Rhône, Provence og Languedoc-lanseringen 2018

Det er senhøst! Løvbladene faller, regnet plasker på taket, og mørket kommer sakte men sikkert nærmere. Allikevel er det en tid som mange setter pris på. Hytteturer, endelig fyr i peisen, og høstens vilt er endelig klar for å settes fram til både familie og venner. Men noe mangler… Men ikke fortvil – nå er dagen endelig her! 

Årets Rhône, Provence og Languedoc lansering med totalt over 131 forskjellige viner er torsdag 18 oktober på de syv spesialbutikkene til Vinmonopolet.

Generelt om Rhône

Rhônedalen er kjent for mange, og en tenker kanskje at det er en begrenset produksjon av viner i denne dalen. Nei, det er faktisk tvert i mot. Området er svært og er faktisk det nest mest produserende vinområdet i Frankrike med sine vinmarker som strekker seg i over 20 mil og innehar ca 75 000 hektar med vinmark. I hovedsak foregår vinproduksjonen i søndre del av dalen, mens ca 5% prosent av vinproduksjonen skjer i øvre del. Druer har sannsynligvis vært dyrket i Rhône i godt over et par tusen år, og de mest karakteristiske og tradisjonelle druene som dyrkes her er de røde druene Syrah, Grenache, og Mourvédre, Cinsault og Carignan samt de hvite druene Viognier, Marsanne og Roussanne. I tillegg dyrkes det ganske så mange andre røde og hvite druer her også for å gi litt forskjellig karakter i de ulike vinene. Druen som kanskje forbindes mest med området er den mystiske og lett krevende Syrah-druen der moderne DNA-teknologi holder en knapp på at Syrah faktisk har opphavet sitt fra selve Rhône.

Bredden med forskjellige vinområder, stiler og drueblandinger er også stor. Stort sett kan vi dele dalen i to, men også innad i Nord-Rhône og Sør-Rhône finnes det flere forskjellige uttrykk, kvaliteter og volum på vinproduksjonen.

Nord-Rhône

Nord i dalen er det smalt og bratt, og de beste vinmarkene ligger nære elven i bratte skråninger, og oftest på de sørvendte markene for maksimalt utnyttelse av solen. Det blåser også en voldsom vind igjennom Rhône, den berømte «Mistral-vinden», mens nordre delen blir skjermet av høydedragene rundt elven, er vinden mest et problem for de åpne markene i sør. Også temperaturmessig blir det en vesentlig forskjell – i nordre del blir det oftest kjøligere klima enn i sør.

I Nord-Rhône finner vi de fantastiske områdene – også kalt appellasjoner og Crù er – Hermitage og Côte-Rôtie som lager verdenskjente røde viner, men også viner fra blant annet Cornas, Crozes-Hermitage og St.-Joseph drikker flott til ulikt type viltkjøtt. I tillegg kommer Rhônes kanskje beste hvite viner fra Condrieu, et område som ligger sør for Côte-Rôtie.

Det er Syrah som er den eneste røde druen som er lovlig å dyrke her i nordre del, mens Viogner er dronningen av hvite viner, gjerne med hjelp av prinsessene Marsanne og Roussane. Det er faktisk tillatt å blande inn litt grønne druer i de røde vinene, men det gjøres sjelden lengre.

Vinene fra Côte-Rôtie oppleves som pur elegant kraft, dette er viner med fylde og eleganse  sammen med herlige mørke frukter med en del flotte røyk og kryddertoner.

Hermitage viser ofte mer maskulinitet enn vinene fra Côte-Rôtie, med mørke kraftige bær, og gjerne med et animalsk preg i ungdommen med mye trøkk og konsentrasjon. Disse kan lagres svært lenge.

I apellasjonen Crozes-Hermitage lages det ofte litt mer volum av vinene, med vinmarker som ligger rundt skråningene til Hermitage. Vinmarkene til denne apellasjonen ligger både i skråninger, men også på noen flater. Spesielt vinene i skråningene gir viner med god konsentrasjon og viner som kan oppleves som ganske tanninrike.

St.-Joseph området begynner å komme seg nå, etter at det ble herjet med på 80-tallet. Området ble kraftig utvidet, og mistet mye av sjarmen og særpreget vinene herfra tidligere hadde hatt. Noe har skjedd i den siste tiden, og det lages ikke bare volumviner her lengre, men også viner med herlige mørkerøde frukter med bra konsentrasjon. Denne lanseringen viser faktisk flere supre viner fra St.Joseph og enn så lenge – til en meget god pris.

I Cornas lages det litt mindre mengde viner, og området ligger helt nederst mot Sør-Rhône. Dette kan merkes noe på vinene, som kan få et litt varmere uttrykk. Men de beste vinene har mye av karakteren som en finner i vinene fra Hermitage – kraftfulle og store.

