Resturant Elysèe – Park Voss

Resturant Elysèe Park Voss – Pur glede!
Vossevangen
5700 Vossevangen

🍷🍷🍷🍷🍷         Mat
🍷🍷🍷🍷🍷🍷   Drikke
🍷🍷🍷                    Atmosfære
🍷🍷🍷🍷🍷🍷   Service
🍷🍷🍷🍷              Pris

Totalinntrykk: 24 av 30 poeng.

Fredag

Vindusviskerne kjemper en hard kamp for å holde vestlandets nedbør unna frontruten. Nå var det derimot ikke lenge igjen. De siste svingene ble unnagjort og Følget nærmet seg helgas mål – Vinkjelleren og restauranten på Park Voss. For mange vin-entusiaster, sommelier-studenter og øvrige bransjefolk har Park Voss vært et yndet mål de siste årene når vinturer skal planlegges. Spesielt i det annerledes året 2020 der utenlandsgrensene har i praksis vært stengte har Park Voss vært et kjærkomment fluktsted fra hjemmekontor-livet.

Park Voss – Destinasjon i seg selv 

Vinkjelleren i Park Voss er neppe en hemmelighet for vin-entusiasten. Som de fleste vet er kjelleren er fylt opp med 42 000 viner fra verdens aller beste produsenter og det internasjonale vinmagasinet World of Fine Wine kåret til Park Voss til å inneha «Wine list of the year». Siden Fransesco Marzola, norsk og nordisk mester for sommeliérer, overtok ansvaret for kjelleren har det blitt mer strømlinjeformet drift og fokus på å ha ryddig vinkjeller og forbrukervennlig vinkart.

Vossevangen ligger skjermet til langs fjorden og Voss byr på både vind og øvrig vær. Gondoltur, natur og utsikt er et trekkplaster, men allikevel trenger stedet mer for at vin-entusiasten skal velge å avlegge et besøk hos Park Voss, framfor å reise til Europas flotte vin-destinasjoner. Utsøkt mat & drikke i kombinasjon har blitt et viktig trekkplaster i reiselivsnæringen i de siste årene. Restaurant Under, Ren-aa, Credo og Maaemo er gode eksempler på steder som trekker til seg mat og vin-entusiaster fra hele verden på tilnærmet ubegrenset budsjett for å få en ultimat restaurant-opplevelse. Det er et synlig bevis på at å satse på det rette konseptet kan gi stor oppdrift for de ulike restaurantene.

Matserveringen på Park Voss har nok derimot tidligere blitt oppfattet som noe turistpreget og med lite fokus på råvarer og hjertevarme i tilberedningen av matrettene. I det siste året har det derimot blitt avlagt rapporter i vinmiljøet på at også maten ved Park Vossevangen har opplevd kvantesprang i kvalitet.

Framme!

Det var det Følget nå skulle undersøke – Dette gikk da greit? Øst, den dedikert sjåføren var fornøyd med egen innsats etter seks timer bak rattet.  Følget erkjente dog at fristelsen av en gourmet-middag ikke var stor etter timene i bilen. – Vi får håpe det ikke blir for eksklusivt i kveld. Vest manet opp til god stemning i det Følget sjekket inn og deretter inntok hotellets restaurant Elysèe for bespisning dag 1.

Restauranten

Restauranten ligger sentralt plassert i hotellet. Mørkt gammelt treverk med utskjæringer og røde tepper fører tankene tilbake en mer nasjonalromantisk stil og kanskje faretruende til en utdatert og glemt tidsepoke. Hvite duker, karafler, husets beste vinglass og utsikt over Vangsvatnet hjalp derimot på atmosfæren.

Men det var altså andre forhold ved restauranten som nå løftet humøret til Følget til uante høyder. Stedets vinkart er som nevnt et av Europas aller største og består av 286 sider. Det er også utfylt med viner tilgjengelig på både halve og hele glass, og det er ikke snakk om hvilke som helst viner. – Dette er jo helt vilt! Sentrum begynte å glemme den lett stive ryggen etter kjøreturen og smilte fra øre til øre. – Det er svært sjelden kost å finne sånne ting på glass. Vanvittig. Sentrums pekefinger stanset nesten på hver oppføring -Dom. Leflaive Puligny-Montrachet Premier Cru «Les Pucelles», Chateau Rayas CDP, Nikolaihof Gruner Veltliner «Vinothek», Penfolds Yattarna, Domaine de la Romanée-Conti La Tâche, Chateau Mouton-Rotschild… Sentrum bare fortsatte og fortsatte.

