Skip to main content

Vinområdene i Bordeaux er kjent for sitt fantastiske jordsmonn, de karakteristiske druene Cabernet Sauvignon, Merlot og Cabernet Franc, sin historie, majestetiske slott, verdensledende klassifisering fra 1855 og sitt kløktige salgssystem kjent som «En primeur»  Her kan du lese mer om vinregionen Bordeaux og omtale av 103 viner som lanseres på Vinmonopolet.no mandag 23.november kl 0800.

Annonse

Annonse

Nyhetslanseringen 

Det er en fast tradisjon for mange å følge Vinmonopolets Spesiallansering av Bordeaux nå før julehøytiden. Det blir rift om vinene i år. Den internasjonale kritikerrosteBordeaux 2018 er i hovedrollen. For noen år tilbake var det også å finne moden vin under denne lanseringen, men mindre moden vin tilgjengelig på markedet kombinert med høye priser har ført til at Vinmonopolet i istedenfor har tilført lanseringen etterspurte viner fra Italia, USA, Australia og Spania. Det er en god erstatning. 

Mandag 22.november kl 0800 lanseres det på Vinmonopolet.no (nettlansering) nesten 40 000 flasker fordelt på 219 varelinjer. Vinene fordeles på følgende regioner / land:

De aller fleste vinene er fra Bordeaux, med 146 ulike slott / viner. De øvrige vinene er en miks av andre områder i Frankrike, USA og Australia

Resterende flasker er å finne på utvalgte vinmonopol fra torsdag 25.november ved butikkenes åpningstid.

Bordeaux – urkraft i flaske  

Det er historisk sus over vinområdet Bordeaux. Foto: Botti.no

Selv om arnestedet for vin sies å være i Armenia / Georgia for 6000 år siden, er det Bordeaux som for mange er å regne som vinens vugge. De første vinstokkene  i Bordeaux skal være omhandlet noen tiår etter etter Kristus. Stedet ble da omtalt som Burdigalia, Romernes navn på Bordeaux. Bordeauxs nærhet til havet har ført til at området har vært under sterk innflytelse fra England og eksport av vin har naturlig nok vært en viktig handelsvare.

Det er dog et annet folkeslag som kanskje fortjener mer heder og omdømme for at Bordeaux har blitt et av verdens mest ettertraktede vinområder. På 1600-tallet var det mange diker og sumper der det i dag produseres toppvin fra Médoc. Med ekspertise fra Hollenderne ble områdene planert ut områdene omgjort til jorder der det kunne dyrke kvalitetsvin.

Napoleon den tredjes ønske om å la franske viner skinne under verdensutstillingen i 1855 førte til denne sagnomsuste klassifiseringen som satte toppslottene i Médoc på verdenskartet. Fra midten av 1800-tallet og i nyere tid har Bordeaux befestet sin rolle verdens største region for kvalitetsvin. Ingen andre områder i verden utstråler så mye selvtillit og urkraft; det er nærmest selvsagt at viner fra Bordeaux er kongen av vin.

Bordeaux – kvalitet og kvantitet 

Solen skinner over Bordeaux. Foto: Botti,.no

Bordeaux er Frankrikes største vinområde i areal og det lages svært mye vin i regionen. Alt er derimot ikke av den kvaliteten man forbinder med navnet Bordeaux og vin.Det er faktisk under 30% av vinene som kommer fra kvalitetsmerkene i Médoc, Graves, St.Emilion og Pomerol. Nesten halvparten av vinene rødvin fra generiske appellasjoner merket «Bordeaux» eller «Bordeaux Supérieur». Merk at det også her kan være viner av god kvalitet til en fornuftig penge.

Vinområdene i Bordeaux har et moderat maritimt klima der varmen fra havet bidrar til modning av druene som ofte krever en lengre vekstsesong. Men havet bidrar også som kjent med nedbør og varierende temperaturer fra år til år. Årgangsforskjellene kan derfor oppleves som store i Bordeaux. Fra å lage verdens beste viner under perfekte klimatiske forhold, kan vinene året etter oppleves som umodne med stikk av det grønne og bitre eller helt det motsatte –  plumpe eller overmodne.

Vestsiden 

Kvalitetsvinmarker i Pauillac. Foto: Botti.no

Vi kan enkelt dele Vinområdet Bordeaux i tre deler. Til vest for elven Gironde finner vi Médoc og noe lengre sør – Graves. Her er det stort sett Cabernet Sauvignon som er hoveddrue ofte sammen med en god andel Merlot. Cabernet Franc og Petit Verdot er ofte støttedruer. I Médoc finner vi noen av verdens beste områder for vin – blant annet de verdensberømte appellasjonene St.Estèphe, Pauillac, Saint-Julien og Margaux. I tillegg finnes det mange gode kvalitetsprodusenter innenfor den mer generiske appellasjonen Haut-Médoc. Moulis og Listrac kan også nevnes. I Graves er det spesielt vinene fra Pessac som utpeker seg kvalitetsmessig. I Graves lages det også noen av verdens beste hvite og søte viner på druene Sauvignon blanc og Sémilion.

Flotte slott i vest. Her Pontet-Canet. Foto: Botti.no

Områdene er såpass store med blant annet spredt beliggenhet, forskjellig jordsmonn og nærhet til havet slik at det vanskelig gi spesifikke beskrivelser av jordsmonn eller stil på vinene. Men vi kan si at helt generelt sett består området av grus, leire og sand med noen forskjeller innenfor appellasjonene. Også smaksmessig sett er det forskjeller men viner fra vestsiden av Bordeaux kjennetegnes ofte som strukturerte, svært lagringsdyktige, tanninrike og med aromatikk av mørke bjørnebær, solbær, cassis, blåbær samt til dels ungdommelige plommer. Med lagring får du ofte kjennetegn som lær, lakris, sedertre, pappas tobakk, sopp og ulike kaffetoner.

I midten 

I mellom elveløpet Dordogne og Garonne finner vi et større generisk vinområdet kalt Entre-Deux-mers. Her lages det mer enklere viner ment for nåkonsum i ulike vinstiler som hvite, søte, rosé og røde viner.

Østsiden

Vinmarkene i St.-Emilion. Foto: Botti.no

Til øst for Gironde finner vi vinområdene som ligger rundt byen Libourne. Her er gjerne jordsmonnet mer kalksteinbasert med innslag av leire og sand. Fra de to mest kjente appellasjonene Pomerol og St.-Emilion lages noen av verdens beste viner basert på Merlot-druen med Cabernet Franc som støttedrue.

Vinene er ofte generøse og kraftfulle i uttrykket, men ofte på særdeles delikat og raffinert måte. For mange vil vinene oppleves som mer bløtere karakter enn av vinene fra vestsiden. Her kan frukten være enda mer tydelig med plommer i alle slags fargenyanser, bringebær, ulike krydderier, tobakk og lakris. Paprikatoner fra Cabernet Franc er heller ikke ukjent fenomen.

Vil du lære mer? Mer om de ulike appellasjonene finner du her:

Bordeaux – Oversikt over de mest kjente appellasjonene

Bordeaux – Klassifisering av 1855

Matfølge

Det er lite i verden som slår en fantastisk ung, litt vel tanninrik Bordeaux-vin, som matches til et stykke Entrecotè med enkel pommes. I tillegg vil kvalitetsviner fra Bordeaux som har ristet av seg de første unge år matche godt et lamme-måltid. Mer modne eksemplarer der tanninene er godt integrerte og balanse er funnet vil kunne passe fint til and. Viltkjøtt er også et alternativ, men der kan kanskje viner fra Nord-Rhòne være et lik så godt valg.

2018-årgangen

Klassiske Barriques er å finne i Bordeaux-kjellerne. Foto: Botti.no

Bordeauxs tilknytning til havet har alltid ført til hver årgang taler sitt eget språk. Våren 2018 gav en noe urovekkende start. Vinteren var våt og varm. Det førte med seg den beryktede dunmuggen som spredte seg over Bordeauxs områder under den fuktige våren. Faktisk var angrepet den værste på mange år. I tillegg ble faktisk Bordeaux rammet av hagl i mai som traff enkelte slott hardere enn andre.

