Tradisjon. Kultur. Arv. Det er noe spesielt og emosjonelt med menneskene bak de gamle vingårdene i Piemonte som har arbeidet hardt i generasjoner der kunnskap har gått i arv fra far til sønn eller fra far til datter. Vinene er ofte herlige tradisjonelle selv om mange av eiendommene følger nye tider og viderefører tradisjon hånd i hånd med tidsriktige teknikker. Barale fra Barolo-landsbyen er en av disse gode gamle traverne. Her kan du lese artikkelen etter mitt besøk i deres velkjente kjeller.
Den lille landsbyen Barolo er kjernen i Italias mest kjente og kanskje aller beste område for vin. Dette merkes inne i landsbyen i form av turisme og turist-enotecaer med ubehagelige høye vinpriser. Men her er det allikevel mulig å sitte på en benk og suge til seg inspirasjon og kjenne igjen kultur og tradisjoner i bygningene med sine gamle jernporter som ligger langs hovedgatene. Bak en av disse jernportene finnes vineriet til en av Barolos eldste vinproduserende familie. Selve vineriet Azienda Agricola Barale har historie tilbake til 1870 og drives i dag av anerkjente Sergio Barale og hans to døtre Elenora og Gloria. Idag eier familien 13 hektar vinmark i historiske steder i hovedsak rundt Barolo og Monforte d´alba.
Sergio Barale. Tid til druer og en sigar. Foto: Barale
Men det er ingen Barale som tar i mot meg denne formiddagen. «Hei, så hyggelig», sier Sebastiano de Bartoli, fra velkjente de Bartoli familien på Sicilia. Forklaringen er enkel – Elenora Barale og Sebastiano De Bartoli er gift og har bosted her i Barolo. Sebastiano forteller meg at Elenora straks er på vei, men at hun holder på å legge deres yngste barn og ber om forståelse for dette. Vi småbarnsforeldre i mellom har ingen utfordringer med å forstå et barns behov for mor og Sebastiano starter med å vise meg rundt i vineriet.
Store tradisjonelle franske fat i kjelleren hos Barale. Foto: Botti.no
Sebastiano har nok med sin egen portefølje på Sicilia, men hjelper litt med logistikken her i Piemonte når det trengs. Vi går trappen ned mot kjelleren. Blant mursteinspuss og dunkel belysning kan du virkelig føle tradisjon i veggene. Sebastiano leser tankene mine og forteller at Barale-familien fortsetter fokus på tradisjonen, men at det holder ikke tilbake ønske om progresjon. Barale-familien lager viner i all hovedsak på tradisjonsrike Piemonte-druer som Arneis, Dolcetto, Barbera og følgelig Nebbiolo. De har også vinmark i Barbaresco som grunnet historiske årsaker får vinifisere her i Barolo. I tillegg begynte Sergio med et lite fransk innslag for noen tiår siden med en frisk vin på Chardonnay-druer.
Store sementtanker finnes også i kjelleren til Barale. Foto: Botti.no
Sebastiano forteller at Barale-familien modner vinen på Barbera-druer i Tonneau, mens resten får modning i store tradisjonelle eikefat. Det er ingen barriques her nei, sier han. «Never», fortsetter han bestemt. Maserasjonstiden for vinene på Nebbiolo er rundt 30 dager i de tradisjonelle store fatene kalt «tini». Barale-familien ønsker ikke ekstrasjon på en aggressiv måte og pumper forsiktig drue-juicen over. «Vinene som Barale-familien lager her skal være kjent for å være delikate og rene, og ikke nødvendigvis for å være en stram og maskulin Barolo», sier Sebastiano.
Tonneau i kjelleren. Foto: Botti.no
Vi går opp i smaksrommet og blir møtt av en smilende Elenora og jeg forstår raskt at babyen har fått hviletid. Sebastiano og jeg tar farvel før Elenora overtar og forteller med lidenskap om familiens vinmarker som idag er på nevnte 13 hektar. Barale-familien drev også på med produksjon av mat og frukt, men faren Sergio endret alt til vinproduksjon etter at han overtok ansvaret for eiendommen på 1970-tallet. De har nå tatt utviklingen videre og Barale har gått over til organisk produksjon. Fra 2016 ble familien sertifisert som økologiske produsenter.
