Røde viner fra Chianti Classico og Toscana er velkjente for de fleste og selv om kvaliteten på mange av vinene er høy finnes det dessverre endel forglemmelige utgaver også. En produsent som uansett årgang alltid leverer er den meget flotte Sangiovese-eneren Fèlsina som bevarer tradisjon hånd i hånd med innovasjon og virkelig setter et godt kvalitetsstempel på sine viner. Her kan du lese en artikkel om produsenten og lese smaksnotater på vinene som finnes på det norske markedet.
I Mars hadde hovedstaden besøk av Andrea Bonivento, kommersiell direktør hos Fèlsina, som reiser verden rundt for å fortelle om deres historie, filosofi og viner. Under møte med Andrea ble vinene som er tilgjengelig i Norge presentert.
Fèlsina ligger sørøst i det som defineres som Chianti Classico, mellom de siste høydedragene i Chianti og starten av Ombrone-dalen i kommunen Castelnuovo Berardenga. Området ble i sin tid oppdaget av romerne som falt for området og opprettet en forlegning her. Fram mot den moderne tidsalder var dyrking av oliven det viktigste for området og bare noen få hektar var dedikert til vindyrking.
Flotte Castelnuovo Berardenga. Foto: Fèlsina
Den moderne historien til Fèlsina startet såpass sent som i 1966 da finansmannen Domenico Poggiali overtok eiendommen og fikk raskt hjelp av unge, men fremadstormende talenter som samarbeidet godt med Poggiali om veien videre. En av disse var Giuseppe Mazzocolin som i 1976 giftet seg med Domenicos datter Gloria Pogialli og var med å sette den gamle vingården i bevegelse mot nye tider sammen med sin svigerfar. Giuseppe var utdannet og hadde mange kontakter som var til nytte for oppbyggingen av vingårdens renommé og han fikk ansvar for kommersiell utvikling. En av de første grepene som ble gjort var bygging av en passende kjeller til en ny og større produksjon. Den orginale vinkjelleren hos Fèlsina var liten og hadde vært i bruk siden starten av århundret. Den utvidede vinkjelleren ble bygget på 1970-tallet og henger sammen med den gamle stallen på eiendommen.
Pogialli kjøpte i 1981 den historiske store eiendommen Castello di Farnetella som ligger ca 30 minutter sørøst fra Castelnuovo Berardenga og under området Chianti Colli Senesi. Eiendommen med 432 hektar derav 56 hektar vinmark ligger på toppen av en bakketopp og ca 560 høydemeter over havet. Jordsmonnet her er en miks av kalkstein, leire og sand.
Fèlsinas gamle kjeller og stall. Foto: Fèlsina
En annen stor endring skjedde i 1983 da ønologen og vinmakeren Franco Bernabei ble med i teamet rundt Fèlsina. Dette var på en tid der super-Toscanere og franske druer virkelig hadde tatt regionen med storm, og fikk stor omtale verden rundt. Fèlsina ble på en måte med på den franske revolusjonen som traff Toscana på 70 og 80-tallet, men besluttet en viktig forskjell. Ingen franske druer skulle blandes inn med den erke-toscanske druen Sangiovese. I dette året ble deres ikon-viner Rancia og Fontalloro født, og selv om Fèlsina idag forbindes med tradisjon, biodynamisk drift og deres rene presise viner på Sangiovese var ikke teamet bak Fèlsina redd for å kombinere dette med innovasjon og bruk av moderne teknikker. Blant annet ble Fontalloro registert som IGT (Indicazione geografica tipica)og omhandlet som Super-Toscaner da vinene ble og blir modnet på franske barriques, og ikke på store botti.
Franske eikefat i Fèlsinas kjeller. Foto: Fèlsina
Fèlsina har også forsket på de forskjellige klonene av Sangiovese-druen og det forskjellige jordsmonnet som deres vinstokker står i. Dette førte til at Poggiali-familien siden 1993 har replantet en del vinstokker for å tilpasse dets terroir. I samme år døde Domenico, men både Giuseppe og barnebarnet Giovanni har vært med å drifte vingården stødig videre. I 1998 fortsatte arvtagerne med å være innovative da de tok i bruk temperaturkontrollerte ståltanker til bruk under fermenteringen.
