Le Benjamin

Mørket har ubønnhørlig senket seg over hovedstaden, lett nedbør og lavere temperaturer bidrar til det som kalles senhøst. Da er varmen og den fabelaktige maten hos Le Benjamin det perfekte stedet å besøke for å holde humøret i kulden oppe. 

RESTAURANT LE BENJAMIN

Oslo

******         Mat

******         Vin

****             Atmosfære

****             Service

*****           Pris

Totalinntrykk: 25 av 30 poeng

Le Benjamin ligger sentralt plassert nederst på Grünerløkka i Oslo. Foto: Botti.no

Le Benjamin er blitt en institusjon for god mat i hovedstaden og restauranten er ofte nevnt som kjendiskokkenes egen favoritt.

Det relativt lille lokalet til «Le Benjamin» er sedvanlig fylt opp av små og store selskap denne  høstkvelden og stemningen er god. Det er noe trangt i mellom bordene, men allikevel oppleves ikke støy eller nærheten til naboen for plagsom. – Er dere klare for å bestille drikke nå? Kveldens andre forsøk på å få følget til å bestemme seg for aperitif er like mislykket som første. Følget trenger tid til å studere både mat og vinmeny. Kanskje er det bordets tidsbegrensning på 2 ½ time som gjør at servitørene oppleves som vel framoverlendte på å ta i mot bestillingene. Avslaget blir allikevel tatt smilende av servitøren med løfte om å komme tilbake om ikke så lenge.

Lun og god stemning hos Le Benjamin. Foto: Botti.no

Le Benjamins matmeny er, som navnet tilsier, meget fransk-inspirert og holder seg disiplinært til noe få men gode valg. Her er det blant annet klassiske franske retter som entrecòte, kalv og ostefondue å finne på menyen. I tillegg tilbereder de dyktige kokkene en fem rettere dagens meny som virker meget gjennomtenkt. Vinkartet hyller de klassiske franske vinområdene og har kanskje ikke den bredden som finnes på en del andre topp-restauranter. Det mangler også en del klassiske viner fra Bordeaux. Til gjengjeld er vinkartets struktur bygd opp rundt noen av verdens mest ettertraktede viner fra Burgund. Dette gir en pekepinn på filosofien til Le Benjamins kokker, som lager mat som oppfattes lettere og av syrerik karakter.

Dagens meny. Foto: Botti.no

Kokkene hadde denne høstkvelden satt råmarinert kveite, smørtunge, Iberico Secreto, modne oster og makroner med høstens multer på menyen og følget valgte bort den sedvanlige franske kjøttstykket på bekostning av tre retter fra dagens meny. Valget fra vinmenyen var lett, allikevel så vanskelig. Det er åpenbart at Le Benjamin har gode kontakter med vin-importørenes underverden og på kartet finnes viner som veldig få restauranter – og enda færre vin-entusiaster – har tilgjengelig i vinkjelleren sin. Prisene er meget prisgunstige, og ligger i gjennomsnitt under halvparten av hva disse vinene selges for på vin-auksjoner.

Til kveldens første rett ble det valgt å prøve husets Champagne, noe som alltid kan være et sjansespill. – Hva kveldens Champagne er? En yngre servitør står ved bordet og forsøker hardt å huske. Det er en Champagne laget på Chardonnay, svarer servitøren med et ansikts-uttrykk med håp om at den korte versjonen holdt. Fingrene ble nok krysset også. – Om jeg kan fortelle litt mer? Neeei, den unge servitøren må kaste kortene og erkjenne at han ikke vet. Han lover derimot at han straks skal sende husets sommelier til bordet. Det er ingen stor sak at alle servitørene ikke kan vin-menyen, men Le Benjamin er et yndet sted for vin-entusiaster og det vil være en fordel at enkel kunnskap sitter.

«Den råmarinerte kveiten med syltet traktkantarell og peppermajones var så velkomponert at sansene skrek av glede.» Foto: Botti.no

Men følget blir ikke sittende å lure lenge. En kyndig sommelier kommer hjelpende til og forteller at det er Champagne fra det dyktige Champagne-huset Diebolt-Vallois som serveres. Deres standard «blanc des Blancs» er frisk med moden sitrus, epler og lett forførende brioche som gir en god munnfølelse og fungerer godt til den rå kveiten som kort tid etter blir servert ved bordet. Champagnen mangler kanskje noe fylde og særpreg, men det er allikevel forståelig at denne friske musserende vinen finnes i mange norske hjem. (87p)

Om Champagnen skulle mangle særpreg, så var den første matretten på den andre siden av skalaen. Den råmarinerte kveiten med syltet traktkantarell og peppermajones var så velkomponert at sansene skrek av glede. Kveiten var en ypperlig råvare og sammen med generell friskhet i retten ble dette en apetittvekker av de sjeldne.

Hos Le Benjamin finnes legende-viner på vinkartet. Foto: Botti.no

Under knallharde prioriteringer ble vinene fra Fourrier og Roumier liggende igjen i Le Benjamins kjeller mens følgets valg Sylvain Cathiard Nuits-Saint-George Aux Thorey 2012 ble raskt flyttet over fra flaske til dekanter. Vinen gav forskjellige nyanser hele veien og greide ikke å være helt konsistent i uttrykket sitt. På aromaer var det innledningsvis et rødere fruktbilde, roser og saltaktig preg som forførte til mer strammere mørkere bær, krydder og tyngre mineralitet, alt etter hva utviklingen i glasset tillot. Vinen var fyldig med forførende mørkere rødbærsfrukt sammen med tyngre fat-krydder og mørk mineralitet. Vektløs? På en måte. Det var et godt tyngdepunkt i vinen, men de mørkere utviklet tonene veier og vinen greier ikke helt å flyte. Men munnfølelsen opplevdes allikevel strålende og dette er en vin med meget godt potensiale. 93 poeng. For nå. (93-95p)

«Det grillede Iberico-stykket med rosenkål, plommer og Spätzle ble servert rykende varm». Foto: Botti.no

Ny bordsetning var på gang og nye mennesker kom til mens det grillede Iberico-stykket med rosenkål, plommer og Spätzle ble servert rykende varm på bordet. Visuelt framstod retten som typisk brasserie-mat, der svinekjøttet lå i skjul under høstens grønne skatter der en meget frisk  plommesaus omkranset kjøttstykket. Om presentasjonen kanskje så litt kjedelig ut, var smaken den rake mosetning. Kjøttet hadde varmebehandlig nær perfeksjon med fantastisk munnfølelse. Dette var særdeles vellykket rett på det ellers til tider kjedelige svinekjøttet. Dette var åpenbart igjen en strålende råvare som kjøkkenet forsiktig hadde foredlet videre med en kort tur på grillen. Sausen med smak av plommer satt utmerket i kombinasjon med rosenkålen og kjøttet. Kveldens utvalgte vin var noe tyngre enn friskheten i maten, men ble allikevel en god kombinasjon.

Multer og makroner kan aldri slå feil. Foto: Botti.no

I det servitørene åpnet nye bobler til nabobordet kom desserten på bordet. En hjemmelaget makron med multer og hvit sjokolade gav en god avslutning på besøket, uten det lille ekstra særpreget de to første rettene hadde gitt. Allikevel var følget særdeles fornøyde når regningen på ca. 4500 kroner kom på bordet, noen få minutter etter tildelt bordtid. Tydeligvis har restauranten litt slakke på tiden også. Det er lurt. Dette ble ikke så dyrt, tross alt? Følget er enige. Måltidet var absolutt verdt inngangsbilletten og følget smilte godt da Le Benjamins varme ble byttet ut med den sene høstkveldens kalde drag. Det er ikke uten grunn at kjendiskokkene frekventerer denne flotte restauranten konkluderer følget avslutningsvis i det frostrøyken stiger opp mot himmelen.