Kanskje synes du at de hvite vinene fra Condrieu er litt dyre. Ta en titt på sosiale medier og se hvordan vinplantene ligger i skråningen på store steinterrasser, da skjønner du at dette er tidskrevende og krever mye arbeidskraft for å få druene trygt ned til vineriene. Dette arbeidet koster også, og heldigvis er kvalitene på vinene så høye at prisene vi har her i Norge lett kan forsvares. Vinene er på det beste rike og fantastisk utrykksfulle med god konsentrasjon og særegenhet.

Sør-Rhône

For mange nordmenn så er områdene i Sør-Rhône mer kjent da vinene ofte er mer tilgjengelige – både på grunn av at de modnes tidligere og ikke minst ofte har en hyggeligere pris. Chateauneuf-du-Pape, Gigondas, Vacqueras, og de to områdene i vestre del av Sør-Rhone, Tavel og Lirac er velkjent.

Men for nordmenn flest er nok det mer generiske og store området Côtes du Rhône mest kjent. Ikke rart, da viner fra områdene Côtes du Rhône består av over 50% av all produksjon i Sør-Rhône og det lages mange millioner flasker i året fra i mellom 5000-6000 produsenter. Det sies seg selv at kvaliteten herfra kan være svært variable, men vi ser at det virkelig kan lages god vin hvis motivasjonen er tilstede. Det er forøvrig også plotter i Nord Rhône der det kan lages viner under denne betegnelsen, som Jamet gjør. I tillegg er det vinmarker rundt en rekke landsbyer som går under appelasjonen Côtes du Rhône Villages, der vinene ofte har høyere kvalitet og bedre uttrykk en fra Côtes du Rhône.

Chateauneuf-du-Pape er en stor appelasjon med ulik jordsmonn, vinmaker-teknikker, men også med bruk av litt forskjellige druer der det faktisk er tillatt med over 13 forskjellige druetyper i vinene. Dog er Grenache majesteten, gjerne med litt Syrah og Mourvèdre i birollene. Selv med litt forskjellig utrykk kan vinene herfra betegnes som rike og modne med krydrete røde bær og med stort sett alltid høy alkoholprosent, noe dagens produsenter forsøker å gjøre noe med. Men mange liker disse vinene, som ofte modnes ganske raskt og kan drikkes relativt unge.

I Sør-Rhone er det som nevnt et varmere klima, men området er tilpasningsdyktig og flere av vinmarkene har lag med steiner på toppen som tar i mot solen og varmen som kommer – de kjente «Galets«. Disse store runde steinene ligger ofte over en sandholdig leire og jord. En annen utfordring i sør kan være tørke, men også som tidligere nevnt – den heftige vinden som skyter fart fra dalen i nord og treffer plantene her i sør på en umild måte som er vanskelig å håndtere.

Det er vanskeligere å gi et klar svar fra hva du kan vente med viner fra sør. Det kan brukes en rekke druer, selv om det i hovedsak er Grenache som har hovedrollen og Syrah og Mourvèdre som lurer i bakgrunnen. I tillegg kan du ofte få viner med noe Cinsault for å gi fersk rød frukt i vinene. Varmen og utfordringene gir også en del forskjellige variasjoner i vinmaker-teknikker med forskjellig fermenteringsmåter og modningsalternativer. Men sikre valg er viner fra velkjente produsenter som har marker i Chateauneuf-du-Pape og Gigondas samt viner fra Côtes du Rhône Villages.

Årganger i Rhone

Denne lanseringen består i hovedsak av tre årganger – 2014, 2015 og 2016. I korte trekk er det ganske forskjellige årganger, der 2015 er helt klart totalt sett den beste årgangen siden 2010. Det blir nevnt at noen sammenligner årgangen med den legendariske 1978, som det også ble sagt om 2010-årgangen i sin tid. Slike sammenligninger må en gjerne ta med en klype salt, men det er ingen tvil om at denne årgangen er særdeles bra for både Sør og Nord-Rhône! Vinene preges av flott konsentrasjon, fasthet og balanse, og selv om varmen kommer litt igjennom i noen viner, vil dette sannsynligvis blåse over etter noen år i kjelleren.

2016-årgangen er heller ingen lettvekter. «Like bra som 2015, om ikke bedre». Ordrene komme fra Matthieau Perrin, mannen bak vinene fra Ch.Beaucastel og Familie Perrin. Produsenter har selvfølgelig en tendens til snakke godt om sin nye baby, men på flere parametere har Matthieau et poeng. Generelt var det varmt på dagen, dog med fine kjølige netter i løpet av vekstsesongen. «Indian Summer» utover høsten gjorde også at det ble mulighet med tålmodighet modning som gav meget god tanninstruktur og godt syrenivå. Vinene har flott frisk fruktbilde med perfekt modne tanniner og framstår som forholdsvis slankere uten at det går på bekostning av konsentrasjonen og kompleksiteteten.

