne smake karakteren av opphavet, forteller Corina.
Vinifikasjonen av Knewitz’ viner følger i det store og det hele sammenfallende løp.
– For våre spätburgunder- og chardonnayviner liker vi å bruke brukte og noe nye barriques fra Burgund. Til Weth & Welz bruker vi også noe tonneau, forklarer Corina.
Rieslingvinene blir også håndtert ganske likt.
– Vi bruker i hovedsak tradisjonelle, store tyske eikefat, altså Halbstück, Stückfass og Doppelstück (600/1200/2400 liter), pluss noe ståltanker. For hver Gutswein og GG er produksjonen alltid tilnærmet den samme: Vi høster modne, sunne druer. Vinene gjennomgår spontanfermentering. Vi bruker tradisjonelle fat. Det er i grunnen bare jordsmonnet og årgangen som utgjør forskjellene, forklarer Tobias.
Det pene i det rene
Når det gjelder Knewitz’ chardonnaybaserte viner har man maktet å motstå fristelsen til å bruke for mye fat. Vinene har en ren, kjølig frukt. Dette er chardonnayviner med finesse. Ifølge Tobias kommer dette av flere forhold.
– Vi har velegnet jordsmonn, optimale klimatiske forhold og veldig bra plantegenetikk. Min far plantet druekloner med bra genetikk på 1990- og 2000-tallet. Særlig i 2002 plantet vi strålende kloner fra Champagne. Vi har en bra fatprodusent. Og vi høster inn på perfekt tidspunkt, forklarer Tobias.
Burgund er et av Tobias’ forbilder, og ved å smake Knewitz’ chardonnayviner kan man gjenkjenne noen av de samme karaktertrekkene som kjennetegner typeriktige, hvite burgundviner basert på druemateriale fra kalksteinsrikt jordsmonn. Ifølge Corina er det imidlertid ikke nødvendigvis Burgund Knewitz strekker seg etter.
– Det er ikke vårt mål å smake som Burgund. Men vi kan ikke forby noen å ha den meningen at vi likner. Det er bare vår stil, vår Knewitz-stil av chardonnay. Det handler om opphavet til druene. Vi ønsker ikke at vinen skal smake som Burgund. Men jo, selv vi har tenkt ved blindsmakinger at våre viner kan være fra Burgund, sier Corina med et lurt smil.
– På duft kan man kanskje si at det er litt som den gamle Coche Dury-stilen, med den flintpregede nesen og så videre, legger Tobias til.
Selv om rieslingvinene dominerer, har de chardonnay- og pinot noirbaserte vinene fått en viktig plass hos produsenten. Tobias forteller at inspirasjonskilden til hans opprinnelige interesse for disse vinene, er hans studietid i Geisenheim.
– Jeg studerte sammen med Julian Huber (Bernhard Huber) og Friedrich Keller (Franz Keller). I 2012 hadde jeg min første tur til Burgund. Vi smakte mange forskjellige viner. Jeg ble inspirert og reiste hjem. Jeg smakte og prøvde meg frem i kjelleren. 2014 var første årgang med seriøs chardonnay, forteller Tobias.
Tobias legger til at spätburgunder i begynnelsen ble kalt en hobby.
– Spätburgunder var en del av vår portefølje, men tidligere viet vi den ikke mye oppmerksomhet. Det var i grunnen litt irriterende for oss, dette med å produsere rødvin, få møkkete hender og så videre. Vi likte hvitvinene bedre, sier Corina mens hun ler.
Men så gjorde ekteparet noen oppdagelser som gjorde at de så potensialet i druesorten.
– I 2016-2017 drakk vi mange flotte franske pinot noir-viner og tyske spätburgundere. Det var en fin erfaring for oss. Vi endret vår oppfatning og ga mer oppmerksomhet til pinot noir. Det ble mer seriøst. Vi foretrekker vinene med ren, delikat rød frukt og bra syre, forteller Tobias.
Tobias forklarer videre at det er en lang og stolt spätburgundertradisjon i området.
– I Ingelheim hadde i sin tid Karl den store slott. Han var en pinot lover og fikk plantet mye av druesorten. Min oldemor var fra Ingelheim, så der er vi så heldige å ha en perfekt parsell på 1 hektar med spätburgunder, sier Tobias.
Foreløpige vinnere
Som i mange andre vinproduserende områder, får man også i det nordlige Rheinhessen i økende grad merke noen effekter av klimaendringer. Foreløpig har man hos Knewitz kommet ut på plussiden, selv om varme årganger setter familiebedriften på prøver.
