Her følger en liten oversikt over de beste vinområdene i Bordeaux:

St.Estèphe

Denne appellasjonen er den nordligste og største kommunen av de fire store i Mèdoc. Her er det tyngre lag med grus som dominerer i jordsmonnet og vinene herfra er ofte kraftige og konsentrerte med faste tanniner. Vinene herfra opplever jeg ofte som en anelse stramme i ungdomsårene og vinene trenger ofte en god del år med lagring før de drikker godt.

Pauillac

Pauillac er for mange essensen av Bordeaux, med et jordsmonn med dypt lag av grus, men også med kalk og leire. Det er hele 155 slott som driver med vin i området med dens ca 1200 hektar med vinmark. Noen av verdens mest anerkjente vinslott som Ch.Lafite og Ch.Latour kommer herfra. Det som gjør at jeg liker disse vinene spesielt godt, er at Cabernet Sauvignon dominerer mer i drueblenden i Pauillac. Vinene er rike, konsentrerte og ofte tanninrike. Det som skiller de litt fra St.-Estèphe for meg er at vinene ofte greier å balansere konsentrasjonen og kompleksiteten med en flott eleganse. Her får du mørke bær med bjørnebær i spissen sammen med tobakk, krydder, blyantspiss og sedertre.

Saint-Julien

Saint-Julien er den minste appellasjonen i området med litt under 1000 hektar vinmark. Jordsmonnet i Saint-Julien er mer komplekst og ligger på et lag av steiner med mye sedimenter. Det er grus som er jordsmonnet her, men med litt mer leire enn i for eksempel nabokommunen Margaux. Det er ofte store forskjeller i viner fra denne appellasjonen, der enkelte viner kan være dypt konsentrerte og tanninrike mens andre er mer raffinerte og elegante. Årsaken er kanskje ikke så rar. For eksempel ligger Ch.Las Cases et stenkast unna grensa til Pauillac, mens slott som har vinmarker lengre sør kan ha likere karakteristika med Margaux.

Ch.Beychevelle i St.-Julien. foto: Eget

Margaux

De lærde strides nok hvor romerne plantet vinmarker først i Bordeaux, men det skal visstnok finnes spor etter vindyrking i Margaux fra over 2000 år tilbake. For mange er kanskje Margaux den mest kjente appellasjonen, men den får drahjelp av slottet Ch.Margaux som lager en av verdens beste viner. Selve appellasjonen er stor med over 1300 hektar vinmark og Margaux har hele 21 klassifiserte slott. Jordsmonnet er ganske varierende rundt i appellasjonens fem kommuner, med alt fra grus, kalkstein, mindre og større steiner og leire. Det er også noe høydeforskjell i Margaux. Helt generelt kan vi si at viner fra Margaux gir intense og elegante viner med tydelig frukt og noe floralt preg. Det er litt mer Merlot i vinene som gir sin sjarme, og flere slott har også en del Petit Verdot i vinene som gir krydder og fasthet i vinene.

Pessac-Leognan

Selv om det påstås at romerne dyrket druer tidligst i Graves-regionen også, var det kun slottet Ch.Haut Brion som ble klassifisert i 1855, og Pessac-Leognag har kanskje levd litt i skyggen av de fire store appellasjonene i nord. Men vinene i fra det litt varmere klima i Pessac er allikevel meget ettertraktede. Ikke minst, det unike jordsmonnet gjør at her kan også vinplanter til noen av Bordeauxs fremste hvite viner trives, og de er kanskje like kjent som de røde vinene herfra. I Pessac-Leognan er det grus og sand som gjelder, i flere komplekse lag før et leirelag ligger dypt ned i bakken. Vinene herfra er ikke generiske, det lages viner i forskjellige stiler og uttrykk. Enkelte av vinene kan du lagre i en mannsalder, mens andre er mer for et tidlig konsum. På viner herfra får du ofte røyk, tobakk, mørkere bær, og lær. Vinene kan også ha et mer elegant uttrykk.

Saint-Èmilion

Saint-Èmilion beskrives som det første området øst for elven som romerne plantet vinplanter og var tidligere kjent for å være en liten, men pålitelig leverandør av kvalitetsvin. I moderne tid har dette endret seg noe, og under appellasjonen Saint-Èmilion dyrkes det over 5000 hektar med vinmark og kvaliteten på vinene kan variere mye. I motsetning til klassifiseringen på vestsiden er ikke denne statisk, her kan slott rykke både opp og ned, som Ch.Pavie og Ch.Angelus gjorde i 2012.

Vinmarkene ligger spredt rundt den flotte landsbyen som er på UNESCO´s verdensarv-liste. I nord og vest ligger vinmarkene oppe på platået. Her får vinmarkene godt tilfang av sol, og det kan ofte bli litt varmt. Jordsmonnet består hovedsakelig av kalkstein, med noe leire, grus og jernrik jord. Vinmarkene i sør og til øst for landsbyen ligger i mer varierende terreng der både leire og kalkstein finnes i jordsmonnet. Nedenfor platået ligger det vinmarker med mer sandrikt jordsmonn og mindre kjente produsenter.

Fantastiske vinmarker i St.Emilion. Her markene til Ch.Troplong Mondot og Ch.Pavie Maqueen.

Flotte St.Emilion by. Foto:Eget

Pomerol

Med sine 800 hektar vinmark er Pomerol er ingen stor appellasjon i Bordeaux, men likevel er mange av vinene herfra meget ettertraktede, og den har kanskje det største flaggskipet i hele Bordeaux med Ch.Pètrus. I Pomerol finnes ingen klassifisering, men det ser ikke ut som det har dempet interessen blant de 150 vinprodusentene som finnes her. Det er Merlot som dominerer, men i området dyrkes det også ca 1/4 med Cabernet Franc og en mindre del med Cabernet Sauvignon.

Som hos naboen i sør kan Pomerol deles opp i tre – Oppe på platået, rundt høyden, og på flaten under platået. Jordsmonnet er derfor litt varierende, men generelt sett er det ulik grad av unik leire, grus og jernholdig jord samt et innslag av blå leire i bakken, som hos berømte Ch.Pètrus. I enkelte partier er det også noe sand, som gir viner som er litt lettere i stilen og mer syrerike. Vinene fra Pomerol varierer også i stil, men generelt sett er vinene interessante med blomster, kirsebær, plommer og flotte kryddertoner. Vinene kan være konsentrerte og store med flere komplekse lag.

Andre

Vi har også viner som kommer fra vinmarker innenfor Haut-Mèdoc samt mer generiske appellasjoner der vinene ofte merkes Bordeaux eller Bordeaux Supèrior. Vi har også viner fra Listrac og Moulis som blir representert under denne lanseringen.