Skip to main content

«Vår familie dro fra Italia og til hardt arbeid i jerngruvene rundt Minnesota. Senere fulgte vi drømmen og flyttet til California der min oldefar og bestefar ble pioneerer innenfor amerikansk vinindustri. Pappa Tim har nå tatt oss til fjellene og tilbake til jernrikt jordsmonn. Sirkelen er fullkommen nå», sier Chiara Mondavi. Her kan du lese om et av de største fallene i moderne vinhistorie og Mondavi familiens fortsettelse – deres Continuum.

«He was devastated» Chiara Mondavi er profesjonell og skjønner at hun må  fortelle den tragiske historien om hvordan hennes familie mistet kontroll over det legendariske Robert Mondavi-selskapet. Allikvel er det å finne en liten sårhet i stemmen hennes, et lite blikk som sier mer enn tusen ord når hun forteller hvordan faren Tim hadde det når det var klart at selskapet var utenom familiens eie. «Men», sier Chiara før hun trekker pusten. «Min bestefar sa det ganske klart den gangen, dette er ikke slutten, dette er bare begynnelsen». Sannelig hadde ikke den legendariske mannen som døde i 2008 rett. Monadavi-familien har virkelig reist seg opp fra asken. Tim og barna er tilbake der familien i mange år var – helt i øverste sjikt med viner fra deres fabelaktige Continuum estate.

Den «nye» Mondavi familien samlet. Fra venstre: Carlo, Marcia, Tim, Chiara og Dante. Carissa Mondavi er sittende. Foto: Continuum.

Vi skal gå litt tilbake i tid, før vin ble en del av familiens styrke og utfordringer. I 1906 bestemte Cesare Mondavi å søke fremtidens muligheter og emigrerte fra Marche-regionen i Italia til USA. På den tiden var Minnesota et yndet land å bosette seg for mange europeere, blant annet ansees det fortsatt å være norskættet som en kvalitet i seg selv. Cesare livnæret seg med å arbeide i jerngruvene, noe som tidlig satt Mondavi-familien på fysiske og mentale prøver. En nær slektning betalte den ultimate pris med sitt liv i gruvene og Cesare bestemte seg for å begynne et liv ovenfor bakken.

Handel og næring ble veien for Cesare og kona Rosa som livnærte seg etterhvert med en liten butikk og en «god gammel dags saloon» i Minnesota. I 1919 dro Cesare til California for å investere i druer som han kunne ta med tilbake til næringen han syslet med hjemme. Men Cesare skjønte straks da han satt foten ned i San Fransico-området at det var her framtiden var. Innen få år flyttet han hele familien til Lodi der Cesare begynte å kjøpe og selge druer og frukt rundt i hele USA.

Etter forbudstiden var det endelig mulig å kunne leve av vinproduksjon. Cesare og sønnen Robert begynte å produsere vin i delt eierskap hos Saint Helena Winery, fint beliggende i Napa Valley. Robert begynte tidlig å erfare områdets enorme muligheter og familien var ikke sen med å bestemme seg i 1943 da muligheten for å kjøpe Napa Valley første og eldste vineri  – Charles krug Winery. 

Robert og Tim Mondavi under suksessårene. Foto: Continuum

Historien rundt Robert Mondavi, en av de mest innflytelserike menneskene innenfor den amerikanske vinverden med stor karisma og autoritet er godt kjent. Mondavi var blant annet med å sette amerikansk vin verdenskartet og var ikke bare kjent for premium-viner i eget navn. Deres «Opus One», det berømte samarbeidsprosjekt med Rotschild-familien, samt kjøpet av super-Toscaner produsenten «Tenuta Dell’Ornellaia» var med på å holde Mondavi-navnet hett.

Suksessen og berømmelsen var stor helt til mørke skyer kom overraskende over horisonten og Mondavi-familien skulle møte sin største utfordring som rystet en hel vinverden i 2004. Robert Mondavi Winery, et av de største merkevarene innenfor vinverden var i ferd med å smuldre bort i mellom hendene på Robert og hans familien.

Chiara Mondavi – Forteller familiens og hennes tragedie – men også om nye muligheter: Foto: Continuum

«Nei, hva mener du?» Chiara rynker på nesen før hun får spørsmålet omformulert. «Nei, overhodet ikke, pappa var ikke forberedt i det hele tatt», svarer Chiara. Hun får en alvorlig mine i ansiktet. Faren Tim og bestefaren Robert var ikke forberedt og forventet ikke familiens fall fra Mondavi-selskapet i 2004.

