Müller-Catoir

Müller-Catoir lager noen av de beste vinene fra Pfalz og vinene i 2018-årgangen ble på kort tid utsolgt I Norge etter lanseringen. Nå har derimot nye flasker kommet til landet. Her kan du lese Müller-Catoirs interessante historie og smaksnotater på vinene som igjen er tilgjengelige for den norske vin-entusiasten.

Riesling – historisk drue

Ahh, Riesling!  Få – om noen – druer er både så høyt elsket og dypt foraktet som denne. På sitt beste – tørr, mineralsk, hvit- eller gulfruktig – med en gjennomborende syre som får det til å krible bak ørene. På sitt verste – søt og intetsigende masseprodusert vin som nok fremkaller dårlige minner fra ungdomstiden for noen og enhver. Takket være sin lange vekstsesong er Riesling en svært allsidig drue. Den kan plukkes både sent og tidlig alt etter hva vinmakeren ønsker å oppnå. Den ferdige vinen kan ha varierende grad av sødme – fra knusktørr til flytende nektar. Og få druer reflekterer i like stor grad jordsmonnet den vokser i som Rieslingen gjør.

Riesling er en historisk drue, den eldste skriftlige omtalen er datert 13. mars 1435, og på 1800-tallet var populariteten helt der oppe i toppen sammen med de flotteste og dyreste Bordeaux-vinene. Det så i det hele tatt lyst ut både for Riesling og dens hjemland Tyskland, men så kom de to verdenskrigene og ødela alt. Etterkrigstidens Tyskland – og resten av Europa – var preget av stor fattigdom, og for vinbøndene som kjempet for å overleve ble kvantitet viktigere enn kvalitet.

Riesling – fra frustrasjon til begjær

Framskritt innen vinmakerteknologien gjorde at bøndene lærte å stoppe gjæringen før den var sluttført, noe som resulterte i vin som var både søt og lettdrikkelig. Dette slo godt an i et sukkerhungrig Europa, og veien til kommersiell suksess var dermed både kort og enkel. Selv om disse billige vinene hovedsaklig ble lagd på druer som Müller-Thurgau (en krysning av Riesling og Madeleine Royale) og Silvaner ble også Riesling mye brukt, og kvalitetsstempelet som druen tidligere var assosiert med ble ettertrykkelig knust.

Dog – i skyggen av dette fortsatte en del vinmakere, særlig de mindre og familieeide slottene, med å lage tørr Riesling – den ble bare ikke i like stor grad som de søte solgt på det internasjonale markedet. De siste tre-fire tiårene har imidlertid trenden snudd, og anført av en entusiastisk vinpresse opplever tørr Riesling igjen økende anerkjennelse og dermed etterspørsel. Foreløpig er de skandinaviske landene mest entusiastiske, mens de store markedene i USA og Østen fortsatt er noe tilbakeholdne. Evig eies kun et dårlig rykte, som Henning Kvitnes en gang sa, og det skal vi som har oppdaget Rieslingens kvaliteter skal være glade for. Dette er nemlig en viktig grunn til at prisene fortsatt er relativt gunstige.

Müller-Catoirs historie

Müller-Catoir, lokalisert i Pfalz, har med sin snart tre hundreårige historie vært igjennom både oppturer og nedturer. Produsenten var lenge lite synlig i det norske markedet, men de siste årene har salget økt betydelig, godt hjulpet av stadig bedre viner som har høstet tilsvarende gode kritikker. Etter selv å ha smakt og blitt veldig imponert over vinene deres, bestemte vi oss for å finne ut mer om denne eiendommen. Vi tok en telefon til Martin Franzen, Müller-Catoirs vinmaker gjennom 20 år.

Men først litt tørre fakta: Müller-Catoir ligger i landsbyen Haardt i regionen Pfalz, sørvest i Tyskland ved grensen mot Frankrike. 21 hektar vinmark gir en årlig produksjon på ca. 150.000 flasker, der Riesling er den viktigste druen med 65% av totalproduksjonen. De lokale druene Rieslaner, Scheurebe og Muskatell er også viktige druer for Müller-Catoir, samt de franske druene Pinot Noir/Spätburgunder, Pinot Blanc/Weissburgunder og Pinot Gris/Grauburgunder. Eksportandelen er 25-30%, der USA tradisjonelt har vært det viktigste markedet. De siste årene har derimot nord-Europa blitt stadig viktigere, og særlig de skandinaviske landene etterspør stadig mer. Salget til Norge har f.eks. doblet seg de siste tre årene.

