Innenfor vinverden er det av og til slott, vingårder, eksentriske eiere eller vinmakere som får legendestatus og som er kjent over hele verden. Dette er mennesker eller slott som forbindes med høy kvalitet, en lang og tradisjonsrik historie, innovative grep, og kanskje en dose galskap. En av de aller største vinnavnene i historien er Baron Philippe de Rotschild, et hus som har viderført tradisjon med innovativt arbeide de siste 150 årene. Her kan du lese historien bak de berømte vinene.
For en kort stund tilbake hadde hovedstaden besøk av Florent Fresse, eksportmanageren til Baron Philippe de Rothschild SA, som loste byens vin-entusiaster igjennom historien til sagnomsuste Baron de Rotschild og viste fram de svært berømte vinene som selskapet har i sin portefølje.
Fresse kunne fortelle at opphavet til den berømte Rothscild-familien kommer fra kjøpmannen Amschel Meyer som drev forretninger fra huset «Zum Roten Schild» (Det røde skjoldet) i Tyskland, nærmere bestemt i Frankfurt. Amschel, som tidlig så muligheten til å ekspandere forretningene, sendte fire av sine fem barn som ambassadører til forskjellige byer rundt i Europa. James ble sendt til Paris, Carl til Napoli, Samolon til Wien, og Nathan til London. På midten av 1800-tallet dro sistnevntes sønn Nathaniel til Paris for å arbeide med sin onkel James i bankindustrien. Han så tidlig muligheter for å kunne satse på vinindustrien som en investering og kjøpte i 1853 Brane-Mouton i Pauillac, et slott og eiendom som på 1700-tallet var eid av Marquis Nicolas-Alexander de Segur som også tidligere hadde en hånd på både Ch.Lafite og Ch.Latour. Nathaniel endret navnet på eiendommen til Mouton-Rotschild og under den berømte klassifiseringen av 1855 ble slottet tildelt status som 2.Grand Cru Classé. Onkelen James fulgte etter i 1868 og kjøpte den like berømte eiendommen Ch.Lafite som tross samme priser hadde akkurat fått status som 1.Grand Cru Classé.
Men livet for Nathaniel og hans barn var i Paris, og familien var sjelden eller aldri i Bordeaux selv. Dette endret seg ikke før på slutten av første verdenskrig da Philippe Rothschild, barnebarnet til Nathaniel ble sendt til Bordeaux for å forsette studiene i trygghet fra krigens voldsomheter. Phillipe oppdaget eiendommen som på det tidspunkt var enkelt drevet, og så potensiale for utvikling. Vinmarkene lå oppe på «the Grand Plateau«, i en liten helling ned mot Gironde-munningen i Pauillac, som gav en mulighet for naturlig drenering i markene. Vinmarkene har et helt spesielt jordsmonn av dypt gruslag, steiner, og sand som ligger under kalkstein. Dypere nede finnes både leire, mergel og mer kalkstein som er med på gir vinens særpreg med dens flotte konsentrasjon og kompleksitet.
Etter noen få år fikk Philippe overtalt faren Henri til å kunne overta eiendommen og han tok fatt på oppgaven med stor entusiasme og startet like så godt med å innføre en aldri så liten revolusjon i Bordeaux. I vår tid tas det som en selvfølge at vinene hos de kjente produsentene tappes på eiendommen, men slik var det ikke tidlig på 1900-tallet. Her var det vanlig at vinene ble solgt og levert i eikefatene til Negociantene som tappet vinen på flaske før de solgte vinene videre.
Fresse forteller at Philippe endret dette tankesettet da han i 1924 bestemte seg for å modne vinene på eikefat i egen kjeller og tappe vinene selv. Han ville ha kontroll på kvaliteten og ikke minst ektheten av vinene. Dette var året for endringer, og 1924 var også første året Philippe knyttet Mouton-Rotschild tettere mot kunsten og fikk kunsteren Jean Carlu til å tegne etiketten, dog gikk Philippe raskt tilbake til en mer ordinær variant fram til slutten av siste verdenskrigs dager. I 1926 stod deres nye kjeller klar og kunne romme over 1000 franske eikefat som var meget uvanlig på denne tiden.
