For medlemmer som kun er interessert i smaksnotatene er det hurtiglink ved å trykke på bildet:
Spesiallansering øvrig Frankrike og Hellas
Høsten har kommet for alvor og det er klart for spesiallanseringenes kjente høstlansering med fokus på Rhône, Loire, Provence og Languedoc-Roussillon. I tillegg blir det også lansert viner fra vinlandet Hellas, spesielt kjent for sine viner fra øya Santorini.
Det lanseres ca. 23 000 flasker fordelt på 156 ulike varelinjer. 121 er viner fra franske produsenter, 32 viner kommer fra Hellas og tre fra Portugal. Det er i hovedsak vin fra Rhône og Hellas som imponerte under pressesmakingen og får utvidet oppmerksomhet i denne artikkelen.
Spesiallanseringen av franske og greske viner foregår på to måter:
- Mandag (MERK det endrede tidspunktet) 12. oktober kl 0800 som nettlansering med køordning
- 15.oktober 2020 vil resterende viner være å finne i de ulike butikkene.
Alle varene er fordelt mellom de forskjellige butikkene og nettbutikkens lager. Vinmonopolet vil gjøre tilgjengelig en liste over tilgjengelige produkter og fordelingen av disse på vinmonopolet.no ila morgendagen. Varepartiene merket Post/På dør på vinmonopolet.no (eller nettbutikk i fordelingslista) kan kun bestilles for levering til postkontor, post-i-butikk eller for hjemlevering.
Generelt om Rhône
Rhöne-dalen med sitt majestetiske landskap som her i Hermitage. Foto: Botti.no
Rhônedalen er kjent for mange, og du tenker kanskje at det er en begrenset produksjon av viner i denne dalen. Nei, det er faktisk tvert i mot. Området er meget stort og er faktisk det nest mest produserende vinområdet i Frankrike med sine vinmarker som strekker seg i over 20 mil og innehar ca 75 000 hektar med vinmark. I hovedsak foregår vinproduksjonen i søndre del av dalen, mens ca 5% prosent av vinproduksjonen skjer i øvre del.
Druer har sannsynligvis vært dyrket i Rhône i godt over et par tusen år og de mest karakteristiske og tradisjonelle druene som dyrkes her er de røde druene Syrah, Grenache, og Mourvédre, Cinsault og Carignan samt de hvite druene Viognier, Marsanne og Roussanne.
I tillegg dyrkes det ganske så mange andre røde og hvite druer her også for å gi litt forskjellig karakter i de ulike vinene. Druen som kanskje forbindes mest med området er den mystiske og lett krevende Syrah-druen der moderne DNA-teknologi holder en knapp på at Syrah faktisk har opphavet sitt fra selve Rhône.
Bredden med forskjellige vinområder, stiler og drueblandinger er også stor. Stort sett kan vi dele dalen i to, men også innad i Nord-Rhône og Sør-Rhône finnes det flere forskjellige uttrykk, kvaliteter og volum på vinproduksjonen.
Nord-Rhône
Bratte skråninger i Cornas gjør det hardt å være vinbonde. Foto: Botti.no
Nord i dalen er det smalt og bratt, og de beste vinmarkene ligger nære elven i bratte skråninger, og oftest på de sørvendte markene for maksimalt utnyttelse av solen for modning av druene. Det blåser også en voldsom vind igjennom Rhône, den berømte «Mistral-vinden», mens nordre delen blir skjermet av høydedragene rundt elven, er vinden mest et problem for de åpne markene i sør. Også temperaturmessig blir det en vesentlig forskjell – i nordre del blir det oftest kjøligere klima enn i sør.
I Nord-Rhône finner vi de fantastiske områdene – også kalt appellasjoner og Crù er – Hermitage og Côte-Rôtie som lager verdenskjente røde viner, men også viner fra blant annet Cornas, Crozes-Hermitage og St.-Joseph drikker flott til ulikt type viltkjøtt. I tillegg kommer Rhônes kanskje beste hvite viner fra Condrieu, et område som ligger sør for Côte-Rôtie.
Det er Syrah som er den eneste røde druen som er lovlig å dyrke her i nordre del, mens Viognier er dronningen av hvite viner, gjerne med hjelp av prinsessene Marsanne og Roussane. Det er faktisk tillatt å blande inn litt grønne druer i de røde vinene, men det gjøres sjelden lengre. Dog fører kanskje klimaendringene til at dette blir trendy igjen for å skape mer syre i vinene. Det ser vi fra andre områder.
Jordsmonnet har variasjoner, men i store deler av nordre del av dalen er det granitt, gjerne av den porøse typen slik at røttene graver seg langt ned i monnet for å finne næring.
