Poggio di Sotto ligger herskapelig til på toppen av en ås med majestisk utsikt over det naturskjønne området her ca 25 minutter kjøretur unna selve Montalcino by. En stor stålport er åpen ved avkjørselen fra veien, og jeg drister meg inn og snirkler meg oppover den flotte steinlagte veien igjennom vinrankene. Jeg nærmer meg toppen, og et flott vineri ligger på toppen med utsikt til alle kanter.
En flott svingete vei i mellom vinrankene tar meg opp mot Fattoria Poggio di Sotto. Foto: Eget
Hei sann! En smilende Luigina tar i mot meg. «Hei, beklager jeg er litt tidlig ute», sier jeg. Luigina bare smiler og sier at det går helt greit. Hun har også en avtale etter meg, så det passet fint. Vi går mot hovedbygget og hun forteller at historien om Poggio di Sotto begynte så sent som i 1989 da den energisk italienske Piero Palmucci fulgte sin drøm – Han skulle starte vinproduksjon og ingenting skulle gjøres halvveis! Han kjøpte opp og restaurerte eiendommen samtidig som han kjøpte flere sør-vendte vinmarker. Han hadde også den berømte Giulio Gambelli som konsulent, mannen som også trakk i trådene hos blant annet Soldera.
Luigina viser meg. «Ser du?» Hun peker. De har nå totalt 10 hektar med vinmark som egentlig framstår som enkelt-vinmarker. En ser fine drueranker helt nede på flaten og oppover skråningen mot vineriet deres. I Piemonte ville dette ha vært inndelt i flere Cru`er. I disse vinmarkene er der forskjellig jordsmonn og ulik tilgang til sol og vinder. «Den klyngen med vinplanter du ser der ligger på ca 300 meter og har jordsmonn av blå leire sier Luigina og fortsetter: Plantene der ligger også på ca 300 meter, men der er jordsmonnet med mer mineraler og jern.» Vi ser litt oppover mot selve gården. Opp mot 400 meter over havet er det mer sandrikt jordsmonn.
Vinplantene til Poggio di Sotto ligger fra 200 til 400 meter over havet. Foto: Eget
Vinmarken deres ligger sør-øst for Montalcino, som er kjent for et litt mer varmere klima. Fordelen for Poggio di Sotto er høyden, en kjenner en fin bris som er frisk som treffer både vinplantene og vi mennesker på høyden, så selv å leve i 35 grader framstår som holdbart. Flere åsrygger ligger og vokter området, Luigina forteller at de er meget glade for dette. Kollene beskytter vinmarkene for stormer, hagl, og lyn.
Vinstokkene er fra 15 til 45 år gamle, og utfyller hverandre på en god måte. Selv om druene har ulike kvaliteter blandes de sammen før fermenteringsprosessen. En stor del av druene blir igjen i marken, de praktiserer strengt «green harvest» igjennom sommeren og de lar avfallet være igjen for å berike jorda.
Vi går ned i kjelleren. Her var tydeligvis alt gjennomtenkt ved oppbyggingsprosessen. De store bottiene er av slavonsk eik står som tresoldater på streng geledd. Fatene er nå fra 20-40 år gamle. Det er svalt i rommet og Luigina forteller meg at de ikke har temperaturkontrollert kjeller, da den er bygd inn under bakken som gir en perfekt temperatur.
Store flotte slavonske eikefat står som soldater i kjelleren. Hvilket fat blir årets riserva? Foto: Eget
Maserasjonstiden varierer litt, men varer helt opp til 45 dager. De pumper vin over for å være skånsom med ekstraksjonen og vinen gjennomgår maloaktisk gjæring, også under fatlagringen. Skinnet går senere til laging av grappa.
Kanskje overraskende, så er ikke Brunello-vinene deres primær vin. Luigina peker. Det foregår en ytterst nøye seleksjon etter at vinen har startet modningsprosessen i botti. Eieren og vinmakeren blindtester vinen fra de forskjellige bottiene flere ganger det første året. Hvilket fat har det det største potensialet og personlighet? Hvilke to andre fat havnet på pallen? Ja, Poggio di Sotto lager faktisk kun et fat av deres berømte Brunello Riserva og to fat av deres Brunello som utgjør henholdsvis en produksjon på 3300 og 7800 flasker. De resterende fatene brukes til den formentlig beste Rosso di Montalcino som lages, med en produksjon på kun 16 000 flasker.
Rosso´en har en lagringstid på 2 år og en flaskelagring på 6-8 måneder, mens Brunello´en lagres i fire år med påfølgende 12 måneder flaskelagring. Deres toppseleksjon, Riservaen lagres 5 år på fat og har også 12 måneder på flaske. Dette gir et ganske klart bilde på at deres Rosso egentlig er en skjult Brunello, som viser kanskje først når en ser prisen og kjenner igjen kvaliteten på vinen.
Vi går opp igjen til bakkeplan. Viner skal prøves, dessverre ble det ikke mulighet til å teste riservaen idag, men både deres Brunello di Montalcino i den flotte 2012-årgangen og deres Rosso di Montalcino i den vanskelige 2014-årgangen ble testet.
Vingården ble forøvrig solgt til Claudio Tipa i 2011 men Tipa har viderebragt Palmucci sin filosofi og tankegang. Jeg takker Luigina for omvisningen og sitter igjen med at det er lite tilfeldigheter ved Poggio di Sotto og at de lager viner på en tradisjonell metode som gir elegante og flotte viner med lang lagringskurve. Det er ingen tvil om at dette nærmer seg toppen av Toscana og at prisene dessverre gjør det også. Men det er dessverre verdt det…
Smaksnotater
Poggio di Sotto Brunello di Montalcino 2012 – Spesiallansering – 1495 kroner.
Mm, runde, litt varme bær og florale toner kommer forførende, men litt forsiktig opp av glasset – se, her kommer jeg! Etter litt tid, blir vinen litt mindre sjy, og enda mer fremtredene luktbilde av mørke røde bær er mulig å hente. Litt krydder er også med på ferden. Tanniner og syre har den nok av – Rund og virkelig kompleks i munnen med mørkere røde bær og plommer, jordlig mineralsk preg, med litt urter og mint på en laaang, tørr og herlig utgang! Flott struktur her altså! Det er noe med de tradisjonelle og klassiske Brunelloene. Dette vil følgelig bli enda bedre med litt tid, men jeg synes den allerede er veldig bra, og balansen er allerede fin – 13,5 % alkohol gjør vinen godt altså. 94-95 poeng.
Poggio di Sotto Rosso di Montalcino 2014 – Spesiallansering – 670 kroner
Ikke filtrert, men er relativt klar med dyp rød farge. Høy intesistet med kirsebær og litt villvokst røde bær, blomster og et lett krydrete uttrykk. På paletten er den tørr, med fine smattende tanniner og medium syre. Videre viser vinen en medium kompleksitet med fin fruktig stil med generisk røde bær. Fortsatt et tydelig preg av eik og sjokolade på en lang og fin utgang. Bra vin til å være fra 2014 dette. Ikke utpreget grønne toner. Mangler litt dyphet og litt struktur men en fin vin som forsvarer akkurat prisen. 91 poeng.
