Skip to main content

Førstkommende mandag 18.oktober 2021 er det italiensk høstfest og supre ettertraktede hvite og røde viner fra støvellandet blir å finne under spesiallanseringen på Vinmonopolet. Her kan du lese mer om Italiensk vinproduksjon og smaksnotater  på hele 85 utmerkede viner som lanseres. 

Annonse

Annonse

Historien

Det har vært vinproduksjon rundt de gamle landsbyene i piemonte i århundrer. Her Barolo. Foto: Botti.no

Det er naturlig å tro at var romerne som var de første som plantet vinstokker rundt om i landet, men historien forteller at både etruskere og greske immigranter tyvstartet med druedyrking lenge før romertiden. Det var allikevel romerne som tok vinproduksjon til et høyere nivå med mer vitikulturell kunnskap og innføring av modning på blant fat og flasketapping. De stedstradisjonelle druene fra Italia har også lang historie og blant annet ble druene Barbera, Nebbiolo (Nibol), Trebbiano og Garganega som er allerede er nevnt tilbake til 1300-tallet.

 

Dyrking i alle regionene

Kvalitetsproduksjon av foregår blant annet i Toscana som her hos Biondi Santi. Foto: Botti.no

Italia har plantet mer vinstokker enn noe annet land i verden og den årlige produksjonen kan nå 50 millioner hektoliter i året, avhengig av vekstforholdene. I motsetning til de øvrige store vinproduserende land dyrkes det druer i alle de 20 italienske regionene, og ikke bare i angitte områder. Det betyr at drueproduksjon foregår helt fra de nordlige alpene (på grensen mot Sveits og ned til siste sørlige bit av Sicilia.) For den norske vin-entusiasten er kanskje de mest kjente områdene for vin kjente regioner som Piemonte, Veneto, Toscana og Sicilia. (Se fullstendig liste under).

 

Vinlovene

Soave Classico er betegnet som Soave Superiore DOCG. Foto:botti.no

Det var så sent som i 1963 at Italia fikk sin vinlov. De geografiske regionsinndelingenene kalles i Italia for DOP. (Denominazione di orgine Protetta) mens de mer kvalitetsorienterte betegnelsene kjenner vi som «DOC» (Denominazione di origine Contrallata) og «DOCG» (Denominazione di origine Contrallata e Garantita) DOC bekrefter at vinen kommer fra bestemt geografisk område og gir begrensninger på druesorter som brukes og i produksjonsmetoden. DOCG bekrefter i tillegg at vinen er flasket i nevnte område og helt generelt skal ha god kvalitet. Men når det er sagt – det finnes så absolutt viner merket DOC og DOCG som har svært varierende kvalitet.

Fram til 1992 kunne alt annet italiensk vin kun kalles «bordvin», Vino da Tavola (VdT). Dette var generelt viner fra områder uten egen DOC eller at produsentene selv valgte å lage vin utenfor regelverket. Et meget godt eksempel er Super-toscanerne som så dagens lys på 70-tallet. I disse vinene ble det brukt kun franske druer eller at produsentene f.eks valgte å nekte å blende inn grønne druer sammen med Sangiovese. (Det var på dette tidspunkt – merkelig nok – lovpålagt for å blant annet kalles Chianti Classico). Kvaliteten på disse vinene var – og er – som kjent av høy kvalitet. Heldigvis ble det håpløse byråkratiet ordnet opp i. Fra 1992 fikk blant annet Bolgheri-området status som IGT – Indicazione Geografica Tipica – som også bekrefter sin områdetilhørighet og indirekte en kvalitetstatus.

 

Geografien

De beste vinmarkene ligger ofte i sørvendte skråninger og får god soleksponering. Foto: Botti.no

Det er umulig å putte italiensk vindyrking som ensformet vinregion. Landet er hele 1200 km langt og de klimatiske forholdene varierer stort fra moderat kontinentalt i Piemonte til mer middelshavspreget og varmere forhold helt i sør. Det er også store forskjeller når det gjelder høyde over havet, soleksponering, vindtilknytning og ulik jordsmonn.

I Piemonte blir området beskyttet av fjellene i nord som demper uønsket vind og regnfall, selv om det også kan være betydelig nedbør her. Jordsmonnet er variabelt fra kompakt kalkstein i Barolo, til mer sandholdig jord i Barbaresco. Nebbiolo-druen krever en lang vekstsesong for at spesielt fenolene (tanninene) bli modne. Det er spesielt viktig med god soleksponering og store ulikheter mellom dag og natt-temperatur bevarer syren i vinene. Druene plukkes gjerne når de første tåketegnene kommer over området i oktober.

Toscana er også en region med forskjeller. I nordre del har vi mer fjellkeder i foten av Appenninene. Lengre sør er flere små landsbyer og vinmarkene ligger langs bakketopper og skråninger. I tillegg har vi det mer flate kystpreget i vest som grenser mot Middelhavet. Ulike kloner av Sangiovese er allikevel hovedruen i hele regionen (Franske druer er også vanlig ved kysten) og det varme klimaet passer den sent modne druen godt. Dagens klimaendringer med mer varme kan dog få Sangiovesebaserte viner til å bli vel svære, alkoholrike og litt mindre friske enn tidligere.

I sør er det varmt og det passer utmerket for å lage høy volum av kvantitetviner. Det er faktisk her i Italias hæl, Puglia, det lages mest viner fra hele Italia. Hele 17% av den Italienske vinproduksjonen kommer herfra. Det varme klima gjør at blant annet druene Primitivio (Stammer fra den kroatiske druen crljenak kaštelansk og slektskap til den amerikanske druen Zinfandel) og Negromaro dyrkes her.