Det er gamle vinstokker plantet rundt i Rhöne-dalen. Foto: Botti.no
Vinene fra Côte-Rôtie oppleves som pur elegant kraft, dette er viner med fylde og eleganse sammen med herlige mørke frukter med en del flotte røyk og kryddertoner.
Hermitage viser ofte mer maskulinitet enn vinene fra Côte-Rôtie, med mørke kraftige bær, og gjerne med et animalsk preg i ungdommen med mye trøkk og konsentrasjon. Disse kan lagres svært lenge.
Chapoutier er en av kjente store husene som lager vin fra store deler av Rhöne-dalen. Foto: Botti.no
I apellasjonen Crozes-Hermitage lages det ofte litt mer volum av vinene, med vinmarker som ligger rundt skråningene til Hermitage. Vinmarkene til denne apellasjonen ligger både i skråninger, men også på noen flater. Spesielt vinene i skråningene gir viner med god konsentrasjon og viner som kan oppleves som ganske tanninrike.
St.-Joseph området begynner å komme seg nå, etter at det ble herjet med på 80-tallet. Området ble kraftig utvidet, og mistet mye av sjarmen og særpreget vinene herfra tidligere hadde hatt. Noe har skjedd i den siste tiden, og det lages ikke bare volumviner her lengre, men også viner med herlige mørkerøde frukter med bra konsentrasjon. Denne lanseringen viser faktisk flere supre viner fra St.Joseph og enn så lenge – til en meget god pris.
Cornas – Liten appellasjon med 145 hektar vinmark. Foto: Botti.no
Appellasjonen Cornas er veldig liten med dens 145 hektar vinmark og markene ligger i skråningene og gjerne i små lommer som er lite tilgjengelig. Tross hardt arbeid og vanskelige vekstforhold lages det meget gode viner i Cornas og de beste vinene har mye av karakteren som en finner i vinene fra Hermitage – kraftfulle og store – men også med sjarmerende mørkere rødbærsfrukt og tydelig uttrykk av områdets terroir.
Familien Domaine Lionnet og eier Ludovic Izerable leverer en strålende Cornas i år. Foto: Botti.no
Når det kommer til hvinvin er det vinene fra fra Condrieu og St.Peray som gjelder. Dyre synes du? Ta en titt på sosiale medier og se hvordan vinplantene ligger i skråningen på store steinterrasser, da skjønner du at dette er tidskrevende og krever mye arbeidskraft for å få druene trygt ned til vineriene. Dette arbeidet koster også, og heldigvis er kvalitene på vinene så høye at prisene vi har her i Norge lett kan forsvares. Vinene er på det beste rike og fantastisk utrykksfulle med god konsentrasjon og særegenhet.
Familien Clape lager magiske røde viner fra Cornas. Foto: Botti.no
Sør-Rhône
For mange nordmenn så er områdene i Sør-Rhône mer kjent da vinene ofte er mer tilgjengelige – både på grunn av at de modnes tidligere og ikke minst ofte har en hyggeligerepris. Chateauneuf-du-Pape, Gigondas, Vacqueras, og de to områdene i vestre del av Sør-Rhone, Tavel og Lirac er velkjent.
Men for nordmenn flest er nok det mer generiske og store området Côtes du Rhône mest kjent. Ikke rart, da viner fra områdene Côtes du Rhône består av over 50% av all produksjon i Sør-Rhône og det lages mange millioner flasker i året fra i mellom 5000-6000 produsenter.
Det sies seg selv at kvaliteten herfra kan være svært variable, men vi ser at det virkelig kan lages god vin hvis motivasjonen er tilstede. Det er forøvrig også plotter i Nord Rhône der det kan lages viner under denne betegnelsen, som Jamet gjør. I tillegg er det vinmarker rundt en rekke landsbyer som går under appelasjonen Côtes du Rhône Villages, der vinene ofte har høyere kvalitet og bedre uttrykk en fra Côtes du Rhône.
Matthieu Perrin – Familien bak Chateauneuf-du-Papes legende Ch.Beacaustel. Foto: Botti.no
Chateauneuf-du-Pape er en stor appelasjon med ulik jordsmonn, vinmaker-teknikker, men også med bruk av litt forskjellige druer der det faktisk er tillatt med over 13 forskjellige druetyper i vinene. Dog er Grenache majesteten, gjerne med litt Syrah og Mourvèdre i birollene. Selv med litt forskjellig utrykk kan vinene herfra betegnes som rike og modne med krydrete røde bær og med stort sett alltid høy alkoholprosent, noe dagens produsenter forsøker å gjøre noe med. Men mange liker disse vinene, som ofte modnes ganske raskt og kan drikkes relativt unge.
I Sør-Rhone er det som nevnt et varmere klima, men området er tilpasningsdyktig og flere av vinmarkene har lag med steiner på toppen som tar i mot solen og varmen som kommer – de kjente «Galets«. Disse store runde steinene ligger ofte over en sandholdig leire og jord. En annen utfordring i sør kan være tørke, men også som tidligere nevnt – den heftige vinden som skyter fart fra dalen i nord og treffer plantene her i sør på en umild måte som er vanskelig å håndtere.
Det er vanskeligere å gi et klar svar fra hva du kan vente med viner fra sør. Det kan brukes en rekke druer, selv om det i hovedsak er Grenache som har hovedrollen og Syrah og Mourvèdre som lurer i bakgrunnen. I tillegg kan du ofte få viner med noe Cinsault for å gi fersk rød frukt i vinene. Varmen og utfordringene gir også en del forskjellige variasjoner i vinmaker-teknikker med forskjellig fermenteringsmåter og modningsalternativer. Men sikre valg er viner fra velkjente produsenter som har marker i Chateauneuf-du-Pape og Gigondas samt viner fra Côtes du Rhône Villages.
Matfølge
Som nevnt har viner fra Rhône-dalen forskjellige kvaliteter og uttrykk, men på generell basis synes jeg at mange av vinene spesielt fra nord passer helt ypperlig til forskjellige viltretter med dens kraftige og smaksrike stil. Men det er vanskelig å generalisere da vi også har litt forskjellig vilt, for eksempel småvilt (hare, rype, villsvin osv), storvilt (elg, reinsdyr, hjort, rådyr) og forskjellige fugl-typer som krever forskjellig kvaliteter av av vinfølget. Vinvalget spørs følgelig også om maten servers som helstekte, pannestekte, eller for eksempel gravet – og nevnte jeg tilbehøret?
Mye av viltkjøttet kan være mørt og magert, og trenger gjerne litt modne runde og rike viner. Noe helt raske forslag er at jeg synes viner fra Côte-Rôtie passer nydelig til reinsdyr, og med hjort kan viner fra de fleste områdene i nord samt Gigondas i sør passe utmerket til. Elg er jo kanskje den minst viltaktige herren, så her kan du finne en vin du også liker til vanlig storfe, men vil du derimot ha en vin fra Rhône kan viner fra St.-Joseph passe fint. Rype mener jeg vil passe utmerket med en vin fra både Hermitage og Croses-Hermitage samt til rådyr kan du prøve en St.-Joseph eller forville deg sørover til en vin fra Chateauneuf-du-Pape.
Hellas
Mange nordmenn har lagt sin elsk på Hellas som ferieland grunnet det stabile varme klimaet med mye sol og lite regn. Det er kanskje derfor merkelig at landet også lager noen overraskende friske og lekne viner. Selv om Hellas generelt har et varmt middelhavsklima med spesielt høye temperaturer på sommeren er det faktorer som også moderer den varme påvirkningen. Vinområder ved kysten opplever en kjølende effekt fra havet og de mange høytbeliggende vinmarkene spesielt på de greske øyene opplever mer kjølige tendenser med lavere temperaturer i høyde og med nevnte vindpåvirkning.
Det er over 200 ulike greske druer og disse vinstokkene har tilpasset seg det varme klimaet. Så mange ulike druer kan være en svakhet – men også være en styrke. Ikke alle druer har like rikt og tiltalende smaksbilde, men til gjengjeld bidrar de ulike druene til karakter og særpreg vinene. Mange av vinplantene har også lang fartstid i jordsmonnet sitt. Under denne lanseringen er det druestokker som er over 260 år gamle (!).
Det er spesielt tre druer utmerker seg rødvinsdruene Xinomavro, Agiorgitiko og i særpreg den grønne druen Assyrtiko. Druen har spesielt gode vekstforhold på øya Santorini med kjente aromaer av stenfrukt, sitrusfrukt og med naturlig høy syre.
Provence
Et annet hovedfokus til vinmonopolet under denne lanseringen er også området Provence som ligger fint til nede ved middelhavet som gjerne blir beskyttet av en rekke høydedrag nedover kyststripen. For eksempel har Bandol har over 3000 soltimer i året, men får hjelp av en fuktig bris fra havet som kjøler ned druene samt beskyttelse av nevnte høydedrag mot Mistral-vinden. Jorden er litt karring og steinete, og gir god drenering. Jordsmonnet er av kalk og sandstein. Både hvite, Rosè og de røde vinene fra Provence er meget anerkjent i vinverden. Det er faktisk vanskelig for vinmonopolet og importører å få tak i viner fra Provence, da mange av disse vinene aldri blir importert, men går til det yrende kyst- og turistlivet rundt middelhavet.
