For de gode produsentene av tørr kvalitets- riesling ser ikke vanskelige vekstsesonger til å by på problemer lengre. 2017 Grosses Gewächs leverer flotte konsentrerte viner med mye friskhet og glede.
Tyskland slipper heller ikke unna klimaendringer, og har i de siste årene opplevd både lange varmeperioder og uforutsigbare og krevende værforhold gjennom vekstsesongen. 2014 hadde den høyeste gjennomsnittstemperaturen på nesten 100 år og i år har varmen ført til den tidligste innhøsting noensinne. I 2017-årgangen var det ikke bare varmen som var en stor utfordring, også kraftig frost og haglbyger gjorde det hardt å være tysk vinbonde.
Våren 2017 startet unormalt varmt med over 30 grader i enkelte dager i mars, og mange var nok derfor uforberedt på den kraftige frosten som slo hardt i fra seg i april og bredte seg utover de 13 kjente vinregionene i Tyskland. Selv i Mosel, med dens bratte skråninger fikk kjenne på kulden som betegnes som en sjeldenhet. Nahe ble også hardt rammet og enkelte vinbønder mistet fra 30 til 80 prosent av avlingen sin. Blomstringen var også vanskelig, før soldagene overtok.
Sommeren var generelt varm og tørr, men uten spesielt høye temperaturer, dog var det variasjoner innenfor de ulike regionene. Rheinhessen og Pfalz opplevde tunge regnbyger før innhøstingen nærmet seg, mens i Mosel og sentralt i Rheingau ble vinbøndene på nytt testet med både regn og kraftige haglbyger. Da innhøstingen startet tidlig i august, noe som var rekordtidlig hos enkelte, fortsatte dagene å være varme, mens nettene ble betraktelig kjøligere. Dette hjalp utviklingen av aromaene og bidro til et godt syrenivå i druene.
Utover september ble det også kjøligere dager, noe som hjalp druene til den siste finishen med god modning. På grunn av utfordringene ble det også selektert nøye i innhøstingsfasen, og dette – sammen med de tidligere nevnte frost og haglproblemene – førte til at det i gjennomsnitt ble plukket 20% færre druer enn normalt.
Så hvordan ble vinene til slutt? Jeg fikk smakt over 100 Grosses Gewächs Riesling viner fra de fem største regionene i Tyskland under den årlige lanseringen i Wiesbaden i slutten av august. Jeg synes at spesielt Nahe leverte meget gode viner, med vinene fra Rheinhessen og Pfalz hakk i hel. I Mosel og Rheingau var det mer varierende kvalitet, dog leverer de større og anerkjente produsentene gode viner.
Vinene har stort sett et intenst og kraftig aromabilde med fin mineralitet og ofte et tydelig preg av røyk, som kan skyldes at enkelte bruker nyere fat (gjerne Stückfass – 1200l fat). Vinene oppleves som pent fyldige og relativt komplekse, men uten å føles for plumpe eller varme. Enkelte får også et delikat preg med masse friskhet. Gul frisk frukt, tydelig mineralitet og et preg av salt går igjen i flere av vinene. Dette er også en årgang som mange vil like på grunn av den flotte syren, som til tider kan være høy men uten å bli for påtrengende.
Det skal nevnes at vinene opplevdes ganske så ferske på smakstidspunktet. Sabine Mosbacher-Düringerhos Weingut Mosbacher minte meg på at mange av vinene var tappet på flaske kun få uker før smakingen og de vil trenge tid for å åpne opp. Hun fortalte meg også at røyksmaken trolig vil integreres allerede i løpet av de kommende månedene, noe jeg ikke utelukker
Dette er derfor å anse som en foreløpig vurdering og jeg er sikker på at mange av vinene har hatt en god utvikling når jeg skal teste flere av dem på nytt våren 2019.
Smaksnotater og liste over de testende vinene kan du finner her: