Spesiallansering musserende viner – juni 2024

Det er ingen andre vinområder i verden som knyttes til tanker om fest, morro og vellykkede mennesker som Champagne. God markedsføring er selvfølgelig en nærliggende tanke, men det er, foreløpig, et  tilnærmet ubestridt faktum at verdens beste musserende viner kommer fra nettopp Champagne. England leverer også i år topp musserende viner. Her kan du lese mer om Champagne samt ca.60 smaksnotater på musserende og hvite viner som lanseres på Vinmonopolet torsdag 20.juni 2024 kl 1000. 

Champagnes historie

Romere, Dom Perignon og engelsk innflytelse 

I Champagne, som i mange vinområder rundt i Europa, var det i romertiden de første tegn på vinbeplanting begynte å melde seg. På slutten av 400-tallet var nevnt beplanting rundt byen St.Rémi. Det var derimot ikke de kjente boblene områdene var kjent for de første 1200 årene. Her var det å finne viner på Pinot Noir, med relativt lys rød farge og mindre konsentrasjon. Det var kanskje ikke rart, med tanke på vinområdet beliggenhet i det mer kjølige nordøstlige delen av Frankrike.

Kvalitetshevingen startet for fullt rundt Èpernay på midten av 1600-tallet. Det var legenden Dom Perignon som gjorde klosteret av Hautvillers til sentrum for vindyrking i området. Dette var derimot før det boblet i flaskene. Dette kom først i stand på slutten av 16-tallet. Under de kalde vinterne stanset gjerne fermenteringen før den tok seg opp igjen til våren. De sovende gjærcellene begynte å gjære igjen. Det første også til at det ble dannet karbondioksid i de tynne flaskene, som ikke tålte presset og som som sprekte ofte og bløtla kjellerne med ødelagt drikke. Sterkere flasker fra England førte derimot til at innholdet holdt seg i flaskene. Det var også en engelsk forsker som skrev om andre gangs fermentering og det var trolig eliten i London som var de første til å kunne nyte og gjøre ekte Champagne til en handelsvare.

1800-tallet og tysk innflytelse

Det var derimot ikke før ut på 1800-tallet at Champagne-produksjonen begynte å bli virkelig kjent. Madame Cliquot og hennes arbeidere fant opp denne velkjente Champagne-holderene i tre som gjorde at bunnfallet falt ned til flasketuten. Det ble forsket på hvor mye sukker som måtte tilsettes under den sekundære fermenteringen uten at flaskene gikk i stykker. Det ble også utviklet bedre korker og korkemaskiner.

Champagne-industrien begynte å tilta utover 1800-tallet, under tysk innflytelse. Den amerikanske konsulen i Reims, Robert Tomes, skrev i 1867 boken «The Champagne Country» der han bemerket «There is in fact not a single Wine establishment in all Champagne ich is not under the control more or less of a native German». Tomes viste til at mange tyske investorer og arbeidere dro til Frankrike i forbindelse med Champagne-induststrien. Her kan produsenter som Heidsieck, Lanson, Deutz, Krug, Roederer Bollinger og Mumm trekkes fram.

Frost, Phylloxera, kriger og pandemier

Men Champagne-produksjon har heller ikke vært enkelt. Det kjølige klimaet har gitt frostfare og mangelfulle avlinger. Phylloxera traff området i 1890 som også førte til forfalskninger av Champagne med import fra andre franske områder. Verdenskrigene var også åpenbart ødeleggende for området, og mange av slagene under den første verdenskrig raste utenfor stuedøren til Champagne-produsentene. Etter den andre verdenskrig begynte produksjon og salg å ta seg virkelig opp. Champagne er i dag blitt en av verdens mest ettertraktede varer innenfor vinens verden.

Det skal også nevnes at pandemier kan påvirke Champagne-industrien hardt. Covid-situasjonen har ført til full stans i arrangementer verden rundt og mange restauranter har vært stengte. Det har blant annet gitt stor reduksjon i etterspørsel etter Champagne som har ført til overfylte vinkjellere hos produsentene. Heldigvis tåler drikken god lagring og kan sendes ut til markedet når verden akk en gang er klar for fest og morro.

