Skip to main content

Historie

Jordsmonn med vulkansk jord preger en del av vinmarkene i Napa. Foto: Continuum

I vinsammenheng omtales Amerika som «den nye verden», men vi skal ikke glemme at Leif Eriksson ga landet navnet «Vinland» da han som antatt første europeer satte sine bein på nord-amerikansk jord rundt år 1000. Den mest nærliggende forklaringen på navnevalget var de store mengdene med vindruer som vokste her, men denne teorien er noe omstridt. Uansett, det har vært dyrket vindruer i Nord-Amerika i minst tusen år, men det var først da spanjolene inntok kontinentet utover 1600- og 1700-tallet at det begynte å svinge av vinproduksjonen. Vinen som ble laget av de lokale druene var nemlig ikke særlig god (etter europeisk målestokk) så europeiske vinplanter ble medbrakt over Atlanteren og over tid innført som erstatning for de lokale.

Napa og gull

Napa Valley. Foto: Continuum

Europeerne som bosatte seg i California fra slutten av 1700-tallet holdt seg stort sett i den sørlige delen av staten, og det var også her det meste av vinproduksjonen foregikk. Dette endret seg i 1848 da det ble funnet store mengder gull i Nord-California, og folket strømmet nordover i hopetall i håp om å bli rike. Gullgraverne var en tørst gjeng, og vinprodusentene fulgte etter for å hjelpe til å slukke tørsten. Med dette flyttet også tyngdepunktet for californisk vinproduksjon seg nordover, og velkjente nordlige vinområder som Napa og Sonoma kan spore sin vinhistorie helt tilbake til gullgravertiden.

Amerikansk vin ble etter hvert et betydelig globalt eksportprodukt, men dette endret seg dramatisk i 1920 da USA innførte forbud mot produksjon og omsetning av alkohol. Inntektsgrunnlaget til vinprodusentene forsvant over natten, og antall profesjonelle vinprodusenter falt raskt fra 2.500 til under 100. Da forbudstiden opphørte i 1933 lå amerikansk vinproduksjon i ruiner. Sakte men sikkert stablet californisk og amerikansk vinindustri seg på beina igjen, men det tok tid. Så sent som på 60-tallet var det fortsatt bare 271 profesjonelle vinmakere i USA, og det skulle gå hele 50 år før produksjonsvolumet var tilbake på nivået fra før forbudstiden.

Judgement of Paris 

Utvalgte viner som var med under «Judgement of Paris» som virkelig satte amerikanske viner på kartet.

Et sentralt vendepunkt for amerikansk og spesielt californisk vinproduksjon kom 24. mai 1976, da den svært omtalte Paris-smakingen (Judgment of Paris) ble avholdt. De fleste vinentusiaster kjenner nok til den historien, men vi tar det likevel i korte trekk: i en blindsmakingskonkurranse mellom fransk og californisk vin stakk vin fra California av med topp-plasseringen i begge kategoriene – Chardonnay (Chateau Montelena) og rødvin (Stag’s Leap Wine Cellars). At dommerpanelet var tungt franskdominert gjorde ikke nederlaget noe mindre for selvsikre og seiersvante franskmenn. Konkurransen ble behørig omtalt av pressen, bl.a. Time Magazine, og vin fra California opplevde naturlig nok en enorm oppsving etter dette.

Det er i dag mer enn 2.000 vinprodusenter i California, og total produksjon i 2019 var på 2.5 milliarder liter vin med en samlet verdi på 75 milliarder dollar. I volum representere dette over 80% av USAs totale vinproduksjon, og om California hadde vært et selvstendig land hadde det vært det 4. mest vinproduserende landet i verden.

Druer

I Santa Barbara dyrkes det Chardonnay og Pinot Noir druer av høy kvalitet. Foto: Botti.no

De spanske misjonærene som først inntok California trengte vin til kristelige markeringer, som nattverden, og de plantet ut medbrakte vinranker til dette formålet. Denne nye druesorten, bare omtalt som «misjonsdruen,» ble raskt dominerende i hele staten. I årene som fulgte økte innvandringen fra Europa sterkt, men de sist ankomne var ikke veldig imponert over kvaliteten på vinen som misjonsdruen frembragte. Løsningen var å ta med andre varianter av vitis vinifera fra gamlelandet, og misjonsdruens utbredelse falt drastisk mot slutten av 1800-tallet.

Forbudstid og Phylloxera

Bien Nacido. Foto: Gavin Chanin

På grunn av naturlig motstandsdyktighet hos plantene var ikke vinlusen phylloxera et like stort problem i USA som i Europa, men forbudstiden ble ødeleggende for amerikansk vinindustri. Selv om det var forbudt å produsere og selge vin i perioden 1920 til 1933, var det lov å produsere mindre mengder vin til eget forbruk. Dette var noe svært mange privatpersoner benyttet seg av, og etterspørselen etter vindruer steg sterkt. For å møte denne etterspørselen (og for å overleve) valgte mange vinbønder å rive opp sine kvalitetsplanter og erstatte dem med enklere vinplanter som ga høyere avkastning samt druer som var bedre egnet for transport. Som et resultat av dette fantes det knapt kvalitetsplanter igjen i California da forbudstiden endelig var over i 1933.

Gjennom den møysommelige prosessen med å gjenreise vinindustrien har en hel rekke druesorter blitt re-introdusert til California, og i dag dyrkes det minst 60 ulike typer her. Dette inkluderer alle de store; Cabernet Sauvignon, Merlot, Cabernet Franc, Syrah, Malbec, Zinfandel og – ikke minst – Pinot Noir. Av hvite druer er det først og fremst Chardonnay, Sauvignon Blanc og Semillon som er utbredt.