I familiens ånd som forretningsmann så Phillipe muligheten til å kunne ekspandere og i 1933 stiftet han selskapet «Baron Philippe de Rothschild SA», som etterhvert skulle bli en vinverdens mest anerkjente selskap. En enklere vin ble også introdusert i Moudet-Cadet som idag har AOC-status. Samme år kjøpte Philippe Ch.d´Armailhac, (daværende Mouton d`Armailhac) en eiendom som lå bare 50 meter fra Mouton og som hadde parseller som nærmest satt fast med Mouton. Dog var det ikke slott på eiendommen, men med på kjøpet kom det en fin park med på kjøpet. Jordsmonnet her er i følge Fresse ganske så lik Mouton og er fordelt på tre ulike platåer der to har grusholdig jordsmonn mens Pibran-platået er kjent for jordsmonn med leire og kalk. Det er også mye steiner som holder varmen og deler dette med jorden under de kjøligere nettene.
Den andre verdenskrig ble brutal for familien. Philippe hadde på 30-tallet fått datteren Philippine med Elisabeth de Chambure, en kvinne han etterhvert skilte seg fra. Da krigen raste måtte Philippe flykte fra Frankrike og tok tilhold i Storbritannia, mens Philippine ble igjen i Paris sammen med sin mor. Tragisk nok ble moren Elisabeth arrestert og døde i konsentrasjonsleir, mens datteren ble reddet av mennesker rundt familien. Da andre verdenkrigs herjinger hadde opphørt ville Philippe hedre frigjøringsåret med en spesiell etikett på deres sagnomsuste 1945-årgang. En «V» ble plassert øverst på etiketten, og siden dette året har alle etiketter vært endret og ulike kunstnere, både kjente og ukjente, har fått æren av å prege vinen med sin kunst. De mest berømte etikett-skaperne er blant annet navn som som Picasso, Dali og Andy Warhol.
Den kanskje aller største endringen for denne delen av Rotschild-familien kom i 1973. Philippe hadde over lang tid kjempet for at Mouton-Rotschild skulle ha samme status som sin kjente familie og eierne av Ch.Lafite, og han mente at eiendommen ble urettferdig behandlet i 1855 da prisene på den tiden var tilnærmet lik f.eks Lafite. Onde tunger mener at Mouton-Rotschild ble bevisst oversett på grunn av deres engelske knytninger. Etter lang ferd nådde Philippe målet i 1973 og Mouton-Rotschild ble som eneste eiendom løftet opp til 1 Grand Cru Classé, en historisk endring av klassifiseringen uten sidestykke, som sier litt om Philippes posisjon innenfor vinverden. (Kun totalt tre endringer er gjort siden klassifiseringen av 1855 og utover Moutons opprykk er dette Ch.Cantemerle som fikk status ett år forsinket i 1856, samt Ch.Malescot St.Exupérys overtakelse av Ch.Dubignon.)
Philippe forsatte med å ekspandere selskapet på 70-tallet og begynte å se etter investeringer både i Frankrike og i utlandet. Ch.Clerc Milon, en eiendom som familien Clerc disponerte etter den franske revolusjonen, ble kjøpt i 1970 og bestod da av beskjedne 16 hektar vinmark. Dette var i sterk kontrast til klassifiseringen i 1855 da eiendommen fikk tildelt 5.Grand Cru Classé status og eide på dette tidspunkt hele 30-40 hektar vinmark. Philippe arbeidet hardt for å gjenkape Clerc Milons storhet og over mange år kjøpte han opp mange av de orginale vinmarkene fra 1800-tallet og tilsammen eier de nå 250 plotter med tilsammen ca 40 hektar vinmark. Fresse forteller at jordsmonnet er stort sett av sandholdig grus over et lag med leire og kalkstein. Vinstokkene er også veldig gamle til å være plassert i Médoc, med et gjennomsnitt på ca 55 år gamle vinstokker.
Philippe så også etter andre markeder å erobre og kultvinen «Opus One» så overraskende nok dagens lys på tidlig 80-tall da den amerikanske vinlegenden Robert Mondavi og Philippe de Rotschild startet et samarbeid sammen i Oakville, California. Målet var å lage en av de beste amerikanske vinene laget på Bordeaux-blend fra Napa Valley. Et nytt vineri stod klart i 1989 og etter få år laget de en kultvin som raskt ble solgt for en uhørt høy penge.
