Barrio de la Estación, området rundt jernbanestasjonen i Haro, befinner en rekke av Spanias mest anerkjente vinprodusenter seg. La Rioja Alta, Roda, CVNE og Muga er blant flotte produsenter som har sine bodegaer her. 

En av pionerene

Foto: Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

I stasjonsområdet finner man også R. López de Heredia Viña Tondonia, den mest ikoniske og tradisjonelle produsenten av dem alle. Det er her ting har endret seg minst med tiden, hvor man ikke har veket for mer moderne strømninger innen vinmaking. Men om innovasjon ikke nødvendigvis står i høysetet, er produsenten stadig like relevant med sine svært klassiske viner. López de Heredia lager og slipper unike og modne, men samtidig meget lagringsdyktige Rioja-viner som få andre.

López de Heredia, som ble grunnlagt i 1877, er den eldste produsenten i Haro og var en av de første i hele Rioja. Det er faktisk bare Marqués de Riscal og Marqués de Murrieta som er eldre. Etter 144 års drift er López de Heredia like tradisjonsbundet som produsenten alltid har vært. Virksomheten har siden etableringen vært familieeid og familien deltar i alle ledd av driften. Her har generasjon avløst generasjon og videreført viktige vinmakingsprinsipper, basert på en enorm respekt for historie.

Fjerde generasjon López de Heredia styrer nå familiebedriften, representert ved søsknene (f.v.) María José, Julio César og Mercedes López de Heredia. Foto: Tim Atkin/Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

Det er fjerde generasjon López de Heredia, med María José López de Heredia i spissen, samt søsteren og vinmakeren Mercedes og broren Julio César, som i dag driver vingården. Bodegaen har vært på samme sted siden starten, men blitt utvidet i takt med at produksjonen og behovet for kjellerplass har økt.

López de Heredias viner

Gamle klenodier ligger på utstilling. Foto: Erlend Stokstad Haarr

López de Heredia lager flere ulike viner; det lages rødviner, hvitviner og roséviner – viner som er Crianza-er, Reserva-er eller Gran Reserva-er. Felles for disse er at de alle er enkeltvinmarksviner. Vinene slippes minst fem til ti år etter innhøstingen av druene fant sted, noe som gir kompleksitet og eleganse til vinene. Produsenten er kanskje særlig kjent for sine rødviner, men de hvite vinene som produseres er ganske unike i sitt slag i vinverdenen. Her er det ikke snakk om unge, enkle hvitviner, men hvitviner med mye særpreg. Vinene modnes på eikefat i lengre tid, gjerne i like lang tid som rødvinene.

Gran Reserva-vinene er noe for seg selv. Dette er svært ettertraktede viner som produseres i små antall og som vil fortsette å utvikle seg med ytterligere år i kjelleren. Disse lages kun i de flotteste årgangene og slippes gjerne for salg først tjue år etter innhøstingen. Hos produsenten har man forstått at lang modning på fat og i flaske gir en spesiell stil på vinen. Når de først slippes, er rødvinene ofte fantastiske og fremstår fortsatt friske med solid primærfrukt. De har samtidig gjerne en fabelaktig dybde bestående av særegne sekundære og tertiære toner av moden frukt, røyk, trøfler og skogbunn. Hvitvinene beholder sin friskhet selv etter mange år på flaske. Med noen års lagring på flaske blir eiketonene i disse nedslipet og balansert. Vinene stråler da med forførende aromaer av krydder, mandler, nøtter og vanilje.

2021 er et merkeår for López de Heredias mange følgere. I år lanseres nemlig både Viña Bosconia Gran ReservaViña Tondonia Gran Reserva og Viña Tondonia Gran Reserva Blanco i den meget sterke 2001-årgangen. Dette er en av de beste årgangene i Rioja så langt i dette årtusenet.

Tidløs håndverksvinmaking

Foto: Erlend Stokstad Haarr

López de Heredia av i dag er solid forankret i en tradisjon med uforhastet og nøyaktig vinproduksjon. Håndverket er av en slik kvalitet at vinene gjerne holder seg på meget høyt nivå i mange år, ofte i årtier. Yngre viner har gjerne både en elegant varme og stil som kjennetegner produsenten, men også en bemerkelsesverdig friskhet og tilgjengelighet.

