I dag opplever de tørre tyske vinene fra områder som Rheinhessen, Nahe og Pfalz sin storhetstid, men fortsatt er Tysklands mest ettertraktede viner søte og fra Mosel-dalen takket være legendariske Egon Müller. Den fjerde i sitt navn.
Müller-familien holder til rett utenfor Wiltingen og har lang fartstid i Mosel-dalen med første produksjon datert tilbake til 1797. Den franske revolusjonen sørget for at familien kunne kjøpe mark i Mosels mest kjente vinmark Scharzhofberg og utover 1800-tallet var de søte vinene på Riesling-druen like rennomerte som vinene fra Bordeaux og Burgund med tilsvarende høye priser i datidens marked. Krigene satte tysk vinindustri tilbake, men Egon Müller har gjennom tidene greid å opprettholde kvalitet og omdømme for sine viner og har i de siste årene igjen oppnådd stjernestatus.
Fantastiske eiendommen til Egon Müller i Scharzhofberg. Foto: Produsenten.
I dag er det for fjerde gang en mann ved navn Egon Müller som styrer eiendommen med dens 8,3 hektar vinmark i Scharzhofberg og 2,5 hektar mark i enkeltvinmarkene Wiltinger Kupp og Brauner Kupp som ligger i Wiltingen. Müllers viner har som de øvrige toppvinene i verden fått en betydelig prisøkning de siste årene, men populariteten står seg fortsatt. Vinene fra Braune Kupp er nok mindre kjent for vinentusiasten og har kun vært delvis tilgjengelig i Norge. I år lanseres vinene i Norge igjen, og det var derfor at Veronika Lintner fra vingården hadde tatt turen til Oslo og Vinoteket der hun viste fram 2018-årgangen for ivrige vin-entusiaster og norsk vinpresse.
Egon Mûller, kyrene og vinmarken. Foto: Produsenten.
– Våre vinmarker i Wiltingen fra eiendommen Le Gallais, er egentlig en Monopol-mark, men allikevel ikke, bare fordi vi eier bare 50% og leier resten, sier Veronika smilende mens hun forstår at det hørtes forvirrende ut. Hun trekker pusten og forklarer videre at Müller-familien kjøpte opp halvparten av Le Gallais vineriet og deres 2,5 hektar med vinmarker i Wiltinger Kupp og Braune Kupp tilbake i 1954. – Resten av marken er leid, sier Veronica. – I Scharzhofberg finner vi jordsmonn med grå skifersteiner. I Wiltingen er det annerledes. Braune Kupp betyr «brun topp» med jordsmonn av rød skifer. Dette gir gjerne viner med eksotisk frukt og mer sjarme som unge, sier Veronika og legger også vekt på en markant forskjell til. – Markene våre i Scarzhofberg ligger ikke i nærheten av elvene og er omkranset av skog og får fuktigheten derfra. Hun forteller videre at det også er større forskjeller mellom dag og natt-temperatur. Vinmarker Braune Kupp ligger i nærheten til en del av Saar-elven, som gjør at den automatisk blir en litt varmere vinmark. Det er også litt forskjell på høyde. – Scarzhofberg ligger fra 160 meter til toppen som ligger på 310 meter. I Wiltingen er høyden maks 250 meter. Så ikke stor høydeforskjell, men litt, påpeker Veronika.
Egon Müller eier strålende vinmarker i Scharzhofberg. Foto: Produsenten.
2018-årgangen i Tyskland er på trappene til å bli lansert i Norge, og i fjor var det mange bekymrende fjes å finne i de tyske vinmarkene. En meget varm og tørr sommer har ført til at sammenligningen med den varme 2003-årgangen blir flittig nevnt blant de tyske vinbøndene. – 2018 var tredje årgang i historien der vi plukket druene i september, sier Veronika og legger til at starten var 24.september. Vi plukket tidlig da vi ønsker nok friskhet i druene, det er selvfølgelig viktig for oss. Da vi forstod hvor varmt og tørt det var i løpet av sommere ble vi ikke redde, men vi forventet en annen type vin og ikke nødvendigvis ble viner med den stilen vi er kjent for. Hun tenker seg litt om. – Ja, som i 2003. Hun løfter ut albuene mens hun forklarer. – Mer oppulent og med litt lavere syre.
Tidlig plukking i 2018. Foto: Produsenten.
Men av og til blir vinbøndenes frustrasjoner hørt, og rett før og under innhøsting ble det kjøligere i været og dette hjalp til å bevare syre-nivået i vinene. – Det var ekstremt viktig, spesielt for Kabinett, sier Veronika og billedgjør miraklet. – Egon, min sjef, lanserer kun Kabinett fra Wiltinger Brauner Kupp i de kjøligere årgangene og den siste årgangen vi lanserte var i 2014. Men tross varmen var vinen så overraskende frisk at vi lanserer 2018 allikevel, smiler hun videre.
Mye latter og god stemning høres innenfra Vinotekets restaurantdel mens vinene helles og den kjente klukkelyden stiger opp av glasset mens dråpene treffer Zalto-glassets tidløse bunn. 2018-årgangen forbløffer fra første stund. Tatt de objektive fakta i betraktning så burde dette ha vært mer oppulente, rike viner med litt mer lat syrestruktur. Alle Egon Müllers viner oppleves derimot ikke slik. Rik med tydeligere gulere frukter enn fra kjøligere årganger, men allikevel med denne forbløffende friskheten som gjør at vinene kommer til å bli en blindtesters mareritt i årene som kommer. Det er sannelig ikke tydelig å se at disse vinene kommer fra en nesten rekord-varm vekstsesong.
Kabinetten fra Egon Müller er av meget god kvalitet, men foreløpig litt stram og lett utilpass og vil trenge noen år for vise sjarmen. Den mer sjeldne Kabinetten fra eiendommen Le Gallais er derimot annerledes. Jordsmonnet og markens beliggenhet åpenbarer seg allerede på duft. Her er det mer umiddelbart delikat og sjarmerende vesen som viser seg med åpen og rik frukt som oppleves som tiltalende. Balansen mellom sødme og syre er glimrende, og den pene syren på utgangen er overraskende og forfriskende. Vinmarkens kanskje mer begrensinger på konsentrasjon og kompleksitet merkes mer på Spätlese-nivået, der vinen fra Scharzhofberg tar igjen og viser seg mer interessant enn vinene fra Wiltingen.
Hardt arbeid må gjøres i de bratte vinmarkene. Foto: Produsenten.
Egon Müllers Auslese er annen skapning tross at den er i ultimate trassalder på duft og nekter og slippe seg fri. Munnfølelsen er heldigvis annerledes og imponerer med sin flotte frukt, renhet og presisjon. Dette vil bli en stor vin med tiår i kjelleren. Konklusjonen er at alle vinene fra Egon Müller leverer meget godt i 2018-årgangen, og bør vurderes for å la sansene lures med den objektive informasjonen om en varm og tørr vekstsesong mot den subjektive følelsen av masse friskhet.
Det ble også vist fram noen eldre årganger og Egon Müllers Auslese 1994 viser hvor godt slike kvalitetsviner lagrer. Fortsatt merkbart ungdommelig og med denne friske syren som har funnet den optimale balansen med sødmen og bare forfører. Også Kabinetten fra 1996 fra Wiltinger-marken viser at også vinene fra disse markene kan fint lagres i mange år.
Smaksnotater