Sparer ikke på service  

Den andre store fordelen er at Park Vossevangen ikke sparte på mannskapet. Behandling av slike flasker krever oppmerksomhet og tid. Kveldens eminente service ble selv ledet av Marzola som er full av vin-kunnskap. Det er svært viktig for en slik restaurant å ha en resurssperson som kan bidra med sin faglige tyngde når vinene utvelges, forklares og serveres.

– I dag har vi laget en tre-retter til dere. Marzola tok en kunstpause og Følget kikket på hverandre, fortsatt i håp om at det ikke skulle bli et for avansert måltid. – Forretten består av en laksetartar, til hovedrett blir det Entrecôte med Bernaisesaus og vi avslutter med en klassisk Pannacotta. Følgets bønner var altså hørt fra oven, i det Marzola begynte å finne fram kveldens viner og så glassene klirret. Følget begynte å bli forsiktige optimister mens utskjæringene i himmlingen ble studert nøye.

Verdens beste aperitif?

Følget stod over Champagne før maten og fikk nå servert to halve glass av noe av det beste du får av hvit Burgund. – Dom.Ramonet Bienvenues-Bâtard-Montrachet 2004 hadde denne klassiske svale smørpopcorn-følelsen med herlig munnfølelse av avdempet gul frukt og smeltet smør. (94p). Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Pucelles 2002 var mer energisk med vanvittig anslag og med friskhet og kraft som imponerte. Frukten var fantastisk saftig med sitrus, epleskall, smør og salter og med perfekt fedmepreg. Utgangen var syrlig fruktskallsitrende. (96p) 

Frisk tartar av laks 

– Det er vel nesten umulig å få bedre start på Restaurant vel? Følget nikket samtidig. Men så var det altså dette med maten – grunn til frykt og uro? Nei, Marzola og mannskapet kom nå med tartar av laks som nesten glinset av syre. Dette ser jo friskt ut? Følget var enig. Til matretten var D.Dageneau Silex 2006 valgt ut som siste seg å være et godt valg til matretten.

Silex

– Jeg må si laksen virkelig var fresh! – Ja, jeg liker syrligheten i komposisjonen. Krydderbruken gir også smakshjelp til fiskekjøttet. Det er jo lett å sette viner til denne retten repliserte Vest. Dageneau gav raffinert aromabilde på duft med våt skog, uttalt sten-mineralitet og pene stenfrukter. Munnfølelsen hadde denne nydelige lett fedmepreget med saftig munnfølelse av stenfrukt og fabelaktige saltmineraler. (93p). Jeg synes vinen kledde laksetartaren godt jeg, selv om en mer syrligere vin også hadde gjort susen. Følget var enige i Vests påstand.

Mellomrett – i flytende form 

Det var nå klart for mellomretter. I flytende form. Marzola kom nå med to nye halve glass. Jamet Côtie-Rôtie 2004 viste Syrah på en utmerket måte av parfymert og leken stil med lilla saftige bær, grafitt og lett blodtoner. Litt ekstrahert, men en absolutt en elegant vin fra Nord-Rhône. (92 poeng). I det andre glasset ble det servert den italienske kultvinen Sassicaia 2000. På en noe annen, men like elegant måte gav super-toscaneren mye glede aromamessig med forførende og avslepne tone av lilla frukt, søtladen røyk og litt svette. Frukten var en lagspiller i munnfølelsen også. Utmerket balanse med frisk mørk rødbærsfrukt. (93 poeng).

– Bare dette er jo verdt kjøreturen. Følget nøt den stille atmosfæren, utsikten over vannet og diskusjonen rundt vinene. Det begynte å gi en viss følelse av ro. Og overraskende nok – bedre skulle det bli. Tre tallerkener med ekte håndverk ble nå presentert. En god størrelse Entrecôte, vektig Bernaisesaus og ikke minst virkelig crunchy Pommes Frites var klar for å inntas. Til kjøttet var en helt spesiell vin plukket ut fra glassutvalget, Opus One 1996. Rotschild / Mondavi-familien samarbeidsprosjekt Opus One hadde spesielt sine glansdager på 90-tallet og representerte på den tiden amerikansk vin på det aller beste.

Fransk Entrecôte….