López de Heredias viner har til alle tider vært basert utelukkende på druemateriale fra egne vinmarker, og aldri med druer fra andre vinregioner i Spania – til tross for at det med tiden har vært tillatt etter denominasjonen DOCa Riojas regler. Man har altså valgt å praktisere dette strengt. Som en anerkjennelse av det faktum at produsenten aldri har benyttet druer fra andre regioner, er López de Heredia blitt et såkalt Diploma de Garantia til del, gitt av reguleringsrådet i denominasjonen. Dette garantibeviset fremgår av baketiketten på alle flasker som slippes for salg. Produsenten er den eneste i Rioja som har fått denne utmerkelsen.

Så hva gjør vinene spesielle? López de Heredia benytter tradisjonelle Rioja-druer som tempranillo, garnacha, mazuelo og den aromatiske graciano-druen til røde viner, samt viura og malvasia til hvite viner. Vinene blir vinifisert med stedegen gjær, de gjennomgår lang modning på amerikanske eikefat, blir klaret med eggehviter og tappet ufiltrert på flaske, og deretter modnet i enda flere år på flaskene. Den særegne stilen er vanskelig å kopiere hvis man tar bort disse grunnforutsetningene.

Nøye gjennomtenkt fatbruk

Eiketre spiller en helt sentral rolle hos López de Heredia. Eikefat benyttes både til gjæring og modning, både av hvitviner, rødviner og roséviner. Her er ikke én ståltank å se. I oppstarten av vinproduksjonen for over hundre år siden ble det benyttet fat av kastanjetre og andre tresorter, men ettersom det ble oppdaget at eik i mindre grad overkjørte frukten i vinen, gikk man i sin helhet over til eikefat.

I dag benyttes kun 225-liters fat av amerikansk eik til modning av viner. Modningen foregår i opptil ti år på middels brente fat. I forbindelse med fatmodningen er cirka 10 prosent nye fat, rundt 50 prosent er brukte, rundt 10 år gamle fat, mens resten av fatene er velbrukte fat som er over 10 år gamle. Denne bruken av en kombinasjon av nyere og eldre fat er nøye gjennomtenkt. De gamle fatene brukes for å stabilisere vinene, siden disse fatene i mindre grad enn nyere fat overfører aroma og smak til vinen. Stabiliseringen finner sted sakte, men sikkert over flere år, med moderat oksidasjon og med jevnlige omstikkinger under hele reisen. Poenget er å ikke forstyrre vinens naturlige utvikling.

En mann med en plan

Don Rafael López de Heredia y Landeta, grunnleggeren av R. López de Heredia Viña Tondonia, i kjelleren til vineriet i Haro i Rioja. Foto: Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

Historen bak López de Heredias tilblivelse er interessant. María José López de Heredias oldefar, Don Rafael López de Heredia y Landeta, kom til den lille byen Haro i Rioja på midten av 1800-tallet. Han var født av spanske foreldre i Chile, og hadde reist fra Chile for å studere ved en jesuittskole.

Etter noen år i Frankrike, hvor han blant annet lærte seg vinmaking, returnerte Don Rafael til Haro. Rundt denne tiden besøkte franske negiocianter Rioja-området og Spania på jakt etter alternative steder for dyrking av kvalitetsdruer, ettersom vinlusen phylloxera herjet vinmarker i Frankrike.

Don Rafael fulgte i fotsporene til de franske pionerene og begynte å lage vin. Han mente at kombinasjonen av jordsmonn og klima i Rioja Alta skapte ideelle forhold for å produsere kvalitetsvin. Han fant raskt ut at han ønsket å kjøpe landeiendommer for å plante egne vinmarker. Dette var viktig for ham, ettersom han ønsket å ha mest mulig kontroll med kvaliteten på druematerialet som skulle inngå i hans viner.

López de Heredias historie er også en historie om endring og utvikling av vinstiler. Franskmennene fra Bordeaux tok med seg sine tradisjoner knyttet til fatmodning av vin til Rioja. Med tiden viste det seg at produsenter i Rioja foretrakk amerikansk eik fremfor fransk. Slik utviklet det seg sakte, men sikkert forskjellige vinstiler i de to områdene. Det var også franskmenn som tok med seg tradisjonen med å modne hvitviner på fat i lengre tid. Slik utviklet Rioja seg fra starten også som en hvitvinsproduserende region.