Boken «The House of Mondavi, The Rise and fall of an American Wine Dynasty» forfattet av Flynn Siler tar for seg historien som endte med tapet av selskapet. I korte trekk forklarer boken at Mondavis prosjekter og investeringer førte til et behov for mer kapital. 1993 ble selskapet børs-notert uten at dette gjorde saken stort bedre. Selskapet satset fortsatt høyt og kjøpte som nevnt deler og etterhvert hele «Tenuta Dell’Ornellaia» på slutten av 1990-tallet. I tillegg begynte Robert å bli eldre og hadde blant annet bestemt at en del av hans velstand skulle brukes på filantropiske forpliktelser. Sønnene Tim og Michael delte rollen som leder av firmaet, uten at samarbeidet fungerte optimalt. Grunnet blant annet økonomiske vanskeligheter ønsket styret i 2004 å dele selskapet i to og fokusere på selskapets rimeligere merker. Dette ville medføre salg av blant annet Robert Mondavi, Opus One og Ornellaia. Enden på den sørgelige visen var at et av USAs største selskaper  «Constellation Brands» kjøpte majoriteten av aksjene til hele selskapet for en ganske så stor sum og Mondavi-familien mistet kontrollen over sitt livsverk.

Tim Mondavi – Hva nå? Foto: Continuum

Chiara forteller at selv om familien var lamslått, var de ikke handlingslammet. «Vi måtte reise oss», sier Chiara engasjert. I den amerikanske ånden, spør jeg? «Nei», sier Chiara, før hun fortsetter. «Dette var mer den italienske tanken om å aldri gi seg når det er tøffe dager». Resultatet ble deres nye eventyr – Continuum som ble opprettet i rekordtid av Robert, Tim og hans søster Marcia med et navn som skaper varme følelser før vinene en gang er smakt. Problemet var at familien stod uten et par viktige ingredienser for vin – druer og et vineri.

Chiara forteller at hennes bestefar hadde med et håndtrykk blitt lovet at familien skulle få kjøpe druer fra blant annet vinmarken «To Kalon» den dagen de ønsket dette, noe de benyttet seg av allerede høsten 2005. «Men», sier Chiara med lett bitterhet i stemmen. Det var også formentlig avtalt at familien skulle få kjøpe noen av disse parsellene, noe som de nye eierne nå formentlig nektet. Men druene fikk de kjøpe det første året og rett før innhøsting i 2005 dro pappa Tim over til Frankrike og fant noen eikefat han mente ville passe til deres nye vin. Så akkurat i tide til høsting hadde Mondavi-familien igjen druer, eikefat og et lånt produksjonslokale så de kunne starte på deres nye eventyr. Chiara er ganske tydelig. Tim, hennes far, har ikke stått over en eneste årgang de siste 40 årene, heller ikke under denne krisen. «Pappa laget vin for Mondavi-familien i 2004, pappa laget vin for Mondavi-familien i 2005».

Nye hindringer må forseres. Som Robert Mondavi uttalte i 2004 etter den katastrofale overtakelsen – «Dette er ikke slutten, dette er begynnelsen». Foto: Continuum.

Lysning i horisonten etter de tunge tidene hos Mondavi-familien – Continuum Estate tar form! Foto: Continuum

Første utfordring var løst, Mondavi stod stødig i stormen og første årgang av Continuum var lansert med gode tilbakemeldinger. Allikevel var de langt unna målet da de fortsatt ikke eide vinmarker selv. Chiara forteller at «Mange begynte å bli utålmodige og maste på pappa – Tim, Tim, Tim… når skal du kjøpe vinmarker?!» Men Tim Mondavi var nå en erfaren vinmaker og en kjent vinpersonalitet. Han forstod at skulle han følge den nye drømmen om å ha en vin i det ypperste segmentet i verden måtte han være tålmodig. Det var viktig å finne det riktige stedet med jordsmonn og beliggenhet som passet hans type vin. Tim ville ha en vinmark som lå i høydedragene med passende skråning. Han lette, men fant ikke sine etterlengtede marker før i 2008 / 2009. Ca 16 hektar vinmark i Prichard Hill ovenfor Lake Hennessy var akkurat det pappa ønsket, sier Chiara med opprømthet i stemmen. Vinmarken med en høydeforskjell mellom ca 400 og 500 moh. ligger stort sett vestvendt til, ganske så langt øst i Napa Valley med utsyn mot Oakville. Klima, tilgang til sol og ikke minst jordsmonnet var akkurat slik Tim hadde sett for seg – en miks av leire og sand, vulkansk materiale og jernrik jordsmonn som kunne bidra til viner med struktur og evne til lagring.