Elenora og Gloria Barale hjelper pappa Sergio med driften. Foto: Barale
Elenora forteller videre at arbeidet her i kjelleren hjelper til med å holde kvaliteten vinene oppe, men at familien søker etter å vise at vinene smaker druer og det jordsmonn som druene kommer fra. «Pappa sier alltid at 90% kvaliteten av vinene kommer direkte fra vinmarken», sier hun og viser meg på kartet hvor parsellene deres i Cannubi, Castellero (Barolo) og Bussia (Monforte d´Alba) ligger. Vinmarkene i Castellero har familien eid siden 1800-tallet og marken har en stigende økning i popularitet. «Vinene fra Castellero er mer tilgjengelig med et fint aromabilde», sier Elenora. «Litt femin type med mildere tanniner», fortsetter hun. Vinen fra Bussia-marken som de overtok på 70-tallet er derimot mer maskulin, mer strukturert og tanninrik. «Det er body i Bussia», ler Elenora.
Vinmarkene til Barale. Foto: Barale.
Elenora fortsetter det Sebastiano begynte på i kjelleren og forteller at Barale er tradisjonelle produsenter og ønsker å bevare de erfaringer og tradisjoner forfedrene har ført med seg gjennom årene. Men hun påpeker at det er viktig med teknologi og viktige investeringer for å holde på kvaliteten. Elenora overrasker ved å fortelle at de store eikefatene ikke er laget på slavonsk eik, men på fransk. Sergio merket på 90-tallet at de franske fatene hadde bedre påvirkning på vinen enn de slavonske fatene. De franske var bedre for raskere modning og videre utvikling.
Hun nevner videre utviklingen med temperaturkontrollert fermenterings-prosess og bruk av lokalt gjær i vinmarkene. Sistnevnte kan Elenora snakke om i timesvis. Hun er utdannet innenfor biologi og et prosjekt hun selv har stått for under studietiden var bruk av lokalt gjær fra deres Castellero-vinmarker. «Vi ville finne en vei som uttrykker typisitet og mer link fra vinmark til kjeller», sier Elenora engasjert. Barale fermenterer nå alle vinene med gjær fra Castellero for at å skape ytterligere identitet. Tanniner er det andre uttrykket som linker jordsmonnet til vinene. «Pappa er læreren min», sier Elenora og forteller at Sergio alltid påpeker at tanninene er fingeravtrykket til Nebbiolo og gir en helt egen personalitet til vinene.
Litt eldre viner finnes også i kjelleren. Foto: Botti.no
Vi smaker vinene som snart skal lanseres på det norske markedet. Både Barolo Cannubi 2013 og Barolo Castellero 2014 viser familiens ønske om sjarme, mens Barolo Bussia 2014 trekker fram jordsmonnets karakteristikker med mer fylde og kompleksitet. Cannubi´en oser en klassisk årgang med flotte bær og med gode sekundære aromaer. Vinen har følgelig bra struktur, men er også elegant. 2014-Årgangen gjør nok at både Castellero og Bussia mangler litt i midtpartiet og generell kompleksitet, men kvaliteten på vinene er forsåvidt bra. Tanninstrukturen utmerker seg blant annet på en fin måte.
Det er tydelig at Elenora og søsteren er godt rustet til å en dag overta den tradisjonelle Barale-gården med pappa Sergio som fortsatt god inspirasjonskilde. Deres Cru´er reflekterer deres terroir på en utmerket måte og det er lett å kjenne forskjell på vinene fra Cannubi, Bussia og Castellero. Det er lett å få respekt for familien Barale. Jordnær, fremtidsrettet, men med respekt for historien. Og ikke minst – så er vinene gode da.