Utviklingen av en familiebedrift

Presentasjon av Viña Tondonia. Bilde fra 1923. Foto: Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

I 1877 ble López de Heredia grunnlagt i samarbeid med en fransk negociant, og Don Rafael fikk bygget bodegaen ved jernbanestasjonen i Haro. Beliggenheten var ikke tilfeldig – det skulle være enkelt å frakte vin med tog fra Rioja til phylloxera-rammede Frankrike. I en litt annen forstand var beliggenheten også symbolsk for nærheten til franske ideer om vinmaking.

Etter at den franske negocianten reiste tilbake til Frankrike, samarbeidet Don Rafael først med noen andre partnere, inntil han begynte å lage vin på egenhånd. I begynnelsen besto dette i produksjon av bulkvin for det franske markedet. De første flaskene var imitasjoner av franske viner, slik som søtvinen Sauternia, som stilmessig liknet en Sauternes. Et annet eksempel er Rioja Cepa Borgogna, forløperen til Viña Bosconia, en rødvin i burgundsk stil med en høy andel pinot noir.

En stor andel av det som senere ble kjent som vinmarken Viña Tondonia ble anskaffet av Don Rafael i 1890. Don Rafael kjøpte denne vinmarken parsell for parsell på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han satte deretter parsellene sammen til en vinmark. Navnet Viña Tondonia ble offisielt etablert i 1914, da første årgang av rødvinen med samme navn ble laget. Vinmarkene El BosqueViña Zaconia og Viña Cubillas ble etter hvert kjøpt av Don Rafael.

Rioja ble også ble rammet av phylloxera fra slutten av 1800-tallet. Dette tvang Don Rafael til å replante sine relativt nyervervede parseller. Men López de Heredia bygget seg opp igjen. Don Rafael ledet López de Heredia frem til 1924, da hans sønner Rafael og Julio César overtok driften. Pedro López de Heredia Ugalde videreførte stolte familietradisjoner da han tok over ansvaret for driften av virksomheten i 1955. Deretter ble hans tre barn Maria José, Julio César og Mercedes inkludert i styringen av familiebedriften i henholdsvis 1992, 1994 og 1996.

Viña Tondonia

Innhøsting i Viña Tondonia. Foto: Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

López de Heredia har totalt rundt 170 hektar økologisk dyrkede vinmarker i sitt eie. Vinmarkene har hvert sitt særegne terroir, samt ulik eksponering og beliggenhet, noe som gir opphav til litt ulike vinstiler. Vinstokkene er i gjennomsnitt rundt 50 år gamle, men det finnes mange eldre vinstokker i vinmarkene.

Beliggende i en skjellformet forsenkning i terrenget på østsiden av Ebro-elven finner man Viña Tondonia, en av de mer spektakulære vinmarkene i Haro. Den er karakteristisk og lett å få øye på med sine mange poppeltrær. Tondonia-vinmarken er egentlig en gruppe med parseller tilhørende López de Heredia som ble kjøpt og samlet over tid av Don Rafael. Totalt utgjør Tondonia-vinmarken nå rundt 100 hektar. Vinmarken består av et lappeteppe av parseller med eldre vinstokker. Som et vitnesprov på López de Heredia-familiens tålmodighet med vinmarkene, er det slik at noen parseller, etter at uproduktive vinstokker i disse er blitt rykket opp, ligger brakk i opptil fjorten år før parsellene replantes. I mellomtiden benyttes disse parsellene til å dyrke korn.

Vinmarken befinner seg i grenseområdet mellom underregionene Rioja Alta og Rioja Alavesa. Den har sitt navn fra det gamle begrepet for elvebuktningen som vinmarken befinner seg på – nemlig Tondon (fra latinsk retondo). Vinmarken ligger på 438 til 489 meters høyde over havet. Jordsmonnet består av alluvial leire med en høy andel kalkstein. Noen deler av Viña Tondonia inneholder betydelig mer kalkstein enn andre. Disse delene egner seg best for dyrking av hvitvinsdruer, ettersom jorden her i større grad holder på varmen og har god drenering. Vinstokkene her er eldre enn andre steder og kan takle tørke bedre. Vinstokkene er i gjennomsnitt 50 år gamle, men en betydelig andel er eldre enn dette.

López de Heredias mest kjente produkt

Viña Tondonia i vinterdrakt. Foto: Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

Fra Viña Tondonia hentes druer til både hvite viner, røde viner og roséviner. Den røde Viña Tondonia Reserva produseres i de fleste årganger, mens Viña Tondonia Reserva Blanco produseres noe sjeldnere. I fremragende årganger produseres Gran Reserva – denne finnes både som rødvin, hvitvin og rosévin.