– 2018 var for meg den første varme årgangen. Da var det viktig å beskytte syren. For å gi druene mer skygge har vi siden da ikke fjernet blader på vinplantene. Men i dalen vår er vi foreløpig vinnere i forbindelse med klimaendringene. For 20 år siden hadde vi problemer med at rieslingdruene ikke modnet. Nå har vi ingen problemer med det, forteller Tobias.
Tobias forteller engasjert om faktorer som gjør at han mener Knewitz er godt rustet for å møte klimaendringer. Blant disse nevner han fremtidsrettede vinmarker med underjordiske vannkilder og gunstig eksponering med hensyn til solpåvirkning, samt at Knewitz har forbedret teknikker for hvordan jordsmonnet og vinplantene behandles.
Ifølge Corina er ikke høye temperaturer hva som er mest utfordrende.
– Et større problem er tørke. For oss har det vært viktig å se hvordan vi kan takle det. Heldigvis er det god vannholdingsevne i vinmarkene, og vi har lagt ned mye innsats for å endre hvordan vi behandler jordsmonnet, forteller Corina.
Ekteparet Knewitz mener omleggingen til økologisk dyrking av vinmarkene har vært av stor betydning for at man takler tørke og varme perioder.
– På grunn av det økologiske arbeidet ser vi at vinplantene er sunnere og mer vitale. De er mer motstandsdyktige mot sykdommer og tåler tørken bedre. Vinplantene blir eldre og røttene går dypere – jo eldre vinplantene er, jo bedre takler de tørken. De yngre plantene har større problemer med dette, forteller Corina.
Tobias legger til:
– Siden vi gikk over til økologisk drift har avkastningen gått ned. Vinplantene trenger ikke like mye vann. Før brukte min far gjødsel. Druene var som bodybuildere – de var store! Slik er det ikke nå.
På vei
Familien Knewitz er nært knyttet til hjemstedet og ønsker å vise sin opprinnelse gjennom vinene.
– Welzbachtal har så mye potensiale og en så fin fremtid. Vi kommer fra denne dalen. Det er vårt opphav og utgjør vår identitet. Vi ønsker å gjøre dette stedet kjent, sier Tobias.
Knewitz har gjennom årenes løp iverksatt endringer og tilpasninger i vinmarkene og i kjelleren. Dette er ikke noe som anses sluttført.
– Vi er på vei, fortsatt i en endringsprosess. Fokuset vårt i fremtiden er på pinot noir, chardonnay og riesling. Vi replanter pinot blanc-parseller med pinot noir og riesling. Og i løpet av noen år faser ut silvaner og andre druesorter, forklarer Tobias.
– Vi er ennå ikke helt der vi ønsker å være, legger Corina til.
De siste årgangene har tildels bydd på utfordringer, men også gitt viner av høy kvalitet. Tobias Knewitz beskriver selv 2021-årgangen som den største årgangen etter at de tok over.
– Det er et klassisk år, men var ikke uten vansker. Vi fikk endel regn og noe problemer med sykdommer. Totalt hadde vi lavere avkastning. Men vi hadde en perfekt innhøsting med veldig bra druer med perfekt syre og perfekt balanse mellom sukker og syre. Jeg tror 2021 kan holde lenge på flaske, forteller Tobias.
2022 startet med en våt og mild vinter, etterfulgt av en varm vår og en enda varmere og tørrere sommer. Men så kom det etterlengtet regn i slutten av august. Chardonnay og pinot noir ble innhøstet i begynnelsen av september. Så endret været seg veldig; det regnet mye og temperaturen gikk ned. Riesling ble plukket fra medio september.
– Riesling fra 2022 har lavere alkohol og har bra syre. Kvaliteten er veldig bra, men avkastningen er mye mindre. I 2021 var den veldig liten, og i 2022 er den enda mindre, forteller Tobias.
Det knytter seg en viss spenning til de endelige sluttproduktene.
– Ja, kvaliteten er veldig bra, men vi er veldig spente på hvordan vinene vil smake og hvordan karakteren av årgangen vil være. Tiden vil vise, tilføyer Corina.
– Det blir spennende å smake vinene blindt om 10 år. Chardonnay og pinot noir kan man smake årgangen av. Men riesling… du tenker at 2022 er en varm årgang, men smaken av rieslingen er kjøligere. Naturen er sjefen. Og det er bra, avslutter Tobias.
Smaksnotater
Per dags dato er ti av Knewitz’ viner tilgjengelige i Norge. Merk at følgende viner først blir lansert på Vinmonopolet høsten 2023:
- Hundertgulden GG 2022
- Steinacker GG 2022
- Chardonnay Réserve 2021
- Spätburgunder Trocken 2021
- Ingelheim Spätburgunder 2021
Ved å klikke på bildet under kan du lese smaksnotater til Knewitz’ viner som nå er tilgjengelig på Vinmonopolet.