«Domaine Trimbach», kanskje Alsace aller fremste representant ble besøkt i slutten av mai 2016, og jeg fikk servert en interessant historie og smakt på deres prisbelønnede viner. Vineriet deres i Ribeauville er en liten tog og taxi tur unna Strasbourg. Vinmarkene deres ligger i flotte områder rundt i Alsace blant annet har de deres Premium mark i Hunawihr. Trimbach er verdenskjent og etter besøket skjønner jeg hvorfor.
«Sorry, but I will run late», sier jeg litt oppgitt over telefonen her jeg står i Selestat, ca. 20 minutter fra Ribeauville. Jeg ble anbefalt å ta toget hit fra Strasbourg, et lite kvarter togtur unna. Og i god tid hadde jeg nå gjort dette. Dessverre visste jeg ikke at drosjer – de var ikke å oppdrive her! Men Cathy Treider, som senere skulle assistere meg med smakingen, fikk bistått meg og sendt «taxi Josè» fra Ribeauville.
En time og noen unnskyldninger etter ble jeg tatt godt imot av Cathy hos Trimbach. Selve stedet deres ligger i starten av landsbyen Ribeauville og ruver majestetisk med sin Alsacepregede bygning. Etter som vi nå var litt forsinket forteller hun meg litt om historien mens vi ser på en oversikt over hvilke viner de produserer. Lokalene til Trimbach er godt tilpasset besøk, og smaksmulighetene var uendelige. Cathy spør hvilke druer jeg kunne tenkt meg å smake. «Hm, alle?» Her lager de viner på en rekke hvite druer, fra Silvaner, Pinot Blanc, Gewursttraminer, Muscat, Pinot Gris, og til den viktigste, selvfølgelig Riesling. De lager også to røde på Pinot Noir, som nok er ukjente Trimbach-viner for mange nordmenn.
Trimbach har som vinmakere historie tilbake til 1626 og i 12 generasjoner har de vært blant de ledene på vin fra Alsace. Det er nå brødrene Bernard og Hubert som eier vingården for familien, mens Bernards sønner Pierre og Jean er tungt involvert i driften. Også Anne Trimbach, datter av Pierre, fremmer vingården og under mitt besøk var hun på plass i smakslokalet og hjalp noen amerikanske vinentusiaster med gode historier om vingården. Trimbach er stor produsent, både i kvantum og kvalitet og de eier nå 52 hektar vinmark med over 50 parseller i 7 forskjellige landsbyer, Inkludert Ribeauville. I den «ordinære» rieslingen komme druene fra de forskjellige områdene og gjerne blandes, mens på reserve og «prestige» viner kommer druene fra enkelte utvalgte områder eller parseller. Det presiseres at de selv bare oppfatter seg som en medium stor produsent på kvantitet, med sine 90 000 kasser i året. «Stor produsent allikevel» tenker jeg uten å ta diskusjonen.
Vinmarkene rundt Ribeauville ligger beskyttet ned i dalen fra fjellkjeden Vosges, med gode solforhold. Jordsmonnet er rikt med bl.a. kalkstein, sandstein, og leire. Ikon-vinen deres, «Clos Sainte Hune», kommer fra vinområdet «Rosacker», i landsbyen Hunawihr, 3km fra Ribeauville. Plantene ligger sør-øst. De lager ca. 7000 flasker i året av denne, og vinparsellen har vært i familiens eie over 200 år. Denne vinen har blitt en av verdens store hvite viner og fått bekreftet sitt ikon-stempel i vindokumentaren «Somm – Into a bottle.»
Ikon-vinen Clos St.Hune til venstre.
Deres mest klassiske vin er Riesling «Cuvée Frédéric Emile» som har druer fra Grand Cru vinmarkene Geisberg og Osterberg. Vin plottene er sør, sørøst vendt og ligger rett bak Trimbach sine lokaler i Ribeauville. Første årgang av denne ble allerede laget i 1967.
Deres ”Sélection de Grains Nobles» er også viner som er verdt å nevne da de lages kun i årganger med perfekte værforhold, som har vært sjelden i det siste. Druene som plukkes er de beste fra en selektiv plukking og takket være Botrytis lager de saftig viner som har en aromatisk kompleksitet. Selection de Grains Nobles lages i tre utgaver – Risling, Pinot Gris og Gewustraminer.