Geografi og klima

Champagne ligger nordøst for Paris der du kan sykle strekningen på ca. ni timer eller kjøre på 1 1/2 time.  Det var i 1927 at området som ligger under Champagne er definert og beskyttet opphavssted. Klima er generelt kjølig kontinentalt klima med lavere gjennomsnittstemperatur en andre franske vinområder og med kalde vintre. Det er som nevnt frost som er den store utfordringen sammen med noe regn og overskyet vær som gir utfordring til modning av druene. Mange av vinstokkene plantes i skråninger for å forebygge frosten. Jordsmonnet er dominert av kalk som bidrar til mineralrike viner som også har frisk syre. Det er god drenasje som hjelper å få bort unødvendig vann etter mye nedbør og som greier å holde lenge på vannet i forbindelse med tørre perioder.

Det er fem store underregioner i Champagne. De tre mest kjente ligger i nærheten til de velkjente Champagne-byene Reims og Èpernay og er Montagne de Reims, Valle de la Marne og Côte des Blancs. I tillegg finner Côte de Sézanne vi tre mil sør for de øvrige og Côte des Bar 10 mil lengre øst.

Det er kun en appellasjon i Champagne. Det er derimot knyttet Grand Cru status til 17 landsbyer og Premier Cru status til 44 andre landsbyer. Det er vinmarkene som ligger under landsbyen som har denne statusen som dermed ikke knytter seg til spesifikke vinmarker.

Druer

Det dyrkes i dag druer på over 35 000 hektar og det produserer over 200 millioner flasker Champagne årlig. Det er faktisk lov med noen lokale druesorter i Champagne, men de tre viktigste druene er Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. Pinot Noir er fortsatt den mest dyrkede druen med ca.38%. Det gir viner med struktur og rødere fruktkjerne. Druen dominerer i Montagne de Reims og Côte des Bar.  Noen prosent bak med 32% dyrkning finner vi Pinot Meunier som trives godt i Vallée de La Marne der sen knoppskyting hjelper mot vårfrosten. Champagner fra bare mørke druer kalles Blanc des Noirs.

Chardonnay står for 30% av Champagneproduksjon og Chardonnay-baserte Champagner, kalt Blanc des Blancs, har ofte bra friskhet, eleganse og har evnen til lang modning.  Det dyrkes Chardonnay spesielt i Côte des Blancs og Côte de Sézanne.

Vinmakerstil

Druene håndplukkes og første gangs fermentering kan foregå i eiktønner og / eller i ståltanker. Maloaktisk gjæring forekommer ofte, men faktisk ikke alltid for å bevare friskheten og nerven i Champagnen. Champagne lages etter tradisjonell metode med andre gangs fermentering i flaske. Dosage varierer, men det har i de seneste årene blitt vanlig og lage knusktørre eller tørre Champagner, gjerne kalt Brut Nature (0-3 g/l), Extra Brut (0-6 g/l) eller Brut med oppad begrenset til 12 g/l restsødme.

Historisk sett har det vært vanskelig å få en konsis årgang både volum og kvalitetsmessig. Derfor har blend fra ulike druer, parseller eller fra ulike årganger vært viktig i Champagne. Champagner fra flere årganger (NV) må ha 15 måneders modning med årgangschampagner må modnes i 36 måneder. De seneste årene har Champagner fra årganger vært meget ettertraktede, spesielt i spesielt gode årganger som 2002, 2008 og til dels 2012.

Rosé Champagner har også blitt populære de siste årene. En mindre del av rødvin kan blendes inn eller at det forekomme kontakt med skinnet under fermenteringen.

Det er verdt å nevne at det ikke bare kun lages Champagne fra store velkjente Champagnehus. Verdens sin entusiaster har lenge begynt å følge med de gode håndverks-champagnene som kommer fra små familiebedrifter som ofte lager kun 1000 – 5000 flasker av sine Champagner. Det er er ofte tydelig å kjenne stedets terroir og tydelige mineralske preg i Champagnene som gjør dette til spesielt interessante viner.

Matfølge 

Ca.60 SMAKSNOTATER FINNES HER

Smaksnotatene kan du lese HER (TRYKK PÅ BILDET)