Torsdag 27.oktober 2022 er det italiensk høstfest og supre ettertraktede hvite og røde viner fra støvellandet blir å finne under spesiallanseringen på Vinmonopolet. Her kan du lese mer om Italiensk vinproduksjon og smaksnotater på hele 100 utmerkede viner som lanseres.
Historien

Det har vært vinproduksjon rundt de gamle landsbyene i piemonte i århundrer. Her Barolo. Foto: Botti.no
Det er naturlig å tro at var romerne som var de første som plantet vinstokker rundt om i landet, men historien forteller at både etruskere og greske immigranter tyvstartet med druedyrking lenge før romertiden. Det var allikevel romerne som tok vinproduksjon til et høyere nivå med mer vitikulturell kunnskap og innføring av modning på blant fat og flasketapping. De stedstradisjonelle druene fra Italia har også lang historie og blant annet ble druene Barbera, Nebbiolo (Nibol), Trebbiano og Garganega som er allerede er nevnt tilbake til 1300-tallet.
Dyrking i alle regionene
Italia har plantet mer vinstokker enn noe annet land i verden og den årlige produksjonen kan nå 50 millioner hektoliter i året, avhengig av vekstforholdene. I motsetning til de øvrige store vinproduserende land dyrkes det druer i alle de 20 italienske regionene, og ikke bare i angitte områder. Det betyr at drueproduksjon foregår helt fra de nordlige alpene (på grensen mot Sveits og ned til siste sørlige bit av Sicilia.) For den norske vin-entusiasten er kanskje de mest kjente områdene for vin kjente regioner som Piemonte, Veneto, Toscana og Sicilia. (Se fullstendig liste under).
Vinlovene
Det var så sent som i 1963 at Italia fikk sin vinlov. De geografiske regionsinndelingenene kalles i Italia for DOP. (Denominazione di orgine Protetta) mens de mer kvalitetsorienterte betegnelsene kjenner vi som «DOC» (Denominazione di origine Contrallata) og «DOCG» (Denominazione di origine Contrallata e Garantita) DOC bekrefter at vinen kommer fra bestemt geografisk område og gir begrensninger på druesorter som brukes og i produksjonsmetoden. DOCG bekrefter i tillegg at vinen er flasket i nevnte område og helt generelt skal ha god kvalitet. Men når det er sagt – det finnes så absolutt viner merket DOC og DOCG som har svært varierende kvalitet.
Fram til 1992 kunne alt annet italiensk vin kun kalles «bordvin», Vino da Tavola (VdT). Dette var generelt viner fra områder uten egen DOC eller at produsentene selv valgte å lage vin utenfor regelverket. Et meget godt eksempel er Super-toscanerne som så dagens lys på 70-tallet. I disse vinene ble det brukt kun franske druer eller at produsentene f.eks valgte å nekte å blende inn grønne druer sammen med Sangiovese. (Det var på dette tidspunkt – merkelig nok – lovpålagt for å blant annet kalles Chianti Classico). Kvaliteten på disse vinene var – og er – som kjent av høy kvalitet. Heldigvis ble det håpløse byråkratiet ordnet opp i. Fra 1992 fikk blant annet Bolgheri-området status som IGT – Indicazione Geografica Tipica – som også bekrefter sin områdetilhørighet og indirekte en kvalitetstatus.
Geografien
Det er umulig å putte italiensk vindyrking som ensformet vinregion. Landet er hele 1200 km langt og de klimatiske forholdene varierer stort fra moderat kontinentalt i Piemonte til mer middelshavspreget og varmere forhold helt i sør. Det er også store forskjeller når det gjelder høyde over havet, soleksponering, vindtilknytning og ulik jordsmonn.
I Piemonte blir området beskyttet av fjellene i nord som demper uønsket vind og regnfall, selv om det også kan være betydelig nedbør her. Jordsmonnet er variabelt fra kompakt kalkstein i Barolo, til mer sandholdig jord i Barbaresco. Nebbiolo-druen krever en lang vekstsesong for at spesielt fenolene (tanninene) bli modne. Det er spesielt viktig med god soleksponering og store ulikheter mellom dag og natt-temperatur bevarer syren i vinene. Druene plukkes gjerne når de første tåketegnene kommer over området i oktober.
Toscana er også en region med forskjeller. I nordre del har vi mer fjellkeder i foten av Appenninene. Lengre sør er flere små landsbyer og vinmarkene ligger langs bakketopper og skråninger. I tillegg har vi det mer flate kystpreget i vest som grenser mot Middelhavet. Ulike kloner av Sangiovese er allikevel hovedruen i hele regionen (Franske druer er også vanlig ved kysten) og det varme klimaet passer den sent modne druen godt. Dagens klimaendringer med mer varme kan dog få Sangiovesebaserte viner til å bli vel svære, alkoholrike og litt mindre friske enn tidligere.
I sør er det varmt og det passer utmerket for å lage høy volum av kvantitetviner. Det er faktisk her i Italias hæl, Puglia, det lages mest viner fra hele Italia. Hele 17% av den Italienske vinproduksjonen kommer herfra. Det varme klima gjør at blant annet druene Primitivio (Stammer fra den kroatiske druen crljenak kaštelansk og slektskap til den amerikanske druen Zinfandel) og Negromaro dyrkes her.
Druene
Det er vel få andre vinproduserende land som har så mange ulike druetyper som Italia med flere hundre ulike varianter. De tre mest dyrkede druene er derimot kjente som Sangiovese, Montepulciano, og den franske druen Merlot som også trives i det italienske landsskapet. Andre stedsegne druer som kan nevne er Barbera, Dolcetto, Nebbiolo (Piemonte), Garganega (Soave/Veneto), Corvina (Valpolicella / Veneto) Nero D’Avola og Nerello Mascalese (Sicilia).
Det er spesielt vinene på Nebbiolo og Sangiovese som får vinkritikere og vinentusiaster til å trekke fram de høyeste superlativene når Italias viner omtales. På sitt beste er Nebbiolo-vinene fantastisk rene og transparente, med en helt særegen tone av tørket frukt, nype, tjære og balsamico. Vinene har ofte faste tanniner og kan lagres en mannsalder. Sangiovese Grