Vinområdene i Bordeaux er kjent for sitt fantastiske jordsmonn, de karakteristiske druene Cabernet Sauvignon, Merlot og Cabernet Franc, sin historie, majestetiske slott, verdensledende klassifisering fra 1855 og sitt kløktige salgssystem kjent som «En primeur»  Her kan du lese mer om vinregionen Bordeaux og omtale av 90 viner som lanseres på Vinmonopolet torsdag 26. november 2026.

Nyhetslanseringen 

90 flasker vin ble smakt under pressesmakingen i forkant av lanseringen. Foto: Botti.no

Det er en fast tradisjon for mange å følge Vinmonopolets Spesiallansering av Bordeaux nå før julehøytiden. Vinene lanseres i butikk torsdag 26. november klokken 10.00, mens nettsalget åpner fredag 27. november klokken 08.00.

Lanseringen omfatter 52.435 flasker fordelt på 212 varelinjer, hvorav 164 Bordeaux-viner og 48 supplerende varelinjer. Fordelt på kategorier består slippet av 168 røde viner, 34 hvite viner, seks musserende viner og fire sterkviner. Hovedvekten er naturlig nok på Bordeaux-årgangen 2023, supplert med et mindre utvalg andre viner samt noen få modne flasker.

Bordeaux – urkraft i flaske  

Det er historisk sus over vinområdet Bordeaux. Foto: Botti.no

Selv om arnestedet for vin sies å være i Armenia / Georgia for 6000 år siden, er det Bordeaux som for mange er å regne som vinens vugge. De første vinstokkene  i Bordeaux skal være omhandlet noen tiår etter etter Kristus. Stedet ble da omtalt som Burdigalia, Romernes navn på Bordeaux. Bordeauxs nærhet til havet har ført til at området har vært under sterk innflytelse fra England og eksport av vin har naturlig nok vært en viktig handelsvare.

Det er dog et annet folkeslag som kanskje fortjener mer heder og omdømme for at Bordeaux har blitt et av verdens mest ettertraktede vinområder. På 1600-tallet var det mange diker og sumper der det i dag produseres toppvin fra Médoc. Med ekspertise fra Hollenderne ble områdene planert ut områdene omgjort til jorder der det kunne dyrke kvalitetsvin.

Napoleon den tredjes ønske om å la franske viner skinne under verdensutstillingen i 1855 førte til denne sagnomsuste klassifiseringen som satte toppslottene i Médoc på verdenskartet. Fra midten av 1800-tallet og i nyere tid har Bordeaux befestet sin rolle verdens største region for kvalitetsvin. Ingen andre områder i verden utstråler så mye selvtillit og urkraft; det er nærmest selvsagt at viner fra Bordeaux er kongen av vin.

Bordeaux – kvalitet og kvantitet 

Solen skinner over Bordeaux. Foto: Botti,.no

Bordeaux er Frankrikes største vinområde i areal og det lages svært mye vin i regionen. Alt er derimot ikke av den kvaliteten man forbinder med navnet Bordeaux og vin.Det er faktisk under 30% av vinene som kommer fra kvalitetsmerkene i Médoc, Graves, St.Emilion og Pomerol. Nesten halvparten av vinene rødvin fra generiske appellasjoner merket «Bordeaux» eller «Bordeaux Supérieur». Merk at det også her kan være viner av god kvalitet til en fornuftig penge.

Vinområdene i Bordeaux har et moderat maritimt klima der varmen fra havet bidrar til modning av druene som ofte krever en lengre vekstsesong. Men havet bidrar også som kjent med nedbør og varierende temperaturer fra år til år. Årgangsforskjellene kan derfor oppleves som store i Bordeaux. Fra å lage verdens beste viner under perfekte klimatiske forhold, kan vinene året etter oppleves som umodne med stikk av det grønne og bitre eller helt det motsatte –  plumpe eller overmodne.

Vestsiden 

Kvalitetsvinmarker i Pauillac. Foto: Botti.no

Vi kan enkelt dele Vinområdet Bordeaux i tre deler. Til vest for elven Gironde finner vi Médoc og noe lengre sør – Graves. Her er det stort sett Cabernet Sauvignon som er hoveddrue ofte sammen med en god andel Merlot. Cabernet Franc og Petit Verdot er ofte støttedruer. I Médoc finner vi noen av verdens beste områder for vin – blant annet de verdensberømte appellasjonene St.Estèphe, Pauillac, Saint-Julien og Margaux. I tillegg finnes det mange gode kvalitetsprodusenter innenfor den mer generiske appellasjonen Haut-Médoc. Moulis og Listrac kan også nevnes. I Graves er det spesielt vinene fra Pessac som utpeker seg kvalitetsmessig. I Graves lages det også noen av verdens beste hvite og søte viner på druene Sauvignon blanc og Sémilion.

Flotte slott i vest. Her Pontet-Canet. Foto: Botti.no

Områdene er såpass store med blant annet spredt beliggenhet, forskjellig jordsmonn og nærhet til havet slik at det vanskelig gi spesifikke beskrivelser av jordsmonn eller stil på vinene. Men vi kan si at helt generelt sett består området av grus, leire og sand med noen forskjeller innenfor appellasjonene. Også smaksmessig sett er det forskjeller men viner fra vestsiden av Bordeaux kjennetegnes ofte som strukturerte, svært lagringsdyktige, tanninrike og med aromatikk av mørke bjørnebær, solbær, cassis, blåbær samt til dels ungdommelige plommer. Med lagring får du ofte kjennetegn som lær, lakris, sedertre, pappas tobakk, sopp og ulike kaffetoner.

I midten 

I mellom elveløpet Dordogne og Garonne finner vi et større generisk vinområdet kalt Entre-Deux-mers. Her lages det mer enklere viner ment for nåkonsum i ulike vinstiler som hvite, søte, rosé og røde viner.

Østsiden

Vinmarkene i St.-Emilion. Foto: Botti.no

Til øst for Gironde finner vi vinområdene som ligger rundt byen Libourne. Her er gjerne jordsmonnet mer kalksteinbasert med innslag av leire og sand. Fra de to mest kjente appellasjonene Pomerol og St.-Emilion lages noen av verdens beste viner basert på Merlot-druen med Cabernet Franc som støttedrue.

Vinene er ofte generøse og kraftfulle i uttrykket, men ofte på særdeles delikat og raffinert måte. For mange vil vinene oppleves som mer bløtere karakter enn av vinene fra vestsiden. Her kan frukten være enda mer tydelig med plommer i alle slags fargenyanser, bringebær, ulike krydderier, tobakk og lakris. Paprikatoner fra Cabernet Franc er heller ikke ukjent fenomen.

Vil du lære mer? Mer om de ulike appellasjonene finner du her:

Bordeaux – Oversikt over de mest kjente appellasjonene

Bordeaux – Klassifisering av 1855

Matfølge

Det er lite i verden som slår en fantastisk ung, litt vel tanninrik Bordeaux-vin, som matches til et stykke Entrecotè med enkel pommes. I tillegg vil kvalitetsviner fra Bordeaux som har ristet av seg de første unge år matche godt et lamme-måltid. Mer modne eksemplarer der tanninene er godt integrerte og balanse er funnet vil kunne passe fint til and. Viltkjøtt er også et alternativ, men der kan kanskje viner fra Nord-Rhòne være et lik så godt valg.

2023-årgangen

Klassiske Barriques er å finne i Bordeaux-kjellerne. Foto: Botti.no

Vinmonopolet har laget en oppsummering av årgangen. Den kan du lese her.
https://www.vinmonopolet.no/fag/arganger/bordeaux-2023 (Merk – dette er Vinmonopolets artikkel og mening)

Konklusjon 

JJeg deler langt på vei oppsummeringen til Vinmonopolets leder for produkt, Arnt Egil Nordlien. De hvite vinene, og særlig de søte, leverer gjennomgående godt til svært godt. Etter de siste røde vinene fra den rikere og mer fremoverlente 2022-årgangen fremstår 2023 som en mer bastant og stram årgang, kanskje også mindre umiddelbart sjarmerende.

Jeg opplever heller ikke at noen appellasjoner utmerker seg spesielt i 2023. Tvert imot virker dette som en årgang der man i stor grad må stole på produsenten. Det finnes for eksempel sublime viner i Pauillac, men også anerkjente toppslott som foreløpig skuffer litt målt mot forventningene. Det samme inntrykket går igjen på tvers av appellasjonene, både vest og øst for elven.

Dette er viner som bør lagres, slik Bordeaux tradisjonelt skal. Jeg vil derfor ikke bli overrasket dersom poengsummene jeg har gitt i dag utvikler seg positivt over tid. Et klart pluss er at alkoholnivåene er lavere enn vi har blitt vant til, med flere viner på 12,5 eller 13 prosent. Samtidig virker heller ikke de produsentene som høstet senere å være nevneverdig preget av høyere alkoholnivåer, selv når etiketten viser 14 prosent eller mer.

Smaksnotater 

Her kan vin-entusiasten lese hele 90 smaksnotater. (TRYKK PÅ BILDET)

Legg igjen et svar