Det er fire røde druetyper som er plantet i Tondonia-vinmarken – tempranillo, garnacha, graciano og mazuelo. Disse inngår i de røde utgavene av Viña Tondonia Reserva og Gran Reserva. Tempranillo er den klart mest plantede druen i vinmarken og utgjør hovedbestanddelen i vinene, med garnacha som andredrue, mens graciano og mazuelo gir friskhet. I tillegg er det plantet noen hektar med de hvite druetypene viura og malvasia, som inngår i Viña Tondonia Reserva Blanco og Gran Reserva Blanco. Særlig viuradruen er ansett å være velegnet for lengre tids fatmodning. I Viña Tondonia Gran Reserva Rosado benyttes druetypene garnacha og tempranillo, samt en liten andel viura.

Foto: Erlend Stokstad Haarr

Viña Tondonia Reserva, både den hvite og den røde versjonen, ligger først 6 år på 225-liters eikefat. Vinen modnes deretter videre i cirka 4-6 år (eller mer) på flaske før den slippes for salg. Den første Reserva ble tappet på flaske i 1890, men den gang gikk vinen under navnet La Casita. Den hvite utgaven har en karakteristisk rikhet som øker med alderen, og som gjerne får frem toner av honning, karamell og nøtter. Vinene bringer i tankene i retning av viner fra Graves.

Viña Tondonia Gran Reserva produseres i fremragende årganger. Både den hvite og den røde versjonen modnes mellom åtte og ti år på eikefat, og deretter i 6-10 år (eller mer) på flaske. Tondonia Gran Reserva er viden kjent for sin eleganse, sin komplekse frukt og struktur, både når det gjelder rødvinen og hvitvinen.

I fremragende årganger produseres det også en rosé Gran Reserva, Viña Tondonia Gran Reserva Rosado, som modnes på eikefat i minst fire år. Vinen modnes deretter videre i fem-seks år på flaske før den slippes for salg. Vinen har et par-tre dagers skallkontakt i forbindelse med fermenteringen. Dette er en ganske seriøs rosévin som er ganske ulik fra det meste annet man har smakt av roséviner.

Viña Bosconia

Vinmarken El Bosque, som er opphavet til vinen Viña Bosconia. Foto: Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

López de Heredias andre, svært anerkjente vin er Viña Bosconia. Bosconia produseres i et langt mindre antall enn Tondonia, men er kvalitetsmessig fullt på høyden.

Druematerialet til Viña Bosconia er hentet fra den sydvendte vinmarken El Bosque. Vinmarken består av 15 hektar, beplantet med tempranillo, garnacha, samt mazuelo og graciano. Vinmarken ligger på 460 til 487 meters høyde over havet ved Ebro-elven og foten av Sierra Cantabria-fjellkjeden. Beliggenheten gir meget gode forhold for god modning av druene. Jordsmonnet består i all hovedsak av kalkholdig leirjord, med et høyere leireinnhold enn hva tilfellet er i Tondonia-vinmarken. Vinstokkene er i gjennomsnitt 40 år gamle.

Viña Bosconia tappes på burgunderflasker. Årsaken til det er å finne i historien. El Bosque var nemlig opprinnelig i stor grad plantet med pinot noir. Don Rafael, som var sterkt influert av sine franske forbilder, ga derfor vinene også opprinnelig navn inspirert av franske viner. Viña Bosconia var den gang stilmessig noe liknende en burgundvin, med en høy andel pinot noir i druematerialet, og ble solgt under navnet Rioja Cepa Borgoña.

Viña Bosconia er gjerne elegante viner med fyldig kropp, dyp rød farge og pen struktur. Viña Bosconia har en høyere andel tempranillo enn hva som inngår i Viña Tondonia.

Viña Bosconia Reserva produseres i hovedsak hvert år. Den modnes i fem år på 225-liters eikefat. Deretter lagres vinen videre på flaske i 3-6 år (eller mer). Dette er vin med god kompleksitet og som tydelig gir uttrykk for terroir.

Viña Bosconia Gran Reserva lages i fremragende årganger. Vinen modnes på eikefat i mellom 8 og 10 år, som oftest ett år mindre enn Tondonia Gran Reserva. Vinen modnes videre i 6-10 år på flaske. Sammenliknet med Tondonia Gran Reserva er Bosconia Gran Reserva gjerne større, rikere, mykere og mer jordlig enn førstnevnte.

