«Chateau Pontet Canet», et vinslott som har fått både vinanmeldere og vin entusiaster til å ta fram de ypperste adjektiver de siste årene ligger der i det fjerne. Et par tråkk til nå, så er vi over den verste kneika. En fantastisk sykkeltur i flott sol mellom de grønne vinrankene her i en av verdens beste vinområder nærmer seg slutten, og målet – Tesseron sitt «tilbake i fremtiden» slott, sees der framme.
Pontet Canet har en lang historie bak siden Jean-Francois Pontet på slutten av 1700-tallet kjøpte flere landområder i Pauillac som hans etterkommere fortsatte å gjøre, som med oppkjøpet av Canet-området. Dette var startet på det vi i dag kjenner som Pontet Canet. Området og vinene har nok begeistret, etter familien Pontet har det faktisk kun vært to eiere på 200 år. Danskfødte Hermann Cruse overtok eiendommen i 1865, 10 år etter de fikk 5.classe status i den berømte 1855-klassifiseringen. Dagens eier, den Cognackjente familien Tesseron, kjøpte eiendommen i 1975. Alfred Tesseron overtok styret i 1994 og fikk raskt hjelp av den velkjente Jean-Michel Comme og rådgivning fra Michel Rolland til å utvikle Pontet Canet til et av de fremste kvalitetsslott i hele Bordeaux.
«Hahaha, Ler Violaine da hun tar vel imot oss i slottsgården. «Dere har vel kanskje lyst på et lite glass vann?», spør hun med et smil. Jeg prøver å skjule pusten så godt jeg kan, men min gode kamerat og reisefølge med sin lett våte skjorte avslører nok at de siste bakkene fra den lille sjarmerende plassen «Bages» har tatt på.
Så et lite vannglass senere forteller Violaine oss om slottets historie og at dagens eiere faktisk bor på slottet, når «Hr. Tesseron ikke er ute og reiser da, sånn som nå.» Violaine forsetter å fortelle litt – Tesseron besluttet å starte biodynamisk drift i 2004 med et forsøk på 14 hektar og har siden arbeidet med å videreutvikle og ta eiendommen nye steg framover, eller bakover vil kanskje noen si. Her er mottoet at teknologi er verken nødvendig eller ønskelig. Tesseron og hans hjelpere ønsker å at vinene er så nær naturen som mulig. Her har de sluttet å bruke sprøytemidler. De erfarte at vinene framstod raskt som strammere og mer robuste og Pontet Canet ble som første klassifiserte eiendom i Bordeaux 100% biodynamisk. Violaine kunne fortelle at fordeler de opplever utover kvalitets økning på vinen er at plantene også tåler sykdom bedre.
Et neste skritt for at vineneplantene skulle få bedre vilkår var at de i 2008 begynte å bruke hester i en del av markene for å unngå komprimering av jord og oppmuntre røttene å gjøre sitt arbeide uforstyrret. «Beklager, at det ikke er helt ferdig her», sier Violaine kanskje for å understreke poenget med hestene. Bak hovedbygget er det arbeid på gang. Nye staller som kan ta imot flere hester er under bygging, slik at på sikt kan hele eiendommen pløyes uten maskinhjelp. «Jeg skulle gjerne ha vist fram hestene», sier hun. «Men de ER faktisk på ferie, ler hun». Jeg betviler det ikke. Det er ikke mye tilfeldig med dette stedet.
Flere har kommet til eiendommen og Violaine tar oss alle sammen med i en snerten liten golfbil. «Praktisk», tenker jeg og ut i vinmarkene farer vi. Bærene er fortsatt grønne, men begynner å få litt størrelse på seg. Hun viser oss litt rundt.
De bruker som regel alle de fire kjente druene for Bordeaux vest – Cabernet Sauvignon, Merlot, Cabernet Franc og Petit Verdot. I 13 og 14`årgangen var miksen 65%, 30%, 4% og tilslutt 1% Petit Verdot. Jeg drister meg ut på og spør om de ikke bruker datateknologi til beslutte når druene skal plukkes? «Absolutely not!, sier Violaine kontant.» Det ble en liten stopp på veien for bilder og ytterligere forklaringer før vi parkerer og begynner vandringen innendørs. De moderniserte kjelleren i 2005, men med historiske prinsipper. De tegnet selv karene kjegleformet og formet de i sement. De har også fortsatt noen store fat av eik. Når druene er plukket og ankommer karene skal prosessen skje med naturlig gjæring og så lite påvirkning som mulig. Maserasjonen varer i gjennomsnitt i fire uker.
Tesseron ønsker at stedets terroir skal kjennes i vinene og derfor begrenser de bruken av nye eikefat under modningen. Violaine tar oss med – over titalls sementamforaer står foran meg, som rake sementsoldater. Innsiden er gnidd med jordsmonn fra i vinmarken for at druene skal føle seg hjemme ved innhøsting. Amforaene er spesielt designet for Pontet Canet, men er på ingen måte en ny oppfinnelse, hvis en ser på historien fra grekerne og romerne. Jeg får også assosiasjoner til den meget gamle vintradisjonen fra Georgia der de lagrer vin under bakken i lignende mindre amforaer.
Modningsprosessen foregår videre i ca. 16 måneder. De bruker 3 forskjellige modningsalternativer – 50% modnes i nye Barrique, 15% i 1 år gamle barrique og resten, 35%, modnes i Amforatankene. For øvrig modnes deres andre vin, «Hauts de Pontet Canet», 100% i 1 år gamle tønner med ca.1 år modningstid. I motsetning til flere andre toppslott går nesten hele produksjonen i deres «Pontet Canet». Det er i gjennomsnitt 90% av den årlige avlingen, og som utgjør rundt 25 000 kasser i året. Ganske stor produksjon her altså.
Mange inntrykk tas med opp til smaksrommet. Dette var helstøpt arbeid både i vinmark og i kjelleren. This was great», sier amerikaneren siden av meg. Joda, kan ikke være uenig i det jeg tar virvler godt i munnen med 2008-årgangen. Det er på tide å takke for et hyggelig besøk. Jeg sikrer meg en flaske av edel årgang som får plass i den snedige kurven på sykkelen som en nesten skulle tro var laget for vintransport. Vi vinker nok engang til Violaine, og tråkker oss stille og rolig igjennom det flotte vinlandskapet. ”Aaaah, Pauillac!, Kan livet bli bedre?” Nå farer det nedover tenker jeg. Bokstavelig talt i det jeg tråkker på…..
Litt generelt om selve viner, årgangsbeskrivelser og smaksnotater av 2005 og 2008 årgangen ligger her.