Giovanni Poggiali er med og drifter Fèlsina stødig videre etter bestefar Domenico. Foto: Fèlsina
Idag har eiendommen vokst med tiden og Fèlsina rår over 600 hektar mark derav nesten 100 hektar vinmark. Resten av markene er beholdt til blant annet dyrking av kanskje områdets bedre olivener samt at det er bevart jaktterreng og dyr kan ferdes fritt rundt på området. Andrea kunne fortelle meg at de har vurdert å sette opp nett rundt vinplantene da ville dyr, som for eksempel grevlinger, har forsynt seg godt med druene og vinplantene i de siste årene. Men Andrea presiserte at å la naturen være seg selv er en av filosofiene hos Fèlsina. I tillegg erkjente Andrea at prisen på slike nett vil være relativt dyre i innkjøp.
Rancia-vinmarken og deres bygninger. Foto: Fèlsina
En av de tingene som gjør Fèlsina til spesiell og ettertraktet er at de har vist en meget god kommersiell forståelse fra starten av. Fèlsina lanserer viner i flere priskategorier, og vinene oppfattes nesten uten unntak som klasseledende innenfor sin priskategori. For eksempel har Fèlsina Chianti Classico hatt en svært lav prisøkning i Norge samt at en kvalitetsøkning på vinen over de siste årene har ført til at vinen kanskje er det aller beste rødvinskjøpet til under 200 kroner. Vinen er faktisk ingen nyvinning, tvert i mot. Vinens første årgang var tilbake til 1967 og en del av vinplantene ble sent på 90-tallet replantet for å passe jordsmonnet bedre. Vinen er laget på ren Sangiovese og de sørvest-vendte vinmarkene ligger innenfor Castelnuovo Berardenga og ligger ca 320 til 420 meter over havet. Jordsmonnet er litt forskjellig. I de høyereliggende markene er det bergkvarts og kalkholdig jord som er blandet med småstein. I vinmarkene på kanten av Colli Senesi er det mer sandstein i jordsmonnet. Vinen fermenteres i ståltanker i 12-15 dager der det daglig pumpes over. Vinen modnes i hoveddsak på middels store slavonske eikefat, mens en liten del modnes på gamle mindre eikefat. Etter 12 måneder blandes vinen sammen før ytterligere 3 måneder flaskelagring følger før lansering.
Store slavonske fat i kjelleren til Fèlsina. Foto: Fèlsina
Deres Berardenga Chianti Classico Riserva har de samme likhetstrekkene som overnevnte vin, men modningstiden på flaske er mellom 12 til 16 måneder på slavonske eikefat og 2-3 års gamle franske eikefat. Vinen preges av litt mer av alt, og har også en bra pris i Norge vs kvalitet.
Deres godt kjente samlerobjekt Rancia har fått navnet fra den berømte Rancia-gården som engang i fortiden var et kloster. Vinmarkene ligger i mellom 400 til 420 meter h/o i Castelnuovo Berardenga. Jordsmonnet er litt forskjellig også for denne vinen, men i hovedsak er jordsmonnet kalksteinsdominert. Vinen fermenteres i ståltanker i 16-20 dager, også her pumpes vinen over hver dag. Vinen modnes i nye franske barriques i 18-20 måneder før vinen får ytterligere 6-8 måneder i flaske før lansering. Vinen har ofte en meget bra struktur og har ofte faste tanniner som gjerne gjør at vinen trenger noen år i kjelleren før balansen oppleves som god.
Rancia-gården med vinmarker i forkant. Foto: Fèlsina.
Den andre vinen som så dagens lys i 1983 er deres lett ikoniske vin Fontalloro. Druene kommer fra vinmarker som ligger på grensen mellom Chianti Classico og Chianti Colli Senesi. De sørvest-vendte markene har ulik jordsmonn. Jordsmonnet i markene som ligger innenfor Chianti Classico er mer steinete og kalkrik. I vinmarken på den andre siden inn i Colli Senesi er jordsmonnet mer sandrik med småsteiner og maritime sedimenter. Fontalloro har tilnærmet lik vinifisering som Rancia, der de franske eikefatene er enten nye eller brukt i ett år. Modningstiden er 18-22 måneder og vinen har flaskelagring i 8-12 måneder før lansering. Også denne vinen kan legges bort i kjelleren, men i mer varmere utgaver synes jeg vinen drikker fint ganske tidlig.
Øverst i kjeden hos Fèlsina er deres Colonia Chianti Classico Gran Selezione som kun lanseres i de beste årgangene. Druene kommer fra Colonia-vinmarken som har et meget høyt innhold av store steiner, og familien har arbeidet over flere tiår før de fikk skikkelig dreis på marken. Fermenteringen skjer også her på ståltanker i 16-20 dager før vinen modnes i 3 år på barriques, faktisk lengre enn Gran Selezione-kravet på 30 måneder. Vinen får også ekstra tid på flaske i 8 til 12 måneder før lansering.
Andrea kunne fortelle at vinen ble for første gang lansert i 2006, men på grunn av forsinket innlevering av godkjennings-papirer fikk vinen status som IGT, og ikke Chianti Classico. I 2007 ble derimot vinen lansert som Colonia Chianti Classico Riserva, før nesten lanserte årgang – 2009 – ble lansert som Chianti Classico Gran Selezione. Så for de som har lagt de tre første årgangene i kjelleren har dere i følge Andrea en morsom historie å fortelle når vinene tas fram fra mørket. Det er forresten ikke mange av disse vinene i verden med en årlig lansering av ca 3000 flasker.
Colonia-marken. Foto: Fèlsina
En annen rødvin som er verdt å nevne er Pagliarese, en velkjent vingård i Berardenga-området som fram til 1990-tallet var naboeiendommen til Fèlsina. Familien Poggiali kjøpte opp vinmarkene og i mange år gikk druene herfra til Fèlsinas egne viner. Nå etter 25 år får vinen atter en gang se dagens lys og i god Pagliarese-ånd er vinen på 90% Sangiovese tilsatt litt lokale druer som Cannaiolo og Mammolo. Vinen har fått modning i 10-12 måneder på slavonske fat og deretter 4 måneder på flaske før lansering. Deres Riserva er også ventet på det norske markedet etterhvert.
I tillegg lager Fèlsina både en interessant Vin Santo og en hvitvin på Chardonnay. Dog er det spesielt en relativt nyvinning som kan skape begeistring i tiden framover. Andrea kunne fortelle at deres Spumante Fèlsina Brut Classico ble for første gang lansert i 2009 etter flere år med testing for å finne det riktige uttrykket. Denne interessante musserende vinen er faktisk laget på 60% Sangiovese-druer og med et lite fransk snitt med 20% Pinot Noir og det hvite alibiet med 20% Chardonnay. Det utføres tradisjonell metode, som vi kjenner igjen fra Champagne. Prosessen tar ca 20-22 måneder før flaskene får 3 måneder ekstra tid på flaske før modning.
Når det gjelder framtiden er jeg sikker på at Fèlsina vil fortsette med å levere rene og delikate viner på Sangiovese i uoverskuelig framtid. I dag kan for eksempel viner med kvalitetsstempelet Gran Selezione lages med opptil 20% andre druer, blant annet med franske druer. Jeg tipper at om ikke mange år er kravet 100% Sangiovese i viner med denne anerkjennelsen og at franske druer blir forbeholdt super-Toscanere. I så måte vil Fèlsina ha en stor konkurranse-fordel og sannsynligvis vil Fèlsina Colonia være en de heteste vinene fra Chianti Classico i årene som kommer.
Under kan du finne smaksnotater på viner som finnes på det norske markedet. (trykk på linken)