Viña Cubillo og Viña Gravonia

López de Heredia eier to andre vinmarker i Rioja Alta.

Viña Cubillas ligger på 455-485 meters høyde over havet, omlag fire kilometer fra bodegaen i Haro. Vinmarken består av to parseller, La Encina og La Monja, og ble opprinnelig kjøpt av Don Rafael. Vinstokkene er i gjennomsnitt 40 år gamle. Jordsmonnet består i hovedsak av kalkholdig leirjord. Totalt er vinmarken på 24 hektar. Her er det plantet med tempranillo, garnacha, graciano og mazuelo.

Fra vinmarken hentes druematerialet til Viña Cubillo Crianza, en vin som modnes i tre-fire år på eikefat. Etter fatmodningen modnes vinen videre på flaske i 3-6 år. Vinen gikk tidligere under navnet Vendimia Especial, og er vanligvis et meget god kjøp. Viña Cubillo kunne i henhold til regelverket egentlig vært solgt som en Gran Reserva.

Vinmarken Viña Zaconia har en sørlig eksponering og ligger på cirka 340 meters høyde over havet ved Ebro-elven og bare noen få hundre meter fra bodegaen i Haro. Den ble opprinnelig anskaffet av Don Rafael. Vinmarken er totalt på 24 hektar. Vinstokkene er i gjennomsnitt 45 år gamle, men noen er opp mot 100 år gamle. Jordsmonnet består i hovedsak av smågrus og stein med løs struktur, et jordsmonn som gjerne gir balanserte og konsentrerte hvitviner.

Vinmarken er utelukkende beplantet med viuradruen, og det er herfra druematerialet hentes til Viña Gravonia Crianza. Viña Gravonia er et fantasinavn som Don Rafael skapte, og er en klar hentydning til hans ambisjon om å skape en vin som stilmessig liknet hvite Graves-viner fra Bordeaux. Denne vinen modnes i fire år på eikefat. Etter fatmodningen lagres vinen videre på flaske i minimum 5 år. Vin fra vinmarken har tidligere båret navnet Viña Zaconia. Druer fra vinmarken har også inngått i en botrytisert søtvin ved navn Sauternia, en tydelig referanse til Sauternes-viner fra Bordeaux.

Vinkatedralen

Bodegaen og tårnet Txori Toki på et bilde fra 1886. En tegning basert på dette bildet pryder alle vinetiketter på produsentens viner. Foto: Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

Det er en imponerende bygningsmasse på nesten 20.000 kvadratmeter som møter en på visitt i López de Heredias vinverden i Haro. Det er en grunn til at bodegaen gjerne omtales som en vinkatedral.

Byggearbeidene hos López de Heredia er egentlig aldri blitt helt ferdigstilt, men har derimot utviklet seg etter hvert som en generasjon har etterfulgt en annen.

Noe av det første man får øye på er tårnhuset med navnet Txori Toki – baskisk dialekt for fuglehuset. Dette er et landemerke og et av de mest ikoniske byggverkene hos López de Heredia, for ikke å si i hele Haro. Tårnhuset har siden etableringen av bodegaen vært et viktig symbol for vinproduksjonen. Det har siden 1886, i likhet med familiens hjem, vært trykket på flaskeetikettene. Byggingen av tårnhuset har sin bakgrunn i Don Rafaels ønske om at et slikt utsiktspunkt skulle gjøre at produsentnavnet var godt synlig på god avstand, men også at det kunne fungere som et observasjonstårn for å iakta vinmarkene og været.

Bygningene på eiendommen huser også en stor gruppe med 72 store eikekar, som brukes til fermenteringen av druematerialet. Disse karene har en kapasitet på 6.000-64.000 liter.

Fra Bodega Blondeau, hvor den første fermenteringen av rødviner hos López de Heredia finner sted. I dette lokalet befinner det seg 35 store eikekar. Foto: Erlend Stokstad Haarr

I disse lokalene foregår vinifikasjon av hvitviner. Eikekarene er noe mindre enn de som brukes til vinifikasjon av rødviner. Foto: Erlend Stokstad Haarr

Lokalene hvor fermenteringen foregår fungerer slik at temperaturen der inne reguleres naturlig med vind ved at man åpner vinduer og eventuelt dører. Dette forhindrer at fermenteringen av vin foregår ved for høye temperaturer.