Regelverk

Regelverket i USA framstår som mer smidige enn i Europa. Her eksprimenterer Mondavi-familien blant annet med sementkar og fat i deres viner. Foto: Continuum

Som i de fleste andre vinproduserende land har også USA et klassifiseringssystem for vin som sier noe om hvor vindruene er dyrket og vinen er produsert. Opprinnelig fulgte klassifiseringen politiske grenser, dvs. at vinen var merket med hvilken stat eller fylke (county) den kom fra. I 1980 ble det innført et mer finmasket system kalt AVA, noe som gjorde det mulig å ytterligere snevre inn vinens geografiske opphav.

Forkortelsen AVA står for American Viticultural Area og er definert som «et avgrenset drueproduserende område med spesifikke geografiske og klimatiske egenskaper som skiller det fra omliggende områder, og som har betydning for hvordan druer dyrkes.» For å kunne merke vinen med AVA må minst 85% av druene være dyrket innenfor AVA’ens grenser. AVA er en ren geografisk definisjon, så i motsetning til f.eks. det italienske DOC/G-systemet, stiller ikke AVA’ene krav til druesort, avkastning, lagring eller alkoholnivå.

AVA

Vinplante i Santa Barbara. Foto: Gavin Chanin.

Poenget med å merke en vin med druenes geografiske opphav er å gi forbrukeren en indikasjon på vinens karakter og kvalitet. Kjøper man f.eks. en Barolo så vet man i stor grad hva man får. At AVA-klassifiseringen ikke alltid er til god hjelp i så måte skjønner man ved å se f.eks på Upper Mississippi River Valley AVA, som med sine 80.000 km2 er USA’s største. Det sier seg selv at variasjonen er enorm innenfor en appellasjon av slike dimensjoner. Nøkkelen her er å gjøre seg kjent med de mindre appellasjonene, som snedig nok kan finnes innenfor grensene til de større (såkalte sub-appellasjoner). Ett eksempel på dette er den store Santa Barbara County AVA, som er delt inn i seks mindre sub-appellasjoner, blant annet Santa Maria Valley AVA og Santa Rita Hills AVA. Det er først når man kommer ned på disse mindre sub-appellasjonene at klassifiseringen begynner å bli nyttig.

Per i dag finnes det 252 ulike AVA’er i USA, fordelt på 33 stater, og av disse finner man 139 i California. Vin som ikke kvalifiserer til AVA kan merkes med fylket eller staten den kommer fra, f.eks. «Sonoma County» eller bare «Californian wine.»

Geografi og Klima

Lysning i horisonten. Foto: Continuum

California har en svært sammensatt geografi med en rekke ulike typer jordsmonn. Forenklet kan man si at staten har et middelhavsklima, men også klimatisk er det store innbyrdes variasjoner med tanke på soleksponering, temperatur og nedbørsmengder. Det er generelt godt og varmt i California, og mange steder er det både for varmt og for tørt til å produsere kvalitetsvin. Nøkkelen er å finne områder som i hvert fall periodevis er litt kjøligere, og da er nærhet til Stillehavet og/eller høyde over havet viktige faktorer. Stillehavet bringer kjølige luftstrømmer inn over land, gjerne sammen med tåke, noe som bidrar til relativt lave natte- og morgentemperaturer, som igjen gjør at vindruene tåler de høye dagtemperaturene bedre samt at vekst- og modningssesongen forlenges. Høyde over havet og nærhet til fjellene har samme avkjølende effekt på vindruene.

California – en stor stat

California – ulik jordsmonn. Foto: Gavin Chanin

California er en stor stat (160 mil fra nord til sør), og i vinsammenheng kan den grovt sett deles inn i 4 vinproduserende områder: North Coast, Central Coast, Central Valley og South Coast.
North Coast AVA ligger som navnet tilsier i den nordlige delen av California, ute ved Stillehavskysten. Her finner vi først og fremst de svært kjente områdene Sonoma County og Napa Valley, samt det litt mindre kjente men vel så interessante Mendocino County. AVA’er verdt å merke seg her er bl.a. Los Carneros, Howell Mountain, Stags Leap og Russian River Valley.
Central Coast AVA dekker kyststrekningen mellom Los Angeles og San Francisco. Det var i dette området den smått klassiske vinfilmen «Sideways» ble spilt inn, nærmere bestemt i Santa Barbara. Her finner vi blant annet kjente AVA’er som Santa Maria, Santa Rita Hills og Santa Ynez Valley.

Central Valley er området øst for North og Central Coast. Her er klimaet betydelig tørrere og varmere enn ute ved kysten, og kvantitet står i høysetet. The Valley er stort sett synonymt med masseprodusert og generisk vin, faktisk dyrkes hele 75% av Californias vindruer i dette området. Central Valley er ikke en AVA i seg selv, men det finnes det flere mindre AVA’er i dalen, hvorav Lodi AVA kanskje er den mest interessante.

South Coast AVA er området fra Los Angeles og sørover til grensen mot Mexico. Sørkysten befinner seg nok i skyggen av sine mer berømte søsken i nord, men topografien her er svært variert og flere områder egner seg godt for dyrking av kvalitetsvin. Temecula Valley AVA nevnes hyppig som et område det kan være verdt å følge med på.

Smaksnotater

Her finner du 26 smaksnotater på viner fra California som finnes tilgjengelig på Vinmonopolet.(TRYKK PÅ BILDET)

Legg igjen et svar