Languedoc-Roussillon
Mange nordmenn ferierer i området og har nok sett mange av vinrankene som ligger hvileløst på flatmarkene. Selv om det idag lages halvparten så mye vin som på 1920-1930 tallet, er det vanvittige høy produksjon – faktisk lages det like mye vin som Bordeaux, Australia og New Zealand tilsammen. Fareområdene er på flatlandet ved kysten. Her blir det varmt og mange av vinene er meget plumpe, syltetøyaktige og med høy alkohol.
Lengre inn i landet og gjerne i høyden lages det derimot bedre viner og det er også i senere tid forsøkt en kvalitetsinndeling med Grand Cru som høyeste betegnelse for de beste vinområdene. Det er nok langt igjen å gå, men flere av vinene som er Syrah-basert eller på Mourvedre var interresante med overraskende friskhet og til en hyggelig pris. Noen av vinene framstår som rustikke og litt old-school, men vi snakker høst, så det fungerer fint til årstidens vilt og mørke kjøttretter.
Konklusjon
Denne høstlanseringen av viner på spesialbutikkene er generelt av god kvalitet. Spesielt de hvite vinene fra Hellas viser hvor utmerkede egenskaper disse vinene kan inneha. Her er det fortsatt frisk og energi frukt og med dette utmerkede terroir-preget som skinner i vinene. Utvalget er også godt. Få av vinene ligner på hverandre, her er det ikke maskert fatbruk eller «fabrikk-viner» som lanseres, tvert om. Dette er skikkelig håndverk! Det som som er den lille hemskoen er prisen. Dessverre vil nok det skremme en del entusiaster og mange av disse vinene må sannsynligvis tåle «vinteropplag» i hyller og skuffer hos spesialbutikkene.
Når det gjelder lansering av viner fra Rhône synes jeg det er skuffende lansering. Det er noen enkelte kjente travere, men Rhône består av så mye mer enn det som blir lansert denne gangen. Her må Vinmonopolets spesialrådgivere opp i ringene og finne fram kvalitetsprodusenter og viner som åpenbart finnes der ute. Hva skjer med Hermitage? Er produksjonen lagt ned? Her må det gå an å finne gode kandidater til den norske Vin-entusiasten.
Et annet forslag er å ha spesiell fokus på en appellasjon hvert år. F.eks i Cornas er det vel knappe 25-30 uavhengige produsenter. Det må være mulig å lansere 10-20 av disse vinene for å vise det lille Cornas har å tilby. Hvis dette kommuniseres til pressen i god tid i forkant vil sannsynligvis vin-entusiasten også kunne få gode artikler om de ulike appellasjonene i forkant av lanseringene. Det er lærerikt det.
Tre utvalgte viner fra lanseringen
Argyros Estate Assyrtiko Monsignori 2017 – 421,20 kr
Over 200 år gamle vinstokker. 5% i franske Tonneaux, resten i ståltank. 7,4 g/l syre!
Tydelig intens, crisp og dyp på duft med flott parfymert gul eple, sitrus og denne følelsen av sjø og saltlake. Noe grovere parfyme også. Uttalt frisk vin med nydelig munnfølelse. Herlig dybde, dette er som å slikke på greske svaberg. Nydelig slank, men allikevel men denne superkonsentrerte frukten som skaper glede og får en til å ha lyst til å stupe kråke. Flott sitrusfrukt og epler. Snev av nøtteskall. Virkelig lang og tydelig saltlake på utgangen. Fantastisk hvitvin og kanskje årets aller beste kjøp! 94 poeng. Spesielt anbefalt.
Lionnet Cornas Terre Brûlée 2017 – 515 kroner
Stram og tett, men allikevel med denne fine friskheten på duft med bjørnebær, ungdommelige plommer, stram jordsstøv, lær og kraftfulle krydderier som skaper interesse. Pen fyldig og frisk vin med stram og klassisk munnfølelse som skaper begjær. Nydelig konsentrert mørkere rødbærsfrukt, urt, mørkere krydder og dypt saltlag som skaper kompleksitet til vinen. Lang utgang. Familien lager bedre og bedre vin for hvert år. Flott Cornas. 92 poeng. Spesielt anbefalt.
Combier S.A.S.Crozes-Hermitage Clos des Grives 2018 – 477,30 kr
Eldste vinstokker fra 1952. 30% ny eik. 12 måneders fatlagring.
Noe lukket på duft, men har et stramt og kraftfull aromabilde som under har lyst til å komme ut. Plomme, espresso og krydder skaper glede. Bra fyldig og rik vin med uttalt god munnfølelse. Ganske framovervendt frukt i denne årgangen med plomme, skogsbær, espresso og dypt jordsmonn. Trenger tid, men dette er høy kvalitet fra Crozes-Hermitage. 91 poeng. Spesielt anbefalt.
Smaksnotater
68 smaksnotater på viner som lanseres mandag 12.oktober 2020 kl 0800 finner du her: (TRYKK PÅ BILDET)