Noen vil nok like det kjølige uttrykket i 2014-årgangen, som for meg var en meget positiv overraskelse på vinene fra Nord-Rhône. Vinene fikk et meget godt uttrykk med en god syre som balanserte vinene godt. Tanninene er til stede, men på langt nær så påtrengende som i 2010 og 2015. Det var også generelt lite grønne toner. For Sør-Rhône sin del var nok 2014-årgangen mer vanskelig, der vinene som nå ble smakt fikk litt grønt preg og manglet litt konsentrasjon og trøkk, spesielt på midtpartiet.

Matfølge

Som nevnt har viner fra Rhône-dalen forskjellige kvaliteter og uttrykk, men på generell basis synes jeg at mange av vinene spesielt fra nord passer helt ypperlig til forskjellige viltretter med dens kraftige og smaksrike stil. Men det er vanskelig å generalisere da vi også har litt forskjellig vilt, for eksempel småvilt (hare, rype, villsvin osv), storvilt (elg, reinsdyr, hjort, rådyr) og forskjellige fugl-typer som krever forskjellig kvaliteter av av vinfølget. Vinvalget spørs følgelig også om maten servers som helstekte, pannestekte, eller for eksempel gravet – og nevnte jeg tilbehøret?

Mye av viltkjøttet kan være mørt og magert, og trenger gjerne litt modne runde og rike viner. Noe helt raske forslag er at jeg synes viner fra Côte-Rôtie passer nydelig til reinsdyr, og med hjort kan viner fra de fleste områdene i nord samt Gigondas i sør passe utmerket til. Elg er jo kanskje den minst viltaktige herren, så her kan du finne en vin du også liker til vanlig storfe, men vil du derimot ha en vin fra Rhône kan viner fra St.-Joseph passe fint. Rype mener jeg vil passe utmerket med en vin fra både Hermitage og Croses-Hermitage samt til rådyr kan du prøve en St.-Joseph eller forville deg sørover til en vin fra Chateauneuf-du-Pape.

Provence

Et annet hovedfokus til vinmonopolet under denne lanseringen er også området Provence som ligger fint til nede ved middelhavet som gjerne blir beskyttet av en rekke høydedrag nedover kyststripen. For eksempel har Bandol har over 3000 soltimer i året, men får hjelp av en fuktig bris fra havet som kjøler ned druene samt beskyttelse av nevnte høydedrag mot Mistral-vinden. Jorden er litt karring og steinete, og gir god drenering. Jordsmonnet er av kalk og sandstein. Både hvite, Rosè og de røde vinene fra Provence er meget anerkjent i vinverden. Det er faktisk vanskelig for vinmonopolet og importører å få tak i viner fra Provence, da mange av disse vinene aldri blir importert, men går til det yrende kyst- og turistlivet rundt middelhavet.

Languedoc

Mange nordmenn ferierer i området og har nok sett mange av vinrankene som ligger hvileløst på flatmarkene. Selv om det idag lages halvparten så mye vin som på 1920-1930 tallet, er det vanvittige høy produksjon – faktisk lages det like mye vin som Bordeaux, Australia og New Zealand tilsammen. Fareområdene er på flatlandet ved kysten. Her blir det varmt og mange av vinene er meget plumpe, syltetøyaktige og med høy alkohol. Lengre inn i landet og gjerne i høyden lages det derimot bedre viner og det er også i senere tid forsøkt en kvalitetsinndeling med Grand Cru som høyeste betegnelse for de beste vinområdene. Det er nok langt igjen å gå, men flere av vinene som er Syrah-basert eller på Mourvedre var interresante med overraskende friskhet og til en hyggelig pris. Noen av vinene framstår som rustikke og litt old-school, men vi snakker høst, så det fungerer fint til årstidens vilt og mørke kjøttretter.

Konklusjon

Det finnes allerede en god del viner fra Languedoc, Provence og Rhône på bestillingsutvalget men jeg synes allikevel at Vinmonopolet greier med denne lanseringen å komplimentere bestillingsutvalget på en fin måte med god kvalitet på vinene som lanseres. Her er det viner for en hver smak og lommebok, både for de som liker de litt mer varme, men tilgjengelige vinene fra Sør-Rhône til de som liker kraftige, men elegante viner fra Côte-Rôtie. I tillegg har Vinmonopolet funnet flere gode hvite viner fra St-Peray og Condrieu.

Smaksnotater

Smaksnotater – Rhône-lanseringen 2018 – Hvite viner

Smaksnotater – Rhône-lanseringen 2018 – Røde viner