Endring i sikte

Müller-Catoir var ikke blant produsentene som tok den raske veien til kommersiell suksess på 1960- og 70-tallet. Mens markedet flommet over av masseprodusert, søt og enkel riesling, valgte datidens innehaver – Jacob Heinrich Catoir – sammen med vinmakeren Hans-Günther Schwartz, å gå motsatt vei – med innførsel av det som i dag er kjent som økologiske landbruksprinsipper: ingen bruk av kjemikalier, hverken gjødsel eller insektmidler, fokus på kvalitet i vinmarkene, og ikke minst – lav avkastning ved hjelp av grønn innhøsting. Resultatet var friske, syrlige og fruktige tørre viner, og blant entusiastene var huset anerkjent som en av de aller beste vinprodusentene i Tyskland. Schwarz fikk tilnærmet legendestatus, og mange unge vinmakere gikk etter hvert i lære hos ham.

Det var disse skoene den unge og ukjente Martin Franzen ble satt til å fylle, da han nærmest ut av intet ble ansatt som ny vinmaker hos Müller-Catoir i juli 2002, en måned etter at Schwarz hadde forlatt skuta. Med seg på laget hadde han Jacobs sønn Philipp David, som etter fem år i lære hos sin far overtok det fulle ansvaret for gården i 2006.  Vinpresse og kunder var skeptiske til disse nye karene, men det skulle raskt vise seg at skepsisen var ubegrunnet. Ikke bare opprettholdt de den høye kvaliteten fra Schwartzs dager, de klarte etterhvert å løfte den ytterligere.

Terroir-dreven stil

«Jeg hadde ett mål da jeg overtok som vinmaker hos Müller-Catoir, og det var å fokusere mer på terroir» forteller Martin. «Vinene skal ha en klar adresse.» Dette betyr at jordsmonnet og mikroklimaet som druen er dyrket i skal reflekteres i det ferdige produktet i størst mulig grad. Inspirasjonen til dette synet på vinmaking fikk han fra sin oppvekst i Mosel og ikke minst læretiden i Burgund. For å oppnå dette videreførte og utviklet han forgjengerens økologiske dyrkningsmetoder, med et ekstremt fokus på arbeidet i vinmarken. «90% av jobben gjøres i marken» sier han. «Det gjelder å være tilstede til enhver tid og følge med på hva som skjer. Gjør du den delen riktig går resten nesten av seg selv.» I forlengelsen av denne filosofien foregår all innhøsting for hånd. Druene kontrolleres etter hvert som de plukkes, så all frukt som kommer inn i kjelleren er av topp kvalitet.

Slankere viner

I kjelleren foregår fermentering i ståltank, men i motsetning til sin forgjenger som primært jobbet reduktivt, tillater Martin at det kommer til ørlite oksygen i prosessen. Han har også nylig begynt å eksperimentere med å legge noe Riesling og Pinot Blanc på 500 liters brukte eikefat for å se hvordan de utvikler seg. På spørsmål om hva som er hovedforskjellen på dagens Riesling fra Müller-Catoir og de som ble produsert for 20-30 år siden, er Martin klar: de har lavere sukker, slankere men likevel moden frukt samt mer mineralitet og salinitet. Og slik mener han at Riesling fra Pfalz SKAL smake; litt rikere og modnere frukt enn Rheinhessen, men ikke så høy syre og fruktmodning som Mosel. Denne kombinasjonen skal gjøre Pfalz til et perfekt område for tørr Riesling.

Med det brede utvalget druesorter produserer Müller-Catoir en rekke ulike viner, for øyeblikket har de hele 39 ulike varianter til salgs. Hovedvekten er på tørre viner, som han lager av alle druesortene, men det lages også halv-tørre viner på Riesling, Scheurebe og Rieslaner, samt Beerensauslese og Trockenbeerensauslese på Rieslaner og Weissburgunder. Et par rosè og en musserende Sekt er det også gjort plass til.

Medlem av VDP

Müller-Catoir er medlem av VDP, så kvaliteten på Riesling-markene følger hierarkiet Gutswein – Ortswein – Erste Lage – Grosse Lage. Det produseres flere varianter på de lavere nivåene, både tørre og søte, og det lages Erste Lage-vinfra de tre markene Bürgergarten, Herrenletten og Mandelgarten. Toppen av hierarkiet er den GG-klassifiserte parsellen «Im Breumel,» som er den beste delen i Bürgergarten. Denne monopolmarken er sannsynligvis over 700 år gammel, og dermed en av de aller eldste markene i området. Parsellen ligger i den øvre delen av Bürgergarten, helt opp mot skogen, og er innrammet av en høy steinmur. Dette skaper et unikt mikroklima, der den sørøst-vendte beliggenheten gjør at plantene varmes opp tidlig om morgenen, mens høyden og nærheten til skogen bidrar til rask nedkjøling om ettermiddagen. Parsellen ble kjøpt av familien i 1994, og fullstendig re-plantet året etter.