Druene

Gamle vinstokker er å finne i Italia.. Foto: Botti.no

Gamle vinstokker i La Morra. Foto: Botti.no

Det er vel få andre vinproduserende land som har så mange ulike druetyper som Italia med flere hundre ulike varianter. De tre mest dyrkede druene er derimot kjente som Sangiovese, Montepulciano, og den franske druen Merlot som også trives i det italienske landsskapet. Andre stedsegne druer som kan nevne er Barbera, Dolcetto, Nebbiolo (Piemonte), Garganega (Soave/Veneto), Corvina (Valpolicella / Veneto) Nero D’Avola og Nerello Mascalese (Sicilia).

Det er spesielt vinene på Nebbiolo og Sangiovese som får vinkritikere og vinentusiaster til å trekke fram de høyeste superlativene når Italias viner omtales. På sitt beste er Nebbiolo-vinene fantastisk rene og transparente, med en helt særegen tone av tørket frukt, nype, tjære og balsamico. Vinene har ofte faste tanniner og kan lagres en mannsalder. Sangiovese Grosso, klonen som brukes i Brunello, lager også fantastiske fruktdrevne viner med herlig munnfølelse av kirsebær og gjerne toner av lett krydder, lær og stall. Disse vinene kan også tåle flere tiår i kjelleren.

De italienske vinregionene

  • Aosta
  • Piemonte
  • Liguria
  • Lombardia
  • Trentino-Alto Adige
  • Friuli-Venezia Giulia
  • Veneto
  • Emilia-Romagna
  • Toscana
  • Marche
  • Umbria
  • Lazio
  • Sardinia
  • Abruzzo
  • Molise
  • Campania
  • Basilicata
  • Puglia
  • Calabria
  • Sicilia

Nyhetsllanseringen av Italienske viner 18.oktober 2021.

Det er 2oo varelinjer med tilsammen ca. 35 000 flasker vin som lanseres med viner fra de kjente vinområdene Piemonte, Toscana, Sicilia, Emilia-romagna, Lazio og Liguria og Trentino-Alto Adige. Det er størst fokus på røde viner, men også noen hvite perler er å finne.

Spesiallanseringen av Italienske viner foregår på to måter:

  • Mandag 18. oktober kl 0800 som nettlansering med køordning
  • Torsdag 21.oktober vil resterende viner være å finne i de ulike butikkene.

Alle varene er fordelt mellom de forskjellige butikkene og nettbutikkens lager. Vinmonopolet vil gjøre tilgjengelig en liste over tilgjengelige produkter og fordelingen av disse på vinmonopolet.no ila morgendagen. Varepartiene merket Post/På dør på vinmonopolet.no (eller nettbutikk i fordelingslista) kan kun bestilles for levering til postkontor, post-i-butikk eller for hjemlevering.

Barolo 2017

Vinkjelleren til Chiara Boschis. Foto: Botti.no

Det er spesielt fokus på Barolo 2017 under denne lanseringen. Hele min analyse av årgangen kan du lese i Norges ledende Vinmagasin «Vinforum«.

Kort forklart var årgangen varm og var trolig den tørreste vekstsesongen registrert i Barolo. Allikevel var det flere barometre som har gjort at dette er en god årgang for Nebbiolo i 2017. Vekstsesongen startet tidlig og gav derfor mulighet til at druene kunne henge lenge på vinstokkene, noe som er en nødvendighet. Nebbiolo krever en lang vekstsesong for blant annet at tanninene skal være tilstrekkelige modne. I tilsvarende varme årganger har vekstsesongen vært 170 dager. I 2017 var den derimot 185 dager. Vårfrost gjorde forøvrig at det er registrert i gjennomsnitt mellom 5 – 20% mindre avling enn normalt.

Det lanseres noen utmerkede Baroloer i 2017-årgangen på mandag. Foto: Botti.no

Selv om det var varmt igjennom hele sommeren, var det ikke ekstrem hete. I tillegg var nettene kjøligere. For de som kjenner en vekstsesong i Piemonte vet man at høsten avgjørende. Det var det også i 2017. September var optimal, selv med noe varme på dagen var nettene såpass kjølige at temperaturene er i gjennomsnitt lavere enn ved en normal september. Innhøstingen foregikk i perfekte forhold uten regn og vinbøndene kunne selektere vinmark etter vinmark. Det var avgjørende i 2017 da vinmarkenes beliggenhet, eksponering til sol og ikke minst vinplantenes alder viste seg å være viktig. Planter med lav beliggende i sandaktig jordsmonn ble plukket tidligere, mens mer kalkbaserte planter midt i skråningene ble plukket senere.

Barolo´ene i årgangen er i den fremovervendte stilen og kan sammenlignes som en krysning mellom 2011, 2012 og 2015. Frukten er god og levende, tanninene pent integrerte til å være Nebbiolo. Det er viner som vil drikke tidligere enn normalt, så mellom 3 – 15 år vil være det normale. I 2017 er spesielt vinene fra de gode produsentene med gode marker vi vil anbefale å samle på og nyte mens man venter på at 10, 13 og 16 modnes. Det kan ta sin tid.

Vinforum

Medlemmer av bladet vinforum kan lese om Barolo 2017 i nyeste magasin.

Annonse

Annonse

85 SMAKSNOTATER FINNER DU HER (Trykk på bildet for å komme til smaksnotatene)

Så – til det som mange har gledet seg over – her har du 85 rykende ferske smaksnotater på viner som lanseres på mandag! Det er mange smaksnotater og fordi som ønsker spesiell veiledning til de beste kjøpene kan se etter viner som er merket spesielt anbefalt som viser de beste kjøpene kvalitet vs pris.

Legg igjen et svar