Vinmarker med jordsmonn rikt av vulkansk materiale og jern. Foto: Continuum

Sammen med kjøpte druer fikk Tim etterhvert satt det fingertrykket han ønsket på vinene og 2012-årgangen ble den første årgangen Continuum produserte med kun eide druer. Chiara forteller at de bruker klassiske druer til deres Bordeaux-blend  der Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc gir strukturerte og kraftfulle viner og mindre mengder Petit Verdot og Merlot bidrar med farge og den siste balansen i vinene. Vinplantene har idag blitt ca 20 år gamle, forsetter Chiara.

Et eget vineri ble sattt på tegnebordet og her fikk Tim drømmen oppfylt i 2013 da Continuum Estate endelig stod ferdig. Han kunne starte med blanke ark og sammen med arkitekt Howard Backen lagde han vineriet etter akkurat den standard han begjærte. Tim hadde reist verden rundt og fått ideer og tanker på hvordan hans drømme-vineri kunne se ut. Det ble hentet inn store fat både på tre og sement til fermenteringen og nye barriques ble kjøpt inn.

Continuum Estate – Det nye vineriet og fortsettelsen. Foto: Continuum

Mondavi eksprimenterer med sementkar og fat i deres viner. Foto: Continuum

Chiara forteller at selv om vineriet er velholdt påpeker hennes far at det ikke er fasilitetene som er viktige – alt handler om vinmarkene. Mondavi-familien har fra starten av det nye eventyret vært opptatt av det naturlige og har ønsket å sette så få fotspor i vinmarkene som mulig. Hun presiserer at de vil lytte til moder natur. «Det er vår plikt det», sier Chiara.  Produksjonen av Continuum-vinene følger økologisk prinsipper selv om de ikke formelt sertifisert. «Vinmarkene taler for seg, vi trenger ikke papirer på dette», sier Chiara.

De er selvforsynt med vann og de har egne solarpanel som varmer opp vannet. Vinplantene vannes når det trengs, spesielt nødvendig i de siste varme årgangene. Druene fra de 36 plottene deres håndplukkes og legges i mindre bokser før de transporteres til vineriet før en ny sorterings-runde venter. Fermentering foregår separat for de ulike plottene. Fermenteringen gjøres både på større franske fat og sementtanker med en maserasjonslengde på 21 – 43 dager. Modning foregår mellom 19-22 måneder på franske eikefat.

 

Continuums vinmarker mot søvest og San Fransisco. Foto: Continuum.

Både  2014 og 2015-årgangen var andel nye fat 68% mot 2011-årgangens 85%. I 2006 var vinene forøvrig på 100% av nye fat, så det er åpenbart en reduksjon på bruk av nye fat også hos Continuum. Chiara svarer imøtekommende på spørsmålet om trenden vinverden nå ser med å redusere prosenten av nye eikefat i vinene. Hun forteller at de ønsker at det er frukten som skal skinne i vinene, og at dette er grunnen til at også de har redusert bruk av ny eik. Chiara forteller videre at de også ser etter flere muligheter til å forsterke vinmarkens uttrykk, for eksempel på å eventuelt modne deler av viner på amphora-lignende fat. Her er ikke Continuum alene med eksperimenteringen. Dette er en også en trend vi ser andre steder, som for eksempel hos ankjente Ch.Pontet Canet i Pauillac som lage sine helt særpregede viner på blant annet Amphora.

Vinen pumpes over. Foto: Continuum

Chiara smaker 2006, 2011, 2014 og 2015-årgangen med undertegnede. Hun forteller at de siste 4 årene har vært forholdsvis varme med mye tørke, men at deres viner har tilpasset seg forholdene ganske så bra. Hun er ikke så bekymret over varmen. «Vinplantene og druene må lære livet og det gjør de ved å stresse litt», sier Chiara. Dette lyder kjent, det er ikke så ulikt når vi mennesker yter best.

Vinene som testes har forskjellige uttrykk, men spesielt 2014 og 2015-årgangene gir det lett sødmefulle sløret over vinene som avslører hvor på jordkloden disse vinene kommer ifra. Dog er dette på ingen måte negativt – det gir særpreg og sammen med spesielt nydelige utviklede toner av lær, blyantspisser, og sigar blir dette meget flotte viner. Vinene har en flott struktur og dybde i frukten og kombinerer spesielt i disse varme årgangene autoritet og eleganse på en utmerket måte.

Chiara og jeg avslutter den hyggelige og innholdsrike samtalen. Jeg spør et siste spørsmål – «Er Pappa Tim fornøyd nå?» Chiara ler høyt. Det ser ut som hodet ristes og nikkes samtidig når hun svarer: «Veit du hva – Det nærmer seg»

Smaksnotater på vinene fra årgangene 2006, 2011, 2014 og 2015 kan leser i linken under. 

Smaksnotater – Continuum

 

Legg igjen et svar