Fra López de Heredias eget tønneverksted. Foto: Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

I et annet av byggene finner man produsentens eget tønneverksted, hvor alle eikefat som brukes i modning settes sammen og vedlikeholdes. Her lages alt for hånd. Dette har viktig betydning for kvaliteten av vinene som produseres.

Imponerende kjeller

Fra El Calado-kjelleren. Foto: Erlend Stokstad Haarr

Det er en storartet bygningsmasse på overflaten. Men det er under grunnplanet man virkelig imponeres. Her befinner det seg rundt 3.500 kvadratmeter kjellerrom, hvor den lengste kjellergangen er over 200 meter lang og hvor enkelte deler av kjelleren befinner seg 10-15 meter under bakkeplan.

Rafael López de Heredia y Landeta begynte byggingen av bodegaen med å få gravd ut en stor kjeller av sandsteingrunnen. Steinen herfra ble for øvrig benyttet til å konstruere deler av bygningene. Denne delen av kjelleren er kjent som El Calado-kjelleren og stod ferdig i 1892. Den ble bygget for å modne viner. Her nede er det en stabil temperatur på 12 grader gjennom hele året. I El Calado-kjelleren modnes Gran Reserva-vinene i hundrevis av eikefat som omstikkes manuelt hver sjette måned.

Etter hvert ble kjelleren utvidet med nye deler over en periode på 100 år. Foruten El Calado bærer de ulike delene av kjelleren navn som La Bodega Vieja («Den gamle kjelleren»), La Bodega Nueva («Den nye kjelleren»), La Bisiesta, La Dolorosa, El Cementerio, El Caladillo og La Bodega de Reservas.

I La Bodega de Reservas oppbevares og modnes flasker som med tiden skal klassifieres som Gran Reserva. Flaskene er i stor grad dekket med nesten pelsaktig, gråsort mugg.

Bodega El Cementerio, familiens private vinmuseum, hvor mange eldre årgangsviner ligger lagret. Foto: Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

El Cementerio er López de Heredia-familiens private vinmuseum, stengt for allmennheten. Her finnes flasker helt tilbake til 1883-årgangen, samt viner som gikk ut av produksjon for mange år siden, slik som Viña Zaconia og Viña Medokkia.

Blant muggsopp, edderkopper og spindelvev

Foto: Erlend Stokstad Haarr

Å bevege seg rundt i López de Heredias labyrintaktige, relativt dunkelt belyste og kjølige kjellerganger, i kriker og kroker, opp og ned trapper, er som å reise tilbake i tid. Dette er omgivelser med særdeles mye sjel og atmosfære. Her nede befinner det seg 13.000-14.000 småporede franske 225-liters eikefat, som ligger i sirlig danderte, nær endeløse rekker på begge sider av de lange kjellergangene.

Fra Bodega de Reservas, en del av Bodega Vieja («den gamle kjelleren»), hvor mange eldre flasker ligger lagret. Flaskene er i stor grad dekket av muggsopp som forekommer naturlig i det fuktige kjellermiljøet. Foto: Erlend Stokstad Haarr

Å bevege seg rundt i López de Heredias kjellerganger er også en reise inn i et fascinerende univers av muggsopp, edderkopper, spindelvev, støv og lukten av fuktig treverk. Mens man vandrer rundt i gangene er det vanskelig å ikke grunne over et sentralt spørsmål. Er det virkelig mulig å frembringe så elegante og fremragende viner i så dunkle og muggbefengte omgivelser? Ja, det er det såvisst. Det handler om et helt økologisk system her i kjelleren som skaper gode betingelser for modning av vin.

Edderkopper gjenfinnes mange steder i kriker og kroker av kjelleren, og det sies at disse er vinmakerens beste venn. Edderkoppene spiser visstnok insekter som kan tenkes å angripe korkene i flaskene som ligger til modning. Dette er for øvrig noe av grunnen til at Gran Reserva-vinenes korker er beskyttet med voksforsegling.

Spindelvev i taket i kjelleren. Foto: Erlend Stokstad Haarr

I deler av kjelleren er gamle flasker dekker av naturlig forekommende muggsopp. Muggsoppen er for øvrig ikke bare å finne på flasker. Den dekker også store deler av vegger, tak og til og med gulv noen steder. Denne muggsoppen er med på å tiltrekke fuktighet og opprettholde et konstant, perfekt humiditetsnivå. Den fungerer som en slags luftrenser. Mugg beskytter flaskene og edderkopper beskytter muggen. Dette er natulig klimakontroll satt i system, noe som altså gir bemerkelsesverdige gode forhold for modning av vin.