Det ble med ett stille rundt bordet. Bare enkelte skjæring fra knivredskapene var å høre. Følget fikk øyekontakt. Var ikke dette virkelig godt?! – Akkurat det vi trengte påpekte Sentrum muntert. Entreôte kan variere i kvalitet på restaurant. Det hjelper lite om kjøttet har bra varmebehandling hvis kjøttkvaliteten er middels. Det var altså ikke utfordringen hos Resturant Elysèe. Kjøttet var varmt, mørt og fettet godt plassert uten at det føltes for slingrete. Den vektige, men allikevel syresterke sausen bidro til å meget bra munnfølelse. Aspargesbønnene gav et utmerket grønt alibi. Sjekk ut den Pommes`en da! Crispy! Øst sparte heller ikke på kruttet. – Vet du hva, dette er faktisk som å sitte på en utmerket Fransk Bistro!

.. Møter franskinspirert Amerikaner 

Det siste seg at også fransk Bistromat fungerte i selskap med en framovervendt amerikaner. Ah, nydelig! Kjenn! Dette oppleves jo egentlig som høy-kvalitets Pauillac dette. Dette er akkurat det Mondavi og Rotschild ville få fram med sitt partnerskap! Akkurat sånn! Vest var særdeles imponert over vinen og nesten ristet i den gamle stolen. Fyrrig og levende på duft, men på den modne siden med solbær, bjørnebær, snev av tobakk, parfyme og krydder. – Kjenner dere denne eimen av søt vaniljestang? Der er stikkordet for å plassere vinen over dammen. Vest var overbevist. Følget fortsatte vin-diskusjonen mens den flotte munnfølelsen av lilla frisk og levende frukt  traff de siste delene av Entrcôte som to forelskede par vandrende inn i solnedgangen. (96p)

Kvelden ble avsluttet med Pannacotta og et halv glass av D.Rousseau Clos de La Roche 2004. Pannacottaen hadde et godt lag med syrlig rød saus som gav god friskhet til desserten. Godt, uten de store detaljene konkluderte Følget. Men vinen var større diskusjonstema. – Dette er jo skikkelig gress da? Øst og Sentrum sa seg enig, men syntes det vinen hadde god rødbærsfrukt og pen smakskurve.  Vest gav seg ikke. – Det hjelper ikke. Hadde jeg vært Rousseau hadde jeg de-klassifisert vinen i 2004. Det er nå min mening. Men alle likte det mineralske i utgangen. (90 poeng).

Kveldens regning ble gjort opp. Ca. 1200 kr per person for tre retter og noen av verdens bedre viner på glass. Bare denne kvelden var jo verdt turen dette oppsummerte Øst. Hvordan skal det da bli i morgen?

Lørdag

Det var fortsatt det store spørsmålet når Følget på nytt inntok Resturant Elysèe Park Voss nesten et døgn senere. Følget hadde på forhånd bestemt seg for kveldens syv retter og hadde mange dager i forveien plukket ut kveldens viner. Voss lunefull vær hadde gjort det utfordrende å være ute, men med god vin-litteratur og fin utsikt i hotellets salong viste Park Voss seg å være et fint sted for avslapning.

Vinkjeller fra himmelen

Følget hadde nå gjennomført den obligatoriske runden i hotellets anerkjente vinkjeller sammen glass av Dom Perignon 2002. Champagnen var innledningsvis litt avdempet, men i romtemperatur og med litt tid i dekanter vokst vinen opp med herlig aromaer av moden sitruskall, fersken, nøtt, kjølig bær og sommerdamp med tydelig sjømineralitet. Munnfølelsen var fyldig med herlig fet sitrus våt stein, nøtt det avkjølte brødet. Sjekk den syren da! Dette er vibrante greier! Følget var enige om at dette var kanskje den beste årgangen som var smakt av ordinær Dom Perignon. (95p)

Stemingen passet også til den mer virbrante syren i Champagnen. Flere gjester hadde ankommet hotellet og enkelte skikkelser fra vinmiljøet var å se. – De skal sikkert på den historiske Leflaive-smakingen i morgen funderte Øst. Påstanden skulle skulle vise seg å stemme. Marzola kom også med flere kjente etikett-viner til sitt arbeidsbord, som indikerte at det mye god vin som skulle nytes i restauranten i løpet av kvelden. Følget hadde selv valgt viner fra øverste hylle i vinene Coche-Dury Meursault, Domaine Francois Raveneau Butteaux, Domaine Jacques-Frederic Mugnier Les Amoureuses og Domaine de la Romanee-Conti La Tache. Spyttebakken ble også diskret satt på bordet, som mildt sagt er et uvanlig syn på landets øvrige topp-restauranter.

