Det er ingen andre vinområder i verden som knyttes til tanker om fest, morro og vellykkede mennesker som Champagne. God markedsføring er selvfølgelig en nærliggende tanke, men det er, foreløpig, et tilnærmet ubestridt faktum at verdens beste musserende viner kommer fra nettopp Champagne. Men England da gitt. Under denne smakingen ble det delt førsteplass mellom Champagne og Sussex! Her kan du lese mer om Champagne samt over 70 smaksnotater på musserende og hvite viner som lanseres mandag 7.juni kl 0800.
Champagnes historie
Dyp og majestetisk kjeller Champagne-kjeller. Foto: Pol Roger
Romere, Dom Perignon og engelsk innflytelse
I Champagne, som i mange vinområder rundt i Europa, var det i romertiden de første tegn på vinbeplanting begynte å melde seg. På slutten av 400-tallet var nevnt beplanting rundt byen St.Rémi. Det var derimot ikke de kjente boblene områdene var kjent for de første 1200 årene. Her var det å finne viner på Pinot Noir, med relativt lys rød farge og mindre konsentrasjon. Det var kanskje ikke rart, med tanke på vinområdet beliggenhet i det mer kjølige nordøstlige delen av Frankrike.
Kvalitetshevingen startet for fullt rundt Èpernay på midten av 1600-tallet. Det var legenden Dom Perignon som gjorde klosteret av Hautvillers til sentrum for vindyrking i området. Dette var derimot før det boblet i flaskene. Dette kom først i stand på slutten av 16-tallet. Under de kalde vinterne stanset gjerne fermenteringen før den tok seg opp igjen til våren. De sovende gjærcellene begynte å gjære igjen. Det første også til at det ble dannet karbondioksid i de tynne flaskene, som ikke tålte presset og som som sprekte ofte og bløtla kjellerne med ødelagt drikke. Sterkere flasker fra England førte derimot til at innholdet holdt seg i flaskene. Det var også en engelsk forsker som skrev om andre gangs fermentering og det var trolig eliten i London som var de første til å kunne nyte og gjøre ekte Champagne til en handelsvare.
1800-tallet og tysk innflytelse
Det var derimot ikke før ut på 1800-tallet at Champagne-produksjonen begynte å bli virkelig kjent. Madame Cliquot og hennes arbeidere fant opp denne velkjente Champagne-holderene i tre som gjorde at bunnfallet falt ned til flasketuten. Det ble forsket på hvor mye sukker som måtte tilsettes under den sekundære fermenteringen uten at flaskene gikk i stykker. Det ble også utviklet bedre korker og korkemaskiner.
Champagne-industrien begynte å tilta utover 1800-tallet, under tysk innflytelse. Den amerikanske konsulen i Reims, Robert Tomes, skrev i 1867 boken «The Champagne Country» der han bemerket «There is in fact not a single Wine establishment in all Champagne ich is not under the control more or less of a native German». Tomes viste til at mange tyske investorer og arbeidere dro til Frankrike i forbindelse med Champagne-induststrien. Her kan produsenter som Heidsieck, Lanson, Deutz, Krug, Roederer Bollinger og Mumm trekkes fram.
Frost, Phylloxera, kriger og pandemier
Men Champagne-produksjon har heller ikke vært enkelt. Det kjølige klimaet har gitt frostfare og mangelfulle avlinger. Phylloxera traff området i 1890 som også førte til forfalskninger av Champagne med import fra andre franske områder. Verdenskrigene var også åpenbart ødeleggende for området, og mange av slagene under den første verdenskrig raste utenfor stuedøren til Champagne-produsentene. Etter den andre verdenskrig begynte produksjon og salg å ta seg virkelig opp. Champagne er i dag blitt en av verdens mest ettertraktede varer innenfor vinens verden.
Det skal også nevnes at pandemier kan påvirke Champagne-industrien hardt. Covid-situasjonen har ført til full stans i arrangementer verden rundt og mange restauranter har vært stengte. Det har blant annet gitt stor reduksjon i etterspørsel etter Champagne som har ført til overfylte vinkjellere hos produsentene. Heldigvis tåler drikken god lagring og kan sendes ut til markedet når verden akk en gang er klar for fest og morro.
Geografi og klima
Flotte vinmarker i Champagne. Foto: Pol Roger
Champagne ligger nordøst for Paris der du kan sykle strekningen på ca. ni timer eller kjøre på 1 1/2 time. Det var i 1927 at området som ligger under Champagne er definert og beskyttet opphavssted. Klima er generelt kjølig kontinentalt klima med lavere gjennomsnittstemperatur en andre franske vinområder og med kalde vintre. Det er som nevnt frost som er den store utfordringen sammen med noe regn og overskyet vær som gir utfordring til modning av druene. Mange av vinstokkene plantes i skråninger for å forebygge frosten. Jordsmonnet er dominert av kalk som bidrar til mineralrike viner som også har frisk syre. Det er god drenasje som hjelper å få bort unødvendig vann etter mye nedbør og som greier å holde lenge på vannet i forbindelse med tørre perioder.
Det er fem store underregioner i Champagne. De tre mest kjente ligger i nærheten til de velkjente Champagne-byene Reims og Èpernay og er Montagne de Reims, Valle de la Marne og Côte des Blancs. I tillegg finner Côte de Sézanne vi tre mil sør for de øvrige og Côte des Bar 10 mil lengre øst.
Det er kun en appellasjon i Champagne. Det er derimot knyttet Grand Cru status til 17 landsbyer og Premier Cru status til 44 andre landsbyer. Det er vinmarkene som ligger under landsbyen som har denne statusen som dermed ikke knytter seg til spesifikke vinmarker.
Druer
Chardonnay i solnedgangen. Foto: Diebolt-Vallois.
Det dyrkes i dag druer på over 35 000 hektar og det produserer over 200 millioner flasker Champagne årlig. Det er faktisk lov med noen lokale druesorter i Champagne, men de tre viktigste druene er Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. Pinot Noir er fortsatt den mest dyrkede druen med ca.38%. Det gir viner med struktur og rødere fruktkjerne. Druen dominerer i Montagne de Reims og Côte des Bar. Noen prosent bak med 32% dyrkning finner vi Pinot Meunier som trives godt i Vallée de La Marne der sen knoppskyting hjelper mot vårfrosten. Champagner fra bare mørke druer kalles Blanc des Noirs.
Chardonnay står for 30% av Champagneproduksjon og Chardonnay-baserte Champagner, kalt Blanc des Blancs, har ofte bra friskhet, eleganse og har evnen til lang modning. Det dyrkes Chardonnay spesielt i Côte des Blancs og Côte de Sézanne.
Vinmakerstil
Champagnene snues – 1,8 millioner flasker – fortsatt med menneskekraft hos Pol Roger. Foto: Pol Roger
Druene håndplukkes og første gangs fermentering kan foregå i eiktønner og / eller i ståltanker. Maloaktisk gjæring forekommer ofte, men faktisk ikke alltid for å bevare friskheten og nerven i Champagnen. Champagne lages etter tradisjonell metode med andre gangs fermentering i flaske. Dosage varierer, men det har i de seneste årene blitt vanlig og lage knusktørre eller tørre Champagner, gjerne kalt Brut Nature (0-3 g/l), Extra Brut (0-6 g/l) eller Brut med oppad begrenset til 12 g/l restsødme.
Historisk sett har det vært vanskelig å få en konsis årgang både volum og kvalitetsmessig. Derfor har blend fra ulike druer, parseller eller fra ulike årganger vært viktig i Champagne. Champagner fra flere årganger (NV) må ha 15 måneders modning med årgangschampagner må modnes i 36 måneder. De seneste årene har Champagner fra årganger vært meget ettertraktede, spesielt i spesielt gode årganger som 2002, 2008 og til dels 2012.
Rosé Champagner har også blitt populære de siste årene. En mindre del av rødvin kan blendes inn eller at det forekomme kontakt med skinnet under fermenteringen.
Det er verdt å nevne at det ikke bare kun lages Champagne fra store velkjente Champagnehus. Verdens sin entusiaster har lenge begynt å følge med de gode håndverks-champagnene som kommer fra små familiebedrifter som ofte lager kun 1000 – 5000 flasker av sine Champagner. Det er er ofte tydelig å kjenne stedets terroir og tydelige mineralske preg i Champagnene som gjør dette til spesielt interessante viner.
Matfølge
Champagne passer det meste – både som aperitif og til kraftige matretter.
Champagne regnes ofte som den perfekte matvin. Unge og friske Champagner med god syre kan passe godt til aperitif og trenger heller ingen spesiell matfølge. Skal man ha Champagne til matfølge så vil flere faktorer spille inn som blant annet alder på Champagnen og druesammensetning. En virkelig syrefrisk og energi grønn eplepreget Champagne kan være utfordrende med en kremete og mer fyldig matrett. På sammen måte kan en moden Champagne i rikere stil med utpreget smak av brioche, brød, smør og sopp være vanskelig å kombinere med en lett skjør fiskerett.
En tommelfinger-regel er gjerne at viner på Chardonnay, blanc des Blancs, kommer tidligere i måltidet, etterfulgt av viner på blend av de tre druene før viner på de blå druene, Blanc de Noir, kommer til mer kraftigere retter. Når det kommer til spesifikke matretter så kan Champagne gå til det aller meste av skalldyr, hvit fisk og hvitt kjøtt, dog med de presiseringene gjort ovenfor. Det er også en kjensgjerning i Norge at vin-entusiasten kan ha Champagne til både ribbe og fårikål.
Lanseringen
Det er 146 varelinjer som lanseres hvorav 71 musserende fra Champagne, 25 musserende fra England. 50 av vinene til slippet er stille viner fra Loire, Chablis og Champagne.
Vinene lanseres på nett mandag 7. juni 2021 kl 0800.
Varepartier som ikke er solgt ut vil fra 10. juni kl.1000 selges på vanlig måte i spesialbutikkene.
Tre spesielt anbefalte viner
Tre utvalgte stjerner for juni 2021.
Musserende viner
Varenr: 11027401
Vin: Nyetimber Cuvee 1086 Brut 2010
Region: West sussex, England
Pris: 1 800,– kr
Importør: Winning Brands
Produsent: Nyetimber
Alkohol:12.00%
Beskrivelse: Raffinert på duft med denne underliggende dybden som gir glede med sitrus, tydelig engelsk kjeks, strå, det crispy kanten på brødet og sval blomst. Pen fyldig og energisk munnfølelse som virkelig skaper energi i kombinasjon med kraft. Herlig stram sitrus, eple, gult epleskall med lett modning, brødbakst, noe strammere saltlag, litt kaffebønne, og hvete på en god og uttalt kompleks utgang. Nydelig sak. Englands aller beste vin.
Poeng: 95. Spesielt anbefalt.
Varenr: 11728101
Vin: Henriot Millesime Rose Brut 2012
Region: Champagne, Frankrike
Pris: 852,80 kr
Importør: Just Brands
Produsent: Henriot
Alkohol:12.00%
Beskrivelse: 55% Pinot Noir og 45% Chardonnay. Frisk og delikat aromabilde med bringebær, jordbær, kjeks, sopp, lett krydder og salter. Bra fyldig Rosé som brer seg pent ut i munnfølelsen med rødbærsfrukt, lett krydder, tydelig saltpreg, kjeks og kjølig brødbakst. Kompleks og tett utgang. Flott syre i vinen. Dette er en særpreget rose av høy kvalitet som tåler lang lagring. Ypperlig håndverk.
Poeng: 93. Spesielt anbefalt.
Hvite viner
Varenr: 13201801
Vin: Fevre, W. Chablis Montee de Tonnerre 2019
Region: Burgund, Frankrike
Pris: 609,50 kr
Importør: Robert Prizelius
Produsent: Fevre
Alkohol:13.00%
Beskrivelse: Frisk, minealdreven og leken vin. På duft finner vi flott sitrus, blomst og salter. Middels fyldig og frisk vin med god munnfølelse av frisk eplefrukt, nesten litt kjølig pære, lime og med god nøtt og saltkarakter. Frisk og god Tonnerre!
Poeng: 92. Spesielt anbefalt.
72 SMAKSNOTATER FINNES HER
Alle smaksnotater kan medlemmer av Botti lese HER (TRYKK PÅ BILDET)