Detaljfokus

Fra vinmarken Viña Tondonia. Vindruene høstes inn i tradisjonelle trebeholdere laget av poppeltre som kalles Comporta. Foto: Archive Bodega López de Heredia Viña Tondonia

Vinifikasjonen foregår på nesten samme måte for alle vinene fra López de Heredia. Det er et møysommelig nøyaktighetsarbeid og nitidig detaljfokus som settes i verk allerede i vinmarkene. Det er høy fruktkvalitet som står i høysetet, ettersom dette er helt nødvendig for å kunne modne vinene over mange år. Druene som utgjør materialet for vinene blir nøye selektert og håndplukkes før de fraktes til vineriet.

Druer som skal inngå i røde viner avstilkes før de fermenteres. Druer som skal inngå i hvitviner har ikke skallkontakt og presses umiddelbart før fermentering. Druene som skal inngå i rosévinen har noe skallkontakt før drueskallene fjernes under fermenteringen.

Fermenteringshallen i Bodega Blondeau, hvor mye av fermenteringen av rødviner foregår. Foto: Erlend Stokstad Haarr

Druemosten spontanfermenteres med naturlig, stedegen gjær i store eikekar som er 30-100 år gamle. Noen av karene er oppimot 140 år gamle. Veggene i disse karene har over mange år akkumulert vinkrystaller og andre kjemiske forbindelser som sammen skaper et perfekt habitat for stedegne gjærceller og gjør at disse bevares. Det er disse gjærcellene som begynner fermenteringen. De største eikekarene, som har en kapasitet på 24.000 liter, er forbeholdt rødvinene, mens de mindre eikekarene på 6000 liter benyttes for hvitvinene. Fermenteringen foregår uten temperaturstyring i syv til ti dager, med jevnlige overpumpinger. Vinen fermenteres ved temperaturer opptil 34-35 grader, noe som må karakteriseres som uvanlig varmt. Det eneste tiltaket man eventuelt gjør for å tilpasse temperaturen i lokalet er å åpne og lukke vinduer og dører. Det interessante er at dette fungerer – fermenteringen fullføres alltid uten problemer.

Rødvin gjennomgår en separat annengangsgjæring. Vinen blir først tappet fra eikekarene for å skille væsken fra drueskall og annet. Annengangsgjæringen foregår på mindre franske eikefat, og kan ta opptil fem-seks måneder. Denne gjæringen skal gi en mykere vin og er med på å fjerne restsukker.

Modningsregime i ytterenden av skalaen

Fatmodning i kjelleren. Foto: Erlend Stokstad Haarr

Resten av vinifikasjonsprosessen er lik for hvitviner, rødviner og roséviner. Etter at vinen er blitt tappet fra eikekarene og sedimenter er blitt fjernet, modnes vinen i lang tid på 225-liters eikefat i kjelleren. En svært sakte oksideringsprosess finner sted gjennom små porer i fatene. Dette har stor betydning for utviklingen av vinens aromaer. To ganger i året gjøres forsiktige omstikkinger for å fjerne sedimenter som blir liggende på bunnen av fatene.

Modningsregimet hos López de Heredia befinner seg definitivt i den ytterste enden av skalaen, men innenfor regelverket. Det er faktisk slik at modningsregimet går vesentlig utover hva som er oppstilt i regelverket. I henhold til regelverket i Rioja, skal en Reserva-vin modnes i totalt tre år før den lanseres. Minimum ett år skal være på fat og seks måneder skal være på flaske. Gran Reserva-viner skal modnes i minst 5 år. Her skal minst to år være på fat og to år være på flaske. Vinen kan maksimalt fatmodnes i ti år, men alt over seks års fatmodning er strengt tatt uvanlig. Samtlige av López de Heredias viner modnes betydelig lenger enn hva regelverket krever, og egentlig tilfredsstiller alle vinene kravene til å være Gran Reserva-viner.