USA er den største importøren av Trimbachs viner og de hevder selv at de har vært den største produsenten fra Alsace i USA-markedet siden 1978. De har også et godt forhold til Norge, men i Norden er det Sverige som har knyttet tetteste bånd til Alsace-regionen og Trimbach. Cathy viser meg en liten «funfact». På veggen henger det bilde av Kong Carl Gustaf av Sverige mens hans besøker Trimbach. Kongen er så frelst på deres viner, at under bryllupene til begge hans døtre ble det servert hvite viner herfra. Som det bør være fikk Kronprinsessen servert en mer kompleks utgave i Cuvée Frédéric Emile (tror det var 2004-årgangen), mens Prinsesse Madeleine «bare» måtte nøye seg med lillesøster «Riesling Selection de villes vignes.» (Tror det var 2009-årgangen). Begge disse vinene er å finne på bestillingsutvalget i Norge. I årgang 2009 for førstnevnte, og i 2012 årgangen for «Selection de villes vignes».
Utover disse to smakte jeg litt forskjellige alternativer. Jeg synes spesielt deres «Pinot Noir cuvee 7» var en positiv overraskelse med en lett driv av fruktig pinot-frukt som vil være forførende til fiskeretter og lyst kjøtt. Enkelte av deres Gewurztraminere var overraskende gode og fint priset også. Vinene av druen Muscat var den eneste av jeg vil karaktisere som å være i soleklar offside.
Nå begynte smakingen å nærme seg slutten og besøket avsluttes med en liten tur i deres vinmarker. Om det var i Geisberg eller Osterberg er jeg neimen ikke sikker på, men flott var det. Jeg takket pent for meg og jeg gleder meg allerede til å komme tilbake. Men «Note to myself» – Forhåndsbestill taxi eller ta toget til Colmar!
Vinmarkene rett bak Trimbach – druene her brukes til deres flotte Cuvèe Frederic Emilè
Smaksnotater
Jeg tar for meg 5 viner fra mitt besøk:
Clos sainte hune 08′: 13% alkohol, 0,4g restsukker, syrenivå på 8,53g. Plotten deres med i hovedsak jordsmonn av kalk strekker seg over 1,67 Hektar og plantene er i gjennomsnitt 50 år gamle. Vinen har tydelig presis frukt på aroma, og på smak en krystallklar mineralitet jeg sjelden har smakt. Også preg av sitron, pære og honning. Vinen er virkelig kompleks, men mangler litt i mellompartiet enda. Det er mange år før denne er ferdig utviklet. 93-94p. For nå. Vil økes.
«Cuveé Frédéric Emile» 09: Vinen er av Grand Cru Kvalitet, men på grunn av at druer fra både Geisberg og Osterberg er brukt i vinen, har den ikke denne «statusen» på etiketten. Denne vinen har mer kraft, framoverlendt med sitrus, pepper og røyktoner. Lang ettersmak av moden fersken og mineralitet, jordsmonn kjennes godt her. Drikker godt nå. Denne er ”årets årgang” på vinmonopolet til kr 390,- som er et godt kjøp. 92p.
«Cuveé Frédéric Emile» 07: Det er merkbar sitrus og lime aromaer som hopper opp av glasset her, og er virkelig tydelig. Vinen er Ikke så maskulin som 09, men er konsentrert med eple, sitrus og mineraler med lang ettersmak. Godt lagringspotensiale. Forskjellige fra 09, men begge gode på sin måte. 92p.
«Riesling Selection villes vignes» 12: Lys ren gul farge med ekspressive aromaer av eple, sitron og flint. God fyldighet på vinen, med perfekt harmonisert syre. På smak Mineralsk, jord, drivstoffaktig, men fin sitrusfrukt på smak. Lang ettersmak. Veldig rimelig i Norge, ca. 230 kr. 91p.
«Gewurztraminer selection de grains nobles» 1989: Mener det var i overkant 70g restsukker i denne, så perfekt til gode desserter. Virkelig gylden farge – honning, melon og tropisk frukt. Fantastisk syre som balanserer vinen fortsatt. Vinen framstår jo ung ut! Imponert! 94p.
Trimbachs flotte smaksrom.
Årgangsbeskrivelsen baserer seg på kontakt jeg senere etter mitt besøk har hatt med Jean Trimbach. Det er ikke en dekkende beskrivelse av årgangene men korte tanker på hva Jean selv tenker.
Årgang 2008 og 2009
Årgangen beskriver Jean som veldig god til eksepsjonell. 2008 var litt kjøligere, som gav en god presisjon og renhet i frukten. 2009 var varmere som førte til litt mindre syre i vinene. Jean synes allikevel at vinene ble balanserte og sjarmerende, faktisk mer utviklet enn 2008 årgangen. Dette gjelder spesielt vinene laget på Riesling.
Årgang 2016
Totalopplevelsen er at 2016 var en årgang de ikke hadde sett før. Mye regn på vårparten, og tørke i september og oktober stresset planter og druer i enkelte regioner. De opplever allikevel at kvaliteten i gjennomsnitt var god, men ikke i nærheten av 2008 eller 2009.
