Alsace har et mangfold av vindyrkere som lager rike og presise viner av forskjellige hvitvinsdruer. Området er derfor veldig attraktiv å bruke for Sommelierer som skal matche ulik mat, men også for privatpersoner som ønsker å smake karakter og mineralitet. Domaine Zind Humbrecht er en av områdets ypperste vinprodusenter.

Jeg hadde gleden av å besøke Domaine Zind-Humbrecht nå i desember og jeg ble tatt godt i mot selv om det var travelt hos de med logistikk nå rett før jul. Familiene Zind og Humbrecht har en gammel historie, der sistnevnte har holdt på med vin siden 1620. Giftemål gjorde at selve ”Domaine Zind-Humbrecht” oppstod i 1959. Olivier Humbrecht er nå manager for eiendommen, og er faktisk selv utdannet ”Master of Wine, som første franskmann.

”Frèdèrique Baltzinger, som er ansvarlig for det franske markedet, hadde satt av tid og viste meg rundt. ”Vi har egentlig ikke så ofte besøk”, kunne hun fortelle meg. De flyttet selve vineriet sitt hit i 1992, på et sted som ligger 8 km utenfor den sjarmerende byen Colmar og som kanskje er årsaken for at turistbølgen ikke tar turen. Colmar er navlen for vinproduksjon her i Alsace, og ligger ca 30 min togtur sør for Strasbourg i Alsace. Selve ”vingården” er ganske minimalistisk i utseende, men en skatt skjulte seg i kjelleren.

Frèdèrique beklaget seg, og sa at de ikke hadde et eget ”room for tastings”, så vi måtte ta smakingen i kjelleren. Jeg nektet ikke på det, for å si det slik. Kjelleren bestod av store eldre fat, der 2015 og 2016 årgangen var under produksjon. Ellers var det et fint trebord i kjelleren så en kunne nyte både utsikt og de ulike vinene som ble presentert. Vinene har sakte fermentering, som kunne vare i over ett år. I fra begynnelsen av 90-tallet begynte de å tappe senere på flaske, til ca 12 – 18 måneder etter høsting. Zind-Humbrecht ble sertifisert organisk i 1998.

Totalproduksjonen hos Zind-Humbrecht med ca 40 ha vinmark er på 180- 200 000 flasker i året. De skiller litt på hvor vinene markedsføres og selges i de forskjellige markedene. Utenom Frankrike selv, var de viktigste eksportmarkedene USA, Storbritannia, Danmark og Tyskland. Men Frèdèrique kunne forsikre om at Norge hadde også definitivt blitt et viktig marked de seneste årene. Dette er nok ikke en overdrivelse heller. 90-95% av den årlige produksjonen på mellom 4000-6500 flasker av Monopol-marken ”Clos Hàuserer”, eksporteres til Norge. Vinen har som kjent blitt kåret til beste basiskjøp et par år på rad nå, og det er en anerkjennelse til norsk vininteresse at vi her i kalde nord prioriteres. ”Det står ikke på etterspørselen, for å si det slik, kunne Frèdèrique smilende fortelle meg.

Som mange vinprodusenter i Alsace har Zind-Humbrecht et bredt utvalg men vinplotter i mange av de nærliggende stedene i Alsace. Jeg nevner kort Rangen de Thann (5.5 ha), Clos Hàuserer i Wintzenheim (1,2 ha) Brand i Turckheim (2,4 ha med kun Riesling), og Clos Windsbuhl i Hunawihr (5.15 ha). De lager vin av forskjellige druer, som Muscat, Pinot Gris, Chardonnay (sic!), Gewurstraminer og selvfølgelig Riesling. De forskjellige vinmarkene påvirkes også her av kvaliteten (beliggenhet, skråning, og jordsmonn), og arbeidet i marken. (drenering, lavere utbytte osv)

Det er også forskjellige druetyper i de forskjellige plottene, som for eksempel Riesling og Pinot Gris i Windsbuhl-vinmarken som gjør at de har et bredt utvalg av vin. Det gjør Zind Humbrecht attraktive hos restauranter, men en utfordring kan være at omfanget og kvalitetsforskjellene kan bli forvirrende for den vanlige vin entusiast.

Likevel skjønner jeg ønsket om å vise bredden. Jordsmonnet i de forskjellige vinmarkene er så forskjellige og gir ulik karakter på vinene. Her er det fra kalkstein, Granitt, og vulkanstein. I tillegg treffes de av ulikt vær. Som for eksempel kunne jeg lese av 2015 sin årgangsbeskrivelse (laget av Olivier Humbrecht selv) at den 14 august regner det kun 9mm i Herrenweg men hele 43mm i Clos Hàuserer, som kun er en distanse på 2 km fra hverandre.

Men jeg fikk smakt en rekke av deres viner beskrev Frèdèrique de siste års årganger fra 2013 til årets som nå var kommet i hus. Som flere områder i sentral-Europa blir Alsace preget av været, og årgangene blir raskt veldig forskjellige, på godt og vondt.

Frèdèrique viste meg at de hadde startet med en fiffig merking på flaskene sine, men en indeks fra 1-5 som beskriver nivå av sødme. 1 er tørt, og 5 indikerer svært søtt. Med deres rike omgang av vinområder og bruk av forskjellige druer kan merkingen hjelpe når en skal velge en vin til sitt bruk.

Jeg fikk skrevet en god del smaksnotater og ble hele tiden tatt godt vare på av Frèdèrique som besvarte, eller løp opp kjellertrappene, for å finne svar på mine spørsmål. Etter ca 2 timer på besøk takket jeg høflig for meg etter et hyggelig besøk.

Beskrivelser av Zind Humbrecht sine egne erfaringer av årgangene finner dere i egen fane samt egen fane med smaksnotatene etter besøket.