Generelt om Rhône

Rhöne-dalen med sitt majestetiske landskap som her i Hermitage. Foto: Botti.no

Rhônedalen er kjent for mange, og du tenker kanskje at det er en begrenset produksjon av viner i denne dalen. Nei, det er faktisk tvert i mot. Området er meget stort og er faktisk det nest mest produserende vinområdet i Frankrike med sine vinmarker som strekker seg i over 20 mil og innehar ca 75 000 hektar med vinmark. I hovedsak foregår vinproduksjonen i søndre del av dalen, mens ca 5% prosent av vinproduksjonen skjer i øvre del. Druer har sannsynligvis vært dyrket i Rhône i godt over et par tusen år, og de mest karakteristiske og tradisjonelle druene som dyrkes her er de røde druene Syrah, Grenache, og Mourvédre, Cinsault og Carignan samt de hvite druene Viognier, Marsanne og Roussanne. I tillegg dyrkes det ganske så mange andre røde og hvite druer her også for å gi litt forskjellig karakter i de ulike vinene. Druen som kanskje forbindes mest med området er den mystiske og lett krevende Syrah-druen der moderne DNA-teknologi holder en knapp på at Syrah faktisk har opphavet sitt fra selve Rhône.

Bredden med forskjellige vinområder, stiler og drueblandinger er også stor. Stort sett kan vi dele dalen i to, men også innad i Nord-Rhône og Sør-Rhône finnes det flere forskjellige uttrykk, kvaliteter og volum på vinproduksjonen.

Nord-Rhône

Bratte skråninger i Cornas gjør det hardt å være vinbonde. Foto: Botti.no

Nord i dalen er det smalt og bratt, og de beste vinmarkene ligger nære elven i bratte skråninger, og oftest på de sørvendte markene for maksimalt utnyttelse av solen for modning av druene. Det blåser også en voldsom vind igjennom Rhône, den berømte «Mistral-vinden», mens nordre delen blir skjermet av høydedragene rundt elven, er vinden mest et problem for de åpne markene i sør. Også temperaturmessig blir det en vesentlig forskjell – i nordre del blir det oftest kjøligere klima enn i sør.

I Nord-Rhône finner vi de fantastiske områdene – også kalt appellasjoner og Crù er – Hermitage og Côte-Rôtie som lager verdenskjente røde viner, men også viner fra blant annet Cornas, Crozes-Hermitage og St.-Joseph drikker flott til ulikt type viltkjøtt. I tillegg kommer Rhônes kanskje beste hvite viner fra Condrieu, et område som ligger sør for Côte-Rôtie.

Det er Syrah som er den eneste røde druen som er lovlig å dyrke her i nordre del, mens Viognier er dronningen av hvite viner, gjerne med hjelp av prinsessene Marsanne og Roussane. Det er faktisk tillatt å blande inn litt grønne druer i de røde vinene, men det gjøres sjelden lengre. Dog fører kanskje klimaendringene til at dette blir trendy igjen for å skape mer syre i vinene. Det ser vi fra andre områder.

Jordsmonnet har variasjoner, men i store deler av nordre del av dalen er detgranitt, gjerne av den porøse typen slik at røttene graver seg langt ned i monnet for å finne næring.

Det er gamle vinstokker plantet rundt i Rhöne-dalen. Foto: Botti.no

Vinene fra Côte-Rôtie oppleves som pur elegant kraft, dette er viner med fylde og eleganse  sammen med herlige mørke frukter med en del flotte røyk og kryddertoner.

Hermitage viser ofte mer maskulinitet enn vinene fra Côte-Rôtie, med mørke kraftige bær, og gjerne med et animalsk preg i ungdommen med mye trøkk og konsentrasjon. Disse kan lagres svært lenge.

Chapoutier er en av kjente store husene som lager vin fra store deler av Rhöne-dalen. Foto: Botti.no

I apellasjonen Crozes-Hermitage lages det ofte litt mer volum av vinene, med vinmarker som ligger rundt skråningene til Hermitage. Vinmarkene til denne apellasjonen ligger både i skråninger, men også på noen flater. Spesielt vinene i skråningene gir viner med god konsentrasjon og viner som kan oppleves som ganske tanninrike.

St.-Joseph området begynner å komme seg nå, etter at det ble herjet med på 80-tallet. Området ble kraftig utvidet, og mistet mye av sjarmen og særpreget vinene herfra tidligere hadde hatt. Noe har skjedd i den siste tiden, og det lages ikke bare volumviner her lengre, men også viner med herlige mørkerøde frukter med bra konsentrasjon. Denne lanseringen viser faktisk flere supre viner fra St.Joseph og enn så lenge – til en meget god pris.

Cornas – Liten appellasjon med 145 hektar vinmark. Foto: Botti.no

Appellasjonen Cornas er veldig liten med dens 145 hektar vinmark og markene ligger i skråningene og gjerne i små lommer som er lite tilgjengelig. Tross hardt arbeid og vanskelige vekstforhold lages det meget gode viner i Cornas og de beste vinene har mye av karakteren som en finner i vinene fra Hermitage – kraftfulle og store men også med sjarmerende mørkere rødbærsfrukt og tydelig uttrykk av områdets terroir.

Familien Domaine Lionnet og eier Ludovic Izerable er nykommer på Rhône-lanseringen og leverer en strålende debut. Foto: Botti.no

Når det kommer til hvinvin er det vinene fra fra Condrieu og St.Peray som gjelder. Dyre synes du? Ta en titt på sosiale medier og se hvordan vinplantene ligger i skråningen på store steinterrasser, da skjønner du at dette er tidskrevende og krever mye arbeidskraft for å få druene trygt ned til vineriene. Dette arbeidet koster også, og heldigvis er kvalitene på vinene så høye at prisene vi har her i Norge lett kan forsvares. Vinene er på det beste rike og fantastisk utrykksfulle med god konsentrasjon og særegenhet.

Familien Clape lager magiske røde viner fra Cornas, men også hvitvin fra appellasjonen St.Peray. Foto: Botti.no

Sør-Rhône

For mange nordmenn så er områdene i Sør-Rhône mer kjent da vinene ofte er mer tilgjengelige – både på grunn av at de modnes tidligere og ikke minst ofte har en hyggeligerepris. Chateauneuf-du-Pape, Gigondas, Vacqueras, og de to områdene i vestre del av Sør-Rhone, Tavel og Lirac er velkjent.

Men for nordmenn flest er nok det mer generiske og store området Côtes du Rhône mest kjent. Ikke rart, da viner fra områdene Côtes du Rhône består av over 50% av all produksjon i Sør-Rhône og det lages mange millioner flasker i året fra i mellom 5000-6000 produsenter. Det sies seg selv at kvaliteten herfra kan være svært variable, men vi ser at det virkelig kan lages god vin hvis motivasjonen er tilstede. Det er forøvrig også plotter i Nord Rhône der det kan lages viner under denne betegnelsen, som Jamet gjør. I tillegg er det vinmarker rundt en rekke landsbyer som går under appelasjonen Côtes du Rhône Villages, der vinene ofte har høyere kvalitet og bedre uttrykk en fra Côtes du Rhône.

Matthieu Perrin – Familien bak Chateauneuf-du-Papes legende Ch.Beacaustel. Foto: Botti.no

Chateauneuf-du-Pape er en stor appelasjon med ulik jordsmonn, vinmaker-teknikker, men også med bruk av litt forskjellige druer der det faktisk er tillatt med over 13 forskjellige druetyper i vinene. Dog er Grenache majesteten, gjerne med litt Syrah og Mourvèdre i birollene. Selv med litt forskjellig utrykk kan vinene herfra betegnes som rike og modne med krydrete røde bær og med stort sett alltid høy alkoholprosent, noe dagens produsenter forsøker å gjøre noe med. Men mange liker disse vinene, som ofte modnes ganske raskt og kan drikkes relativt unge.

I Sør-Rhone er det som nevnt et varmere klima, men området er tilpasningsdyktig og flere av vinmarkene har lag med steiner på toppen som tar i mot solen og varmen som kommer – de kjente «Galets«. Disse store runde steinene ligger ofte over en sandholdig leire og jord. En annen utfordring i sør kan være tørke, men også som tidligere nevnt – den heftige vinden som skyter fart fra dalen i nord og treffer plantene her i sør på en umild måte som er vanskelig å håndtere.

Det er vanskeligere å gi et klar svar fra hva du kan vente med viner fra sør. Det kan brukes en rekke druer, selv om det i hovedsak er Grenache som har hovedrollen og Syrah og Mourvèdre som lurer i bakgrunnen. I tillegg kan du ofte få viner med noe Cinsault for å gi fersk rød frukt i vinene. Varmen og utfordringene gir også en del forskjellige variasjoner i vinmaker-teknikker med forskjellig fermenteringsmåter og modningsalternativer. Men sikre valg er viner fra velkjente produsenter som har marker i Chateauneuf-du-Papeog Gigondas samt viner fra Côtes du Rhône Villages.

Matfølge

Som nevnt har viner fra Rhône-dalen forskjellige kvaliteter og uttrykk, men på generell basis synes jeg at mange av vinene spesielt fra nord passer helt ypperlig til forskjellige viltretter med dens kraftige og smaksrike stil. Men det er vanskelig å generalisere da vi også har litt forskjellig vilt, for eksempel småvilt (hare, rype, villsvin osv), storvilt (elg, reinsdyr, hjort, rådyr) og forskjellige fugl-typer som krever forskjellig kvaliteter av av vinfølget. Vinvalget spørs følgelig også om maten servers som helstekte, pannestekte, eller for eksempel gravet – og nevnte jeg tilbehøret?

Mye av viltkjøttet kan være mørt og magert, og trenger gjerne litt modne runde og rike viner. Noe helt raske forslag er at jeg synes viner fra Côte-Rôtie passer nydelig til reinsdyr, og med hjort kan viner fra de fleste områdene i nord samt Gigondas i sør passe utmerket til. Elg er jo kanskje den minst viltaktige herren, så her kan du finne en vin du også liker til vanlig storfe, men vil du derimot ha en vin fra Rhône kan viner fra St.-Joseph passe fint. Rype mener jeg vil passe utmerket med en vin fra både Hermitage og Croses-Hermitage samt til rådyr kan du prøve en St.-Joseph eller forville deg sørover til en vin fra Chateauneuf-du-Pape.