Ut over 80-tallet ble også datteren Philippine mer involvert i bedriften. Hun hadde fram til nå hatt en egen karriere som skuespiller i Paris, men samarbeidet mer og mer med faren Philippe fram til hans død i 1988. Philippine med sin sjarme og sterke personlighet viderførte sin fars innovative tankesett og evne til hardt arbeid de neste 25 årene.
I 1994 inngikk Philippine et samarbeid med den flotte Sauternes-produsenten Ch.Coutet som er det eldste og største vinslottet i Barsac. Eierne, familien Baly, ønsket å samarbeide på den tekniske og ikke minst kommersielle siden og Baron Philippe de Rotschild SA står den dag i dag for distribusjon av søtvinene som visstnok den tidligere amerikanske presidenten Thomas Jefferson skal ha hyllet for å være verdens beste Sauternes.
I 1996 fortsatte Philippine ekspanderingen og det internasjonale samarbeidet med oppstarten av vinen Almaviva i Chile sammen med produsenten Concha y Toro. Vinmarkene til Almaviva ligger i Puento Alto, Maipo Valley og er kjent for sine steinete jordsmonn, varme dager og kalde netter, noe som passet fint til denne vinen basert på Carbernet Sauvignon. Vinmakeren for Almaviva Patrick Leon holdt allerede hånden over Mouton Rotschild og Opus One og var svært erfaren herremann.
Philippine var heller ikke redd for å følge følelsene sine. I 1998 kjøpte hun opp eiendommen Domaine de Baronarques som ligger ved Limoux i Languedoc. Eiendommen med 110 hektar, derav 43 hektar vinmark, var tidligere eid av munker og Philippine ble forelsket i stedet på 90-tallet. Eiendommen ligger på vestsiden av Languedoc og har et litt annet jordsmonn med leire og kalkstein enn tradisjonell Languedoc, som gjør at Merlot-druen trives godt her. Det er ganske varmt og tørt i området, men vinmarkene får hjelp av en fin bris fra Pyreneene og havet. Rotschild-familien dyrker nå 50% Merlot, 20% Cabernet Franc / Cabernet Sauvignon, og tilsammen 30% Syrah og Malbec. Druene vinifiseres hver for seg.
Philippine knyttet også utover sin tid som leder Mouton Rotschild enda nærmere kunsten og mange kunstverk står idag utstilt på eindommen i Pauillac. Også under hennes ledelse tok hun grep for å øke kvaliteten på vinene fra Ch.Clerc Milon med nye vinerier og moderne teknikker.
Også hos Mouton-Rotschild ble det gjort replantinger og arbeid i markene. Idag består eiendommen av rundt 90 hektar vinmark der det er plantet ca 80% Cabernet Sauvignon, ca 15% Merlot og resten Cabernet Franc og Petit Verdot. I gjennomsitt er vinstokkene ca 50 år gamle, mens enkelte plotter har vinstokker som faktisk er over 100 år gamle. På grunn av replantingene ble Petit Verdot tatt bort fra blenden i store deler av 2000-tallet, samt at Cabernet Franc druen var også fraværende fra 2006 til 2010. Familien begynte også en renovasjon av vineriet som ble ferdigstilt i 2013. Vinifiseringen foregår i 64 store temperaturkontrollerte eikeliggere og maloaktisk gjæring forgår i ståltanker. Vinen modnes i 100% nye barriques i gjennomsnitt 19-22 måneder.
Philippine frontet selskapet fram til hennes uventede død i 2014. Hennes 3 barn, Philippe, Julien og Camille ser ut til å føre skuten stødig videre, med hennes sønn Philippe i førersetet med utdannelse fra Harvard og erfaring innenfor bankindustrien. Idag ser vi at familien har begynte å ta innovative grep med eksempel Ch.d´Armailhac som vil bare gjøre vinene herfra enda mer spennende i framtiden. Så er det spennende å se hvilke nye eventyr familien vil fortsette med i framtiden.
Fresse avsluttet sin fortelling om Rotschild-familien med en utvidet smaking av noen av deres viner. Her kan du lese smaksnotatene samt smaksnotater på andre viner fra deres portefølje som fortsatt er tilgjengelig i Norge.
Smaksnotater