Torsdag 15.oktober 2026 lanseres Barolos vinskatter under Vinmonopolets Spesiallansering av italienske viner. Noen av de mest ettertraktede vinene fra Barolo kommer fra ikonet Sandrone. Her kan du lese artikkel om familien og smaksnotater på viner som nå lanseres.
Sandrone – Et Barolo-ikon
Barbara Sandrone. Foto: Botti.no
«Mamma Mia!»
Barbara Sandrone, datteren til den avdøde Barolo-legenden Luciano Sandrone, slår hendene ut til siden. Vi har akkurat snakket om at produksjonen av Barolo har blitt doblet de siste ti årene. Barbara er energisk.
– Du vet hva som skjer når du strekker en strikk for lenge? Hun svarer ikke på spørsmålet. Det er ikke nødvendig.
– Min pappa og onkel var ofte på møter med «Consorzio di Tutela Barolo» (organisasjonen som skal beskytte og fremme Barolo), hvor de diskuterte retningen for Barolo og hvor vi skulle. Dagens situasjon gir ingen mening, bedyrer Barbara.
Gjennom årene har jeg hatt gleden av å besøke og intervjue Barbara ved flere anledninger. Energien, ærligheten og den smittende entusiasmen hennes har alltid gjort inntrykk. Samtidig er det umulig å snakke om Sandrone uten å vende tilbake til mannen som bygget grunnmuren.
Luciano Sandrone gikk bort i 2023, men navnet hans lever videre i årgangene som følger.
Historien om Sandrone er historien om en vinbonde som trosset forventningene, skapte noen av Barolos mest ettertraktede viner og etterlot seg et ettermæle som fortsatt vekker beundring langt utenfor Langhes kuperte terreng.
Vi tar et steg tilbake
Tonneau I Sandrones kjeller. Foto: Botti.no
Så hvorfor har Sandrone-familien opparbeidet seg et renommé og en respekt som strekker seg langt utover Italias egne landegrenser?
La oss ta et steg tilbake. Luciano Sandrone ble tidlig regnet som en av drivkreftene i Barolo Boys-generasjonen på 1980- og 1990-tallet. Dette var en periode der kortere maserasjonstid og utstrakt bruk av franske barriques preget mange av de mest omtalte vinene i Barolo. Sandrone var en del av denne utviklingen, men hadde samtidig alltid en dragning mot det klassiske.
Skal man først sette produsenter i bås, er kanskje «klassisk modernist» den mest presise beskrivelsen.
Hos Sandrone handler det om balanse snarere enn ytterpunkter. Familien benytter blant annet tonneaux fremfor en ensidig satsing på små barriques for å unngå at eiken tar for stor plass. Samtidig lager de både viner fra enkeltvinmarker og viner basert på druer fra flere vinmarker, noe som ligger tett opp mot den tradisjonelle tankegangen i Barolo.
Garasjevinens far
Luciano Sandrone. Foto: Produsenten.
Luciano ble født i La Morra og var sønn av en håndverker. På 70-tallet var trange kår for snekkerbransjen i landsbyen på toppen av Barolo-sonen og familien bestemte seg for å flytte de få kilometerne ned fra høyden og inn i landsbyen Barolo.
Luciano lot seg tidlig fascinere av agronomi. I ungdomsalderen fikk han arbeid hos den kjente Barolo-produsenten Giacomo Borgogno. Han ble raskt adoptert inn i familien og opparbeidet seg kunnskap om vinplanter og vinifikasjonsprosessen. Pålagt 18 måneders militærtjeneste gjorde at Luciano måtte reise fra Borgogno. Da han kom tilbake etter tiden i grønne klær fikk han seg arbeid som kjellermester hos Marchesi di Barolo, en jobb han senere beholdt i over 20 år.
Cannubi
Cannubi-marken med landsbyen Barolo i bakgrunnen. Foto: Botti.no
Det er derimot Lucianos garasjeprosjekt som har gjort Sandrone-familien til et tilnærmet ikon innenfor Barolo-sonen.
– Min far kjøpte sin første vinmark i Cannubi tilbake i 1977, forteller Barbara.
Vinmarkene ble håndtert på fritiden og i helgene. Vinifikasjons-prosessen var det verre med, da familien ikke hadde vingård eller tilstrekkelige fasiliteter til vinproduksjon. Derfor ble familiens bakhage åstedet for hans viner de første tiårene. Første årgang av Sandrones Cannubi ble allerede lansert året etter, i 1978.
Men Luciano ville fortsatt utvikle seg. – Min far ville ikke bare lage enkeltvinmarksviner som begynte å bli populært forteller Barbara. Han ønsket også å lage en Barolo i mer klassisk ånd med druer fra flere subregioner. Luciano fikk i 1987 og 1988 muligheten til å kjøpe plotter andre vinmarker og Sandrones «Le Vigne» så dagens lys. Vinen består i dag av druer fra Baudana (Serralunga), Villero (Castiglione Falletto), Vignane (Barolo) og Merli (Novello).
Valdmaggiore
Valdmaggiore. Foto: Produsenten.
Samtidig begynte Luciano å se utover Barolo-sonen.
Han gjenkjente kvalitet i vinmarken Valdmaggiore som ligger i et amfiteater i Roero-sonen ved den lille landsbyen Vezza d`Alba.
Den sørvendte soleksponeringen, de bratte vinmarkene og det kompakte jordsmonnet av sand, helt ulikt Barolos jordsmonn av kalkstein og leirete jordsmonn, forførte Luciano. Første årgang ble lansert i 1994 med kjøpte druer, men han fikk etterhvert muligheten til å kjøpe tre hektar vinmark fra hele 28 ulike eiere.