En lang reise

Fra Pavillon no. 1, hvor blending av viner foregår i fem gigantiske eikekar. Foto: Erlend Stokstad Haarr

En del av filosofien bak vinene er at de skal være uttrykk for produsentens særlige stil og tradisjoner, samt områdets terroir. De skal ikke nødvendigvis være uttrykk for spesifikke årganger. López de Heredias Reserva-viner er såkalte coupage-viner. Det vil si at de består av en baseårgang, som er den som fremgår av flaskeetiketten, iblandet flere andre årganger for å finstemme vinen. På slutten av fatmodningen blendes de ulike årgangene som skal inngå i den endelige vinen i gigantiske eikekar. I henhold til regelverket i Rioja DOCa kan det blandes inn opptil 15 % av andre årganger i vinen som skal selges. Produsentens Gran Reserva-viner er rene årgangsviner.

Mot slutten av fatmodningen klares vinen med eggehviter som tilføres direkte i fatet. Etter fatmodningen tappes vinen ufiltrert på flaske og flasken blir påført kork for hånd. Viner som med tiden skal bli Gran Reserva-viner forsegles med voks for å beskytte korken mot ytre påvirkningsfaktorer under kjellerlagring. Deretter følger en lang periode med flaskemodning i kjelleren. Dette skal gi vinen mykhet og tilføre flere aromatiske nyanser. Det er i løpet av denne tiden viner fra fremragende årganger, som er blitt lagt i kjelleren for å utvikle seg, oppnår sin klassifisering som Gran Reserva.

Vinene som utgjør sluttproduktet gir karakteristiske uttrykk for den lange reisen de har vært gjennom hos produsenten. Eksempelvis er produsentens røde viner særegne i stilen, med aromatisk dybde og presisjon. De har smakstoner av tørket frukt kombinert med tertiære toner av tobakk og nøtter, med elegant tekstur og struktur med balanserte tanniner og pen syre, og med litt lavere alkoholnivå enn i mange andre Rioja-viner.

Men klimaendringer i Rioja vil på sikt stille nye krav til produsentene. Dette kan ha betydning for hvordan López de Heredias viner vil oppleves i fremtiden.

Hva vil fremtiden bringe?

Foto: Erlend Stokstad Haarr

Klimaendringer er en realitet i Rioja-regionen, og disse påvirker produsenter i økende grad. Dette gjelder spesielt produsenter i de tørkerammede østlige delene av Rioja. Vinmarker i Rioja Alta, som ligger høyere, er foreløpig mindre rammet. Men økningen av klimagasser i atmosfæren, med påfølgende global oppvarming og temperaturøkning, samt økende forekomst av sykdommer i vinmarkene, krever at man i Rioja endrer tradisjonelle måter å plante og bearbeide vinmarkene på for å redusere effekten av endringene.

Temperaturøkning øker nivået av sukker i druer. Dette gir potensielt høyere alkoholnivå, umodne tanniner og samtidig en reduksjon i syrenivået. Høy alkohol kombinert med grønne tanniner og lav syre gir ubalanserte viner. En del druetyper i bruk i dag trives dårlig i varme forhold. Det gjør det nødvendig å innrette vindyrkingen mot druer som er i stand til å beholde syrefriskhet og som ikke har for høy alkohol.

López de Heredia ruster seg for utfordringene med økende klimaendringer. Man replanter blant annet vinmarkene med større andel av graciano, som modner senere enn andre druetyper og som bedre takler de økende temperaturene gjennom vekstsesongen. Graciano-druens evne til å holde på syre gjør at den er meget nyttig i druesammensetninger for å tilføre friskhet til vinene. I motsetning til graciano er tempranillo-druen sensitiv for temperaturøkning og varme. På lengre sikt vil økende temperaturer kunne bety at produsenter som López de Heredia i mindre grad kan basere viner på nettopp denne druen.

Det er vanskelig å si noe om fremtiden. Men med betydelig kunnskap om og et nært forhold til jordsmonnet og klimaet i Rioja, fortsetter López de Heredia-familien enn så lenge å produsere elegante, tradisjonelle enkeltvinmarksviner som på en fantastisk måte uttrykker terroir og solide vinhåndverkstradisjoner. Slik vil det forhåpentligvis være i mange år til.

Smaksnotater

I forbindelse med denne artikkelen har jeg smakt meg gjennom en rekke av López de Heredias viner fra ulike årganger. Ved å trykke på bildet under kan du lese smaksnotater til hele 18 viner fra López de Heredia, inkludert de nylig lanserte vinene fra 2001-årgangen.

Legg igjen et svar