Portvin

Portvinsproduksjonen har siden Romertiden foregått i den dype og bratte Douro-dalen som kranser seg rundt elven Douro som munner ut ved byen og navnementor Porto ved Atlanterhavet. Som appellasjon er Douro den tredje eldste etter Toscanske Chianti og Ungarske Tokaji og produksjonen strekker seg i ca i 7 mil fra Porto og innover landet mot den spanske grensen. Baixo Corgo, Cima Corgo og Douro  Superior er tre underområder og vinmarkene i Cima har de fleste rènomerte vinmarkene. Vinmarkene ligger innlands og har et varmt kontinentalt klima med noe værforskjeller innenfor de tre områdene.

Vinmarkene ligger oftest vendt nedover i den bratte dalen med jordsmonn av skifer og granitt på eldgamle steinterrasser eller på andre naturlige hellinger. Høydeforskjellen kan være stor og det kan faktisk være temperaturforskjeller i vinmarkens øvre og nedre del. Det er åpenbart at det er både arbeides og kostnadskrevende å plukke druene som ofte ligger utilgjengelig i de dype skråningene. I de senere år har det blitt bygd enkelte terrasser – Patamares – som er såpass brede at det gir mulighet for å bruke traktorer i skråningene.

Fantastiske Douro-dalen. Foto: Roger Kolbu.

«Gullelven» – renner majestetisk ned til Porto og tvillingbyen Vila Nova de Gaia. Foto: Roger Kolbu

En gammel tradisjon har vært å samle druene i store basseng av stein eller betong (Lagar) før druene har blitt fottråkket. Idag er det mer vanlig med mekanisk knusing, enn bruk av menneskeføtter. Fermenteringen av vinen varer oftest i 1-2 dager når alkoholnivået er i mellom 5-9% og vinen blir tilsatt druebrennevin for å stanse gjæringen. Portvinene har til slutt gjerne mellom 19% til 22% alkohol. Portvinene blir stort sett fraktet til den andre siden av elvebredden for Porto, i tvillingbyen Vila Nova de Gaia. I gamle dager ble vinen fraktet på «Rabelo«, små flatbunnede båter, ned Duoro-elven og til det mer kjølige klimaet ved Vila Nova de Gaia der Portvinen ble modnet i de store lagringshusene. Dog ble en del Tawny Port lagret lengre opp i Duoro med høyere temperaturer som kunne kjennetegnes med raskere brunaktig farge. Idag er båtene erstattet med lastebiler.

Båndene mellom Portugal og England har alltid vært sterke og mange briter har vært involvert i produksjon og eksport av Portvin både til de britiske øyer og til deres tidligere kolonier. Etter modningen av Portvinen Ved Vila Nova de Gaia ble den skipet ut. Som vi også ser med en del øltyper som for eksempel IPA (Indian Pale Ale) trengtes det litt ekstra alkoholstyrke for at drikkene skulle tåle å skipes verden rundt og sterkvinene fra Portugal var, og er, meget lagringsdyktige og tåler ferden rundt i verden. Portviner kan ofte overgå oss mennesker i levealder og er et ypperlig lagringprosjekt for egne kjellere.

Det er oftest to stiltyper når det gjelder Portvin. «Ruby«, som ofte kjennetegnes med den dypere røde fargen, er portviner som modnes i store fat eller ståltanker og har lite kontakt med oksygen. Portvinene kjennetegnes gjerne med en del frukt som bjørnebær, bringebær, kanel og sjokolade. De forskjellige typene er:

  • Ruby som er enklere portviner for tidlig konsum
  • Reserve som også er ment for tidlig konsum, men har lengre modning på fat og er oftere av bedre kvalitet
  • Late-bottled Vintage (LBV) som er Portvin modnet 4-6 år på fat før flasketapping
  • Vintage Port – Årgangsportviner – gjerne modnet 2-3 år på fat. Crusted er en blend med flere årganger og Single Quinta er fra en spesiell vinmark.

Den andre kjente stiltypen er «Tawny«, en noe søtere Portvin modnet på eikefat med tilførsel av oksygen som gir portvinene et oksidativ preg med bringebær, nøtter, kanel og karamell-toner. I tillegg kan portviner lages som både hvit og Rosè. De forskjellige Tawny-portvinene er:

  • Tawny – Enklere Portviner som er modnet et par år og er ment for tidligere konsum
  • Colheita – Portvin som er fra en spesielt årgang
  • 20-40 Years – Tawny som er merket med for eksempel 20 – 30 – eller 40 år forteller at Portvinen er en blend fra flere årganger som er minst like eller eldre enn merket år.

Grahams – En av de eldre portvinhusene med tilknyting til Storbrittania. Foto: Roger Kolbu

Portvin har et bredt bruksområde. En yngre «Ruby» kan være en interessant kombinasjon med et stykke rødt kjøtt, da tanninene kan matche fettet i for eksempel en Entrecôte på en utmerket måte. Mer tradisjonelt finner du Portvin til mellomretter eller aller vanligst til siste retter for kvelden. Forskjellige typer nøtter, tørket frukt og sjokolade kan passe fint til en lagret Tawny, mens oster og desserter med mørke ferske bær kan ledsages av en yngre årgangsportvin eller LBV.

Her er noen anbefalte Portviner som vil passe fint til årets høytid, enten som tilbehør til maten eller som gave. Til seg selv eller andre!

Smaksnotater 

Smaksnotater – Portvin – 2019

Legg igjen et svar