Anerkjente Vietti fra Castiglione Falletto har tilnærmet rockestjerne-status i Barolo-verden og deres viner fra enkeltvinmarker som Brunate og Rocche er svært ettertraktede. Det oppstod derfor sjokkbølger blant vin-entusiastene når amerikanere overtok gården for et par år siden. Heldigvis – Elena og Luca Currado åpner fortsatt porten når du ringer på. Her kan du lese historien om Vietti.
30 grader? I Norge? Neeei?! Elena Currado ler når jeg møter henne i gårdsplassen, sentralt passert midt i Castiglione Falletto. Hun sliter med å forstå at det kan være så varmt i Norge. «Det var ikke slik vær da jeg besøkte Trondheim for et par år siden ihvertfall», sier hun fortsatt leende. Kanskje dette er et resultat av global oppvarming, smiler hun videre mens hun forteller at i år har det vært noe kjølig og nedbørsrik vår, så varmen som kom for et par uker siden var etterlenget.
Hennes mann, Luca Currado, 4. Generasjon Vietti kommer ut til oss. Også han sliter med å forstå at det er 30 grader i vårt kongerike. «Norway!» Ler Luca også, mens han på gebrokkent engelsk og med god hjelp av Elena forteller om sine gode venner fra Norge. – The Rock Singer? Wongraven, lister jeg meg ut på. Ja! Det var det. Luca forteller videre om andre nordmenn han kjenner. – Du skjønner, Vi har et rart inntrykk av nordmenn, de drikker jo bare gamle viner». Elena presiserer leende at de følgelig elsker nordmennene for deres kjærlighet til vinen.
Da Elena og Luca skal dra videre på ferie hilser vi hjertelig farvel og Emanuela Carosso følger meg rundt i vineriet. Jeg rekker dessverre ikke å høre mer om sjokksalget av vingården til den amerikanske forretningsmannen Kyle Krause og hans selskap der ryktene tilsier en salgssum på over en halv milliard. Dog har Vietti-familien hatt gode relasjoner til USA fra tidlig av.
Familiegården Vietti startet med vinproduksjon i 1919 og Alfredo Currado, mannen til Luciana Vietti profesjonaliserte driften i 1952 med å dyrke druer fra egne marker samt innkjøpte druer. Raskt begynte Vietti-familien å skape seg et navn i Piemonte og var en av de første vinprodusentene som begynte å eksportere vin til det amerikanske markedet. Alferdo var også en av de første i Piemonte til å lage enkeltmarksviner, som i dag er familiens edle smykker. Vietti eier nå over 40 hektar med vinmark og har en totaltproduksjon på 300 000 flasker. Emanuela forsikrerer meg – det er «100% Piemontese» her, og referer til de kjente lokale druene som Arneis, Dolcetto, Barbera og Nebbiolo.
Hun forteller at Vietti nå har to kjellere, en på gården her i Castiglione Falletto og et nytt vineri som er bygd ved Fontanafredda. – Vi trengte mer plass, sier hun og forteller at begge vineriene er uavhengige av hverandre og et lite team på fire personer drifter hver av vineriene. I det opprinnelige vineriet her i Castiglione Falletto er det hele fem etasjer og de bruker gravitasjonsmetoden. Druene blir kjørt inn i bakgården og knust før de blir ført ned til fermenteringsrommet. Hver parsell vinifiseres hver for seg og blandingen skjer etter lagringen på fatene der hver tønne har sitt eget liv.
De lager to forskjellige viner på Barbera der den enkleste lages for å gi en frisk og ukomplisert utgave, mens deres Barbera d´alba La Crena er mer kompleks med ca 14 dager maserasjonstid, derav modning på 20% nye barriques. Deres verdenskjente Barolo-viner fra noen av regionens mest kjente enkeltvinmarker (Cru´er) har i mellom 40-45 dager maserasjonstid. Uventet lang tid for en produsent som kan sies å ha eksperimentert noe igjennom tiden.
– Fatbruk? Veit du, hva. Vi vet ikke hva vi skal gjøre vært år, vi. Dette tilpasser og justerer vi år for år. Emanuela forteller at Baroloene har i gjennomsnitt 30 måneder på fat. Gjerne 225 liter små franske eikefat – Barriques – men først og fremst på større fat. De store eikefatene kommer fra Frankrike, Østerrike og Slovenia. Hun forteller at de har forskjellige størrelser og form på fatene. Det er mer av praktiske årsaker. Emanuela påpeker at de har hatt plassmangel før det nyeste vineriet stod klart. Hun forteller at de ovale fatene gir mer tykkere sedimenter i bunn, uten at dette spiller noe stor rolle.
– Før eksprimenterte nok Luca mer, sier Emanuela. Hun opplever at Luca har en mer balansert vinlaging idag. Hun presiserer at Luca liker den tekniske effekten de små franske eikefatene gir enn selve stilpreget. Fatene som idag brukes er gjerne fem til seks år gamle og at Luca liker mer nøytralt preg på fatene. De franske eikefatene brukes for å gi den riktige fargen og god modning på tanninene.
Hun forteller at årgangen har mye å si på arbeidet de gjør i kjelleren. I 2016 var det lite å gjøre, vinen ble raskt rik og harmonisk, mens i den mer utfordrende 2014-årgangen måtte de følge med for å kunne lage balanserte viner.
Emanuela peker. Et enkelt fat fra Stockinger står i retningen hun peker. «Rocche 2016», står det skrevet med kritt på tavlen festet til fatet. – Det er faktisk det vi lager av denne Cru´en. Hun påpeker det som har gjort Vietti så ettertraktet, men også deres utfordringer. – Det lages rett og slett ikke nok vin for markedet! Nesten roper hun. Viettis kjente Cru´er er svært ettertraktede og de lages i få eksemplarer. I dette fatet med Rocche er det for eksempel ca 4000 flasker.
Også fra de berømte Cru´ene Lazzarito, Brunate og nå Ravera lages de et fåtall flasker. Etterspørselen er derimot høy, noe som har medført at vinene har blitt dyre, og ikke minst – svært vanskelig å få tak i. Emanuela ler oppgitt. De ringer fra hele verden – har du ikke to flasker å avse? – Nei, det er fysisk ikke mer druer til å lage to flasker ekstra, ler hun.
Barolo Castiglione Falletto må på en måte være perfekt, sier Emanuela. Det er deres entry-barolo, men pågrunn av tilgjengelighet og pris er dette vinen som kanskje representerer Vietti mest. De har en større produksjon på ca 80 000 flasker årlig. Druene kommer fra 10 ulike parseller og gir mer fleksibilitet. 2/3 av druene kommer faktisk fra Ravera-vinmarken i Novello, men også druer fra de kjente markene Bric del Fiäsc og Bricco Boschis bidrar.
Smaksnotater: