Sandrone – Et Barolo-ikon 

Barbara til høyre for sin pappa Luciano Sandrone. Foto: Produsenten.

Mamma Mia! Barbara Sandrone, datteren til Barolo-ikonet Luciano Sandrone slenger ut hendene. Vi har akkurat snakket om at produksjonen av Barolo-viner har økt til det dobbelte under de siste 10 årene. Barbara er energisk. – Du vet hva som hva som skjer når du strekker en strikk for lenge? Barbara besvarer ikke spørsmålet, i all den tid svaret sier seg selv. – Min pappa og onkel er ofte på møter med «Consorzio di Tutela Barolo» (Organisasjonen skal beskytte og framme Barolo) som diskuterer retningen for Barolo og hvor vi skal. Dagens situasjon gir ingen mening bedyrer Barbara i full bevisshet om at hennes far har en vektig stemme i den interne diskusjonen som i dag føres imellom de tradisjonsrike vinbøndene og Barolo-appellasjonens organisasjon.

Så hvorfor har Sandrone-familien opparbeidet seg et renommé og respekt lang ut over Italias egne landegrenser? La oss ta et steg tilbake. Luciano ble tidlig ansett som en av drivkreftene i Barolo Boys generasjonen på 1980 og 1990-tallet (vinmakerstil som inneholdt kort maserasjonstid og modning i franske Barriques) og ble kjent for å lage viner i kraftig stil. Men Luciano har også hatt tiltrekning mot det klassiske og Sandrone kan i dag kalles balansert modernist med blant modning i Tonneau for å ikke overdrive eikepreget i vinene.

Garasjevinens far 

Luciano Sandrone. Foto: Produsenten.

Luciano ble født i La Morra og var sønn av en håndverker. På 70-tallet var trange kår for snekkerbransjen i landsbyen på toppen av Barolo-sonen og familien bestemte seg for å flytte de få kilometerne ned fra høyden og inn i landsbyen Barolo. Luciano lot seg tidlig fascinere av agronomi. I ungdomsalderen fikk han arbeid hos den kjente Barolo-produsenten Giacomo Borgogno. Han ble raskt adoptert inn i familien og opparbeidet seg kunnskap om vinplanter og vinifikasjonsprosessen. Pålagt 18 måneders militærtjeneste gjorde at Luciano måtte reise fra Borgogno. Da han kom tilbake etter tiden i grønne klær fikk han seg arbeid som kjellermester hos Marchesi di Barolo, en jobb han senere beholdt i over 20 år.

Cannubi

Cannubi. Foto: Produsenten.

Det er derimot Lucianos garasjeprosjekt som har gjort Sandrone-familien til et tilnærmet ikon innenfor Barolo-sonen. – Min far kjøpte sin første vinmark i Cannubi tilbake i 1977, forteller Barbara. Vinmarkene ble håndtert på fritiden og i helgene. Vinifikasjonsprosessen var det verre med, da familien ikke hadde vingård eller tilstrekkelige fasiliteter til vinproduksjon. Derfor ble familiens bakhage åstedet for hans viner de første tiårene. Første årgang av Sandrones Cannubi ble allerede lansert året etter, i 1978. Men Luciano ville fortsatt utvikle seg. – Min far ville ikke bare lage enkeltvinmarksviner som begynte å bli populært forteller Barbara. Han ønsket også å lage en Barolo i mer klassisk ånd med druer fra flere subregioner. Luciano fikk i 1987 og 1988 muligheten til å kjøpe plotter andre vinmarker og Sandrones «Le Vigne» så dagens lys. Vinen består i dag av druer fra Baudana (Serralunga), Villero (Castiglione Falletto), Vignane (Barolo) og Merli (Novello).

Utvidelser 

Valdmaggiore. Foto: Produsenten.

Samtidig begynte Luciano å se utover Barolo-sonen og gjenkjente kvalitet i vinmarken Valdmaggiore som ligger i et amfiteater i Roero-sonen ved den lille landsbyen Vezza d`Alba. Den sørvendte soleksponeringen, de bratte vinmarkene og det kompakte jordsmonnet av sand, helt ulikt Barolos jordsmonn av kalkstein og leirete jordsmonn, forførte Luciano. Første årgang ble lansert i 1994 med kjøpte druer, men han fikk etterhvert muligheten til å kjøpe tre hektar vinmark fra hele 28 ulike eiere. Første årgang av vinen, som med rette kan karakteriseres som en av de beste Langhe Nebbiolo, var i 1994.