God Patè starter kvelden

Restene av Dom Perignon`en passet godt til kveldens første rett, en frisk paté over en enklere grønn salat og med frisk marmelade. En fin gjennomarbeidet rett. Første hvitvin ble så presentert av Marzola. Domaine Francois Raveneau 1`er Butteaux 2014 som hadde smakt vinen ved en tidligere anledning fikk æren av å teste den.

Raveneau vs kamskjell

– Her hadde det ikke skjedd mye gitt?! Vinen fram stod som pur ung med årgangens friske snitt. Men kjenn da! Dette er som å ligge på de sørlandske svaberg! Vinen var frisk og tiltalende på duft med sine skarpe sjømineraler og med en uttalt frisk munnfølelse av kjølig sitrus og limeskall. (93p). Til retten fikk Følget to grillede kamskjell som lå som to fjæresteiner i en frisk smørsaus med rogn. – Dette kan vi vel slå fast var en ypperlig kombinasjon? Kamskjellene var godt varmebehandlet og gav en god smak, og den enklere men friske sausen gled godt inn i smakskurven av det friske havbilde fra Raveneau.

Coche-Dury….

Stemningen i lokalet begynte å tilta og en 80-talls årgang fra det kjente slottet Gruaud-Larose ble servert til nabobordet. Følget ventet spent på sin neste vin Domaine Coche-Dury Meursault 2016. – Her er den. Da har vi faktisk bare en flaske igjen, det er liten allokering. Marzola behandlet flasken som det var flytende gull. Vest briljerte med sin kunnskap.

– Det som ikke alle vet er at Coche-Dury Meursault kommer i flere tapninger. Dvs med druer fra fire vinmarker som ikke blendes sammen. Så er det litt vilkårlig hvilke markeder som får de ulike tapningene. Folkemunnet sier at det amerikanske og norske markedet får de mer rike og fete. Følget diskuterte litt rundt temaet og om det gjaldt 2016-årgangen. Som kjent var det dramatiske netter med frost i aprilmåneden 2016 og store deler av avlingene gikk tapt. Marzola ble rådført og kunne senere bekrefte at det kun ble lansert en utgave i 2016.

Det flytende gullet havnet nå i de store klokkene. Følget fikk straks ferten av edelt metall. Wow! Kjenn aromaene. Sentrum lente seg bakover i stolen. Duften var nydelig med fruktskall, sitrus, kjølig smør og popcorn. Smaksbildet like så. Kald sitron, sistruszest, grønt fruktskall og med pent saltaktig midtparti. Dette er så ubeskrivelig juicy vin nesten hvinte Vest av glede. (95p).

….Møter norsk kveite 

– Dette så jo veldig godt ut. Det er alltids et bra tegn. Sentrum nikket bekreftende til seg selv. To større stykker av kveite, jordskokk-chips og to små asparges lå over en frisk sjysaus. Maten hadde utmerket balansert smak. – Kveite er jo skikkelig vanskelig å få til, jeg syntes dette var veldig godt. Øst og Sentrum var enig. Vest var litt mer kritisk. – Det er en god rett. Ingen tvil om det. Men vi er ikke på nivå med f.eks Credo her. Da må kanskje råvaren være enda ferskere og kjøkkenet treffe enda bedre på varmebehandlingen. Men nå snakker vi sekunder altså. Sør og Øst trakk på skudrene og viste ingen tegn til å bite på den lette kritikken fra Vest. Det som Følget derimot var samstemte om var kombinasjonen Park Voss Kveite og Coche-Dury Meursault som opplevdes som vanvittig bra.

Legendene banker på døren 

Det var nå endelig på tide med Burgunds tapre kronprinser. Både Mugniers Les Amoureuses og DRC La Tâche sidestilles i enkelte årganger ofte med sine konger Musigny og Domaine Romanée Conti.  Følget hadde bestemt seg for å forsøke vinene som en løyperapport i den ypperlige Burgund-årgangen 2005. – Wow, kjenn dette da! Følget snuste i glassene, vinene hadde vært på bordet noen timer, men det var nå på tide å gjør det virkelige dypdykket.