Endelig et eget vineri
Prosessene og den økende populariteten begynte å bli krevende for Luciano og i 1990, da «Le Vigne» ble lansert i første årgang, sluttet han i jobbet hos Marchesi di Barolo for å fullt fokusere på egne viner. Men det tok derimot tid til å etablere eget vineri.
Det seriøse garasjeprosjektet varte fram til 1999.
Familiens flotte eiendom og kjeller stod da klar, bare noen få minutters kjøretur utenfor landsbyen Barolo.
Ny klone er oppdaget – Barolo Vite Talin
Barolo og «Nebbia». Foto: Botti.no
Sandrone-familien har de siste årene vært opptatt med å lansere en ny toppvin fra en vinmark med en helt spesiell historie. I 2013 kom familiens nyeste tilskudd, Barolo Vite Talin. Historien begynte imidlertid flere tiår tidligere.
På slutten av 1980-tallet var Luciano på jakt etter vinmarker i Monforte d’Alba. I den prosessen kom han i kontakt med en druedyrker som eide parseller ved den kjente Le Coste-marken, blant annet kjent gjennom vinene til Giuseppe Rinaldi.
Dyrkeren Talin og Luciano innledet et samarbeid om vinifiseringen av Nebbiolo-druene herfra. Luciano merket tidlig at druene skilte seg ut fra andre Nebbiolo-druer han hadde arbeidet med.
– Druene snakket et spesielt språk, forteller Barbara.
På den tiden fantes det ikke teknologi som kunne gi svar på hvorfor druene var så annerledes, men Luciano slo seg aldri til ro med uvissheten. Gjennom store deler av 2000-tallet ble vinen solgt i bulk til andre produsenter. Rundt tiårsskiftet fikk familien imidlertid svarene de hadde lett etter.
Ved hjelp av ønologer og professorer ble plantematerialet DNA-testet, og Lucianos mistanker ble bekreftet. DNA-analyser bekreftet at planten var Nebbiolo, men med unike genetiske egenskaper som skilte den fra de øvrige Nebbiolo-variantene i området.
Fra 2013-årgangen fikk Sandrone-familien offisiell godkjenning til å selge vinen som Barolo, og for å hedre den tidligere druedyrkeren fikk vinen navnet «Vite Talin».
Fremtiden
Barbara og onkelen Luca Sandrone. Foto: Botti.no
Fortiden er Luciano Sandrone. I dag er det datteren Barbara og broren Luca som bærer familiearven videre. Samtidig er neste generasjon allerede på vei inn. Alessia, Stefano og Giacomo lærer steg for steg filosofien og håndverket som har gjort Sandrone-navnet kjent langt utenfor Piemonte.
Det merkes. Flaskene klirrer mot hverandre på samlebåndet. «Ciao!», smiler Barbaras datter Alessia i forbifarten før hun er tilbake i arbeidet. Luca kommer forbi han også, kledd i arbeidstøy.
Det er kanskje lett å glemme iblant. Vinbøndene i Piemonte er fortsatt nettopp det: vinbønder.
Flasker skal tappes, etiketter skal settes på og innhøstingen skal i hus. Selv hos et navn som Sandrone handler hverdagen om mer enn smakinger og besøk. Noen må fortsatt gjøre jobben.
I dag disponerer familien 27 hektar vinmarker fordelt mellom Langhe og Roero. – Vi selger rundt 120 000 flasker i året, forteller Barbara. Produksjonen er imidlertid større enn det. Streng seleksjon gjør at en del vin selges videre i bulk til andre produsenter. Til tross for veksten har Sandrone holdt fast ved de tradisjonelle druene i området: Nebbiolo, Barbera og Dolcetto.
Barolo 2022
Sandrones viner lanseres under spesiallanseringen på vinmonopolet torsdag 15.oktober 2026.
2022 ble den siste årgangen Luciano Sandrone fikk oppleve. Bare noen måneder senere, i januar 2023, gikk han bort etter lengre tids sykdom.
Lucianos siste årgang skulle også bli en av de mest ekstreme vekstsesongene familien hadde opplevd. Seks måneder gikk uten en eneste dråpe regn. Temperaturene var høye, og jordsmonnet ble stadig tørrere.
Familien valgte derfor å gripe minst mulig inn. – Naturen måtte få gå sin gang, forteller Barbara. Bladverket ble mindre, druene forble små og avlingene falt. Samtidig brukte Lucianos bror Luca utallige timer i vinmarkene gjennom sommeren.
– Han fulgte utviklingen tett, sjekket og dobbeltsjekket. Til tross for den ekstreme tørken fant han lite sykdom og få tegn til alvorlig stress i plantene. Selv midt på sommeren, i den varmeste perioden, fortsatte vinstokkene å arbeide.
– De lette etter friskhet dypere i jordsmonnet. De kjempet, sier Barbara.
Høsten ble gjennomført med ekstra varsomhet. Dolcetto ble høstet allerede i august, mens de siste Nebbiolo-druene kom inn i løpet av de første dagene av oktober. Kalenderen betydde lite. Modenheten i druene avgjorde alt.
Resultatet overrasket familien. – Årgangen ble preget av motstandskraft, sier Barbara. Sett opp mot det som nærmest virket som et umulig utgangspunkt, har vinene beholdt både friskhet og finesse. Alkoholnivåene er heller ikke ekstreme.
Avlingene var lavere enn normalt. For Sandrone er det til å leve med. – Vi har alltid vært mer opptatt av kvalitet enn kvantitet, avslutter Barbara. Ti prosent av vinene holdes tilbake og skal lanseres om ti år.
Smaksnotater
Her kan du lese smaksnotater på vinene som lanseres torsdag 15.oktober 2026.