Endelig et eget vineri

Sandrones vineri. Foto: Produsenten.

Prosessene og den økende populariteten begynte å bli krevende for Luciano og i 1990, da «Le Vigne» ble lansert i første årgang, sluttet han i jobbet hos Marchesi di Barolo for å fullt fokusere på egne viner. Men det tok derimot tid til å etablere eget vineri og det seriøse garasjeprosjektet varte fram til 1999 da familiens flotte eiendom og kjeller stod klar, bare noen få minutters kjøretur utenfor landsbyen Barolo.

Hva med Barolo Chinato?

I kjelleren til Sandrone. Foto: Produsenten.

– Vi selger i dag 120 000 flasker forteller Barbara, men nevner også at produksjonen er større. Men streng seleksjon gjør at de selger vin i bulk til andre produsenter. Sandrone har foreløpig holdt seg til å lage vin på de tradisjonsrike druene Nebbiolo, Dolcetto og Barbera. Barbara har foreløpig ikke latt seg friste til å dyrke de eldgamle Piemonte-druene Nascetta og Pelaverga men røper at hun fortsatt har en liten drøm. – Jeg elsker Barolo Chinato ler Barbara, og referer til den aromatiserte vinstilen som er tilsatt en blanding av urter og krydder til Barolo-vinen. Stilen ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet. – Jeg har insistert lenge på at min far skal lære meg å lage Chinato, men jeg venter fortsatt. Nå er han 74 år. Hm. Jeg har håper jeg ikke må vente til jeg finner den hemmelige oppskriften i en boks. Jeg vil at han skal lære meg det nå! Barbara skrattler med sin kjente karismatiske latter.

Ny klone er oppdaget – Barolo Vite Talin

Luciano fant en ny klone av Nebbiolo. Foto: Produsenten.

Med tiden kan kanskje Barbara få ønsket sitt oppfylt, men Sandrone-familien har i den siste tiden vært opptatt med å lansere en ny toppvin fra plotter med særpreget historie. I 2013 lanserte Sandrone-familien sitt siste tilskudd til vinfamilien – Barolo Vite Talin. Men historien starter flere tiår tidligere. Min far kikket etter vinmarker i Monforte d`Alba på slutten av 1980-tallet. I den prosessen møtte en druedyrker som hadde plotter av en vinmark som lå ved den kjente Le Coste-marken, blant annet kjent fra Guiseppe Rinaldis viner.

Eieren, Talin og Luciano bestemte seg for å arbeide sammen med vinifiseringen av Nebbiolo-druene herfra. Luciano merket tidlig at druene hadde en framtoning som var annerledes enn andre Nebbiolo-druer han hadde jobbet med. – Druene snakket et spesielt språk forteller Barbara. På den tiden var det ikke teknologisk mulig å analysere druene, men Luciano slo seg aldri til ro med uvissheten om hvorfor druene herfra hadde dette særpreget. Utover 2000-tallet ble vinen solgt i bulk til andre produsenter, men ved tiårsskiftet fikk Sandrone-familien svar. Ved hjelp av ønologer og professorer ble druene DNA-testet og Lucianos mistanker ble endelig bekreftet; Vinplantene gav en helt ny klone av Nebbiolo-druene. Fra 2013 fikk derfor Sandrone-familien offisiell bekreftelse på at Nebbiolo-druene kunne selges som Barolo og for å hedre den tidligere druedyrkeren har vinen fått navnet «Vite Talin».

Barolo 2016

Barbara er, som de fleste av vinbøndene i Piemonte, strålende fornøyd med 2016-årgangen. Felles smaking av deres viner bekrefter at hun kan være meget tilfreds med resultatet i årgangen. – Jeg synes årgangen minner om sjelefred smiler Barbara. Vinene er tilgjengelige, tanninene raffinerte og myke. Balansen er stor. Her er det ingenting som mangler sier Barbara avslutningsvis.

Smaksnotater 

Her kan du lese fem smaksnotater på vinene som lanseres i dag mandag 7.september 2020. (TRYKK PÅ BILDET)

Legg igjen et svar