Domaine Jacques-Frederic Mugnier Les Amoureuses 2005 var tydelig primær med noe overraskende trevirke fra start. Over tid kom den mer sjarmfull kraften fram med nydelige parfymerte bringebær, roser, våt sommerdamp og nydelige kryddersorter som gjorde stor glede. Marzola bidro med sine tanker i det han akkurat var ferdig med å skjenke vinen til Følget –  For meg er det også litt granateple, anis og dette pene preget av det hvite på lakrisen. Utviklingen fortsatte i glasset. Fra flott rød/lilla frukt og fatktydder utviklet vinen mer umami-karakter og lærbelte (96p).

Flott vin, men denne har ikke kommet halvveis engang i livet sitt konkluderte Vest, mens Domaine de la Romanee-Conti La Tâche Grand Cru 2005 nå havnet under lupen. Kompleks og tilstedeværende med alt det verktøykassen kunne by på innenfor kraft og sjarme. Vinen gav en virkelig fabelaktig munnfølelse med presis rødbærsfrukt men også med de herligste kryddersortene som kom i alle varianter og skapte begjær. – Ganske stramme tanniner da, Følget var enig og konkluderte også her at vinen her har mange tiår foran seg. (96p. For nå. 100p potensiale)

Anden leverer 

Det må også være en stressfaktor for Park Voss kjøkken og lage mat av kvalitet som skal bære viner fra Romanee Conti og Mugnier. Følget var derfor spente når dagens hovedrett av and ble servert. – Dette så jo ganske klassisk og kanskje litt enkelt ut? Den meget pene tilberedte rosastekte andebrystet lå over poteter, brokkoli og pannestekt sopp. En vektig rødvinssaus gav friskhet til tilbehøret. Det famøse utsagnet «det enkle er ofte det beste» viste seg å være treffende. Dette var jo veldig godt! Det er ikke noe vits å pakke inn en uttalt god råvare påpekte Sentrum. Andebrystet og spesielt det grove norske tilbehøret  gav nok motstand til den overraskende kraften i vinene.

Klassisk Fondant

Gjestene begynte nå å forlate restauranten mens dessertene kom til bordet. Flere varianter av vellagrede norske oster var et meget godt valg og den klassiske sjokoladefondanten med friske bær og vaniljeis avsluttet middagen på en god måte.

Flytende gull del 2 – nå i søtvinsform

Til dessertene hadde Følget valgt en legendevin –Ch. Y`quem 1983. Fargen, aromaene og smaksbildet var som gull, nå i søt utgave. Fortsatt fyrrig og leken på duft med gul frukt, krydder, anis og flint. Munnfølelsen var vektig, allikevel frisk med nydelig syre. Leken moden gul frukt, krydder og skog (96p). Følget kikket på hverandre. Definiasjonen av søt lykke? Tre smil inntok de siste norske ostene før sjokoladefondanten  orsvant med den italienske klassikeren Fontodi Vin Santo 1997 som hadde snev av floraktig tone før mer friskere frukt åpenbarte seg med orange, toffee, karamell, kjølig kaffe og krydder (93p).

Epilog

Park hotell Vossevangen har en unik vinkjeller. Prisene på de ettertraktede vinene innbyr også til læring og glede. Men Vossevangen ligger derimot ikke sentralt plassert i kongeriket Norge. Da må det være flere initiativer for at den uttalte vin-entusiasten skal begi seg på reisen til Vestlandet.

Retningsendringen som Park Vossevangen har tatt med tydeligere fokus på matrettene er prisverdig. Det fortjener vinkjelleren, vin-entusiastene og de dedikerte ansatte. Kjøkkenet lager ærlig og uttalt god mat. Rettene er ikke særlige teknisk krevende, men restauranten har riktig fokus med valg av friske fiske og kjøttråvarer som blir rendyrket på tallerkenen. Det passer utmerket i kombinasjon med noen av verdens beste viner. Tilbehøret blir aldri for avansert, men støtter opp hovedkomponentene på en god måte.

Det er også imponerende å se Franseco Marzola og hans team på en kyndig måte guide vin-entusiaster igjennom en kveld på Resturant Elysèe. Det er derfor lett å konkludere med at Park Hotell Voss nå har blitt fullkommen destinasjon for mat og vin-entusiaster i Norge og Norden.

Smaksnotater

(Fullstendige smaksnotater finner du ved å trykke på bildet)