Klimaendringer

Det er knapt mulig å snakke med en vinmaker i disse dager uten å komme inn på temaet klimaendring og global oppvarming. Merkes dette også hos Müller-Catoir og i så fall på hvilken måte? «Javisst merker vi det» sier Martin. «Alt skjer tidligere nå. For 15-20 år siden begynte våren i midten av april, nå kommer den tidlig i mars. Blomstringen skjer 2-3 uker tidligere enn for 20 år siden, og Rieslingen høstes i september i stedet for oktober.» Hovedutfordringen med tidlig blomstring er at plantene er mer utsatt for nattefrost. Dette har Müller-Catoir løst ved å flytte vinrankene høyere i terrenget, da frost hovedsakelig er et problem nede i dalbunnen. Dette skyldes at Pfalz, i motsetning til de andre viktige Riesling-områdene i Tyskland, ikke har en elv som kan hjelpe til med å varme opp og flytte på den kalde luften.

Riktig tidspunkt for innhøsting er kritisk 

Den tidlige modningen er derimot litt vanskeligere å håndtere. «Etter at Rieslingen har nådd riktig modning har den godt av bli hengende på planten et par-tre uker før den plukkes. Da roer den seg ned og stabiliseres» forteller Martin. «Før i tiden skjedde dette naturlig ettersom høsten kom omtrent når druene var modne, og vi kunne la dem henge litt ekstra. På grunn av den tidlige modningen vi har nå, må druene plukkes på eksakt riktig tidspunkt for ikke å bli overmodne. Da er vi fortsatt bare i september som kan være god og varm, og dermed får ikke druene denne ‘pausen’ på vinrankene som de fikk før.»

Hvordan håndterer man så disse utfordringene? Martin mener at svaret ligger nettopp i de økologiske jordbruksmetodene. «Takket være økologisk jordbruk er plantene mer robuste nå enn de var før» hevder han. «De ser ut til å takle dette helt fint. Men vi må som sagt følge med. Overmoden frukt var aldri et problem før 2007, nå er det en potensiell risiko hver eneste høst.»

Lagring og drikkevindu

Til sist kommer vi inn på et tema som mange vinelskere er opptatt av: lagring og drikkevindu. Hva er Martins syn på det? Ikke overraskende er de enkleste vinene ment for tidlig konsum. Dog vil han fremheve Rieslingen som bærer eiendommens navn – M-C – som en vin som godt kan ligge et par-tre år før den drikkes. Erste Lage og GG-vinene kan også drikkes tidlig, men disse vil bli merkbart bedre om de får 4-5 års hvile før de åpnes. «Etter dette vil de fortsette å utvikles til de når toppen etter ca. 10 år» forteller han. «Men det er fortsatt ingen hast, de vil holde seg på dette nivået i mange år til» avslutter han.

2018-årgangen

Så til vinene. Vi har smakt oss igjennom deler av 2018-årgangen, og er imponert over kvaliteten de viser – særlig sett i forhold til den relativt beskjedne prislappen. Selv var Martin svært godt fornøyd med årgangen. «2018 var en veldig bra årgang for oss» forteller han. «Sommeren var varm, så utfordringen var å holde avkastningen nede. Vi måtte kutte drueklaser i flere omganger (grønn innhøsting) for å holde konsentrasjonen i druene oppe.» September var også varm, og innhøstingen foregikk under perfekte forhold. «Generelt har vinene i 2018-årgangen god modning, balanse og dybde, men de er ikke fullt så syrerike som i 2016 og 2017.»

Hva så med 2019-årgangen som foreløpig ligger og godgjør seg på ståltankene? «De er overraskende bra, med tanke på at 2019 var enda tørrere enn 2018» forteller Martin. «De er friskere, mer mineralske og med et mer normalt syrenivå. Samtidig er frukten litt rikere enn foregående år, og alkoholen er ørlite lavere.» Alt i alt karakteriserer han 2019 som en klassisk årgang for Riesling.

2018-årgangen ble sluppet på Vinmonopolet i fjor høst til panegyriske omtaler i media, og flaskene ble raskt revet vekk. Men nå har importøren endelig lykkes med å få kloa i ekstra flasker. Smaksnotatene finner du her:

NB – Vinene har vært utsolgte, men nytt parti har ankommet Norge. De vil bli tilgjengelige i Vinmonopolets nettbutikk trolig fra mandag 6.april. Følg med!

Smaksnotater

Smaksnotater Müller-Catoir

Engelsk versjon finner du her:

Müller-Catoir – English version