Det tørket etterhvert opp og varmen ble påskrudd. Blomstringen skjedde uten store utfordringer. En siste gave før sommerferien var noen regnskyll fra oven som var nødvendig da resten av sommeren ble varm og tørr, som har vært kjennetegnet de siste årene. Druene vokste seg konsentrerte og med rik framovervendt frukt. Heldigvis gikk temperaturen ned på natten. Dette har vist seg å være en nøkkelfaktor for å bevare syre og friskhet i de kommende vinene. Det var også gjeldene i 2018. I August begynte derimot de yngre vinstokkene å slite i varmen, og det var gledelig å se regnet komme med Atlanterhavet i september som på nytt friskhet opp plantene og druene.

Innhøsting i atlanterhavsklima kan gi i utfordringer. Dog ikke i 2018. Vinslottene kunne plukke druene under harmoniske omgivelser uten press. Avlingene ble ulike. For mange var det en god produksjon, men for slottene som slet tungt av mugg og / eller haglbyger på vårparten fikk mindre avlinger. Spesielt slottene som har fokus på bio og økoligsk produksjon hadde utfordringer i årgangen.

 

Konklusjon 

Dette er en stor årgang for de røde vinene, i ordets rette forstand. Vinene er rett og slett ekspressive, kjøttfulle og gir masse av seg selv. Dette er ikke en klassisk årgang å rekne, men kan fort være i denne betegnelsen hvis vi ser  i retroperspektiv om noen år.

Det er lite å ikke like i årgangen. Frukten er utadvendt og gir stort sett flott munnfølelse. Sødmen er ikke i overkant, da årgangens nøkkelfaktor til suksess – syren – gir – meget god friskhet til nesten samtlige viner som ble testet. Alkoholnivået er stort sett høyt, men så lenge balansen i vinen god oppleves ikke dette som utfordrende.

Det er detaljene som avgjør om årgangens vurderes som eksepsjonell eller til å være en svært god årgang. 2016 etter vår bok den siste eksepsjonelle, av flere de siste 20 år, årganger i Bordeaux. 2016 klassiske og slanke stil gir mening til hva Bordeaux-viner handler om. 2018 er ikke langt unna, men vurderes som meget god til svært god årgang. Vinene kan bli noe større i uttrykket, og ikke alltids for detaljerte. 2018 vurderes allikevel som den neste beste årgangen siden 2016 (og 2010) i dette tiåret.

Det er Médoc og Graves som leverer best i årgangen. Alle de kjente kommunene leverer i årgangen. Vinene fra Pessac-Leognan og Pauillac ser ut til å være de best vellykkede. På østsiden er det noe varmere i uttrykket og med sedvanlig noe mer alkohol i de Merlot-drevne vinene. Men også her bidrar den gode syrestrukturen til å gjøre årgangen stor. Vinene fra Pomerol utmerker seg under denne lanseringen, men også toppvinene fra St.Emilion leverer.

Vi deler ikke internasjonal presses syn om at 2018 en av de aller fremste årgangene i historien. Derimot er det topp viner å få tak i. Prisene er markedspris og det er lite å hente på Covid-situasjonen i årgangen. 2019 vil nok derimot gå lavere, men det er en stund til disse vinene er å se i på det norske markedet.

For de hvite vinene er årgangen mer utfordrende og oppleves som noe varmere i stilen. Men det er syre også her, så det er gode matviner å hente og betegnes derfor som en god årgang.

Sassicaia 2018 lanseres 

Mandag 22.november lanseres også den ettertraktede Sassicaia-vinen fra Tenuta San Guido. Vinen har blitt referanse for Bolgheri og Toscana. Vinen er en typisk «Super-Toscaner» bestående av Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc. Vinen får modning på franske barriques, derav 1/3 av fatene er nye.

Ønsker du å lære mer om Tenuta San Guido og Sassicaia. Da kan du lese artikkelen her.

Annonse

Annonse

Smaksnotater 

Her finner medlemmer av Botti 103 smaksnotater på viner som lanseres mandag 22. november kl 0800. (TRYKK PÅ BILDET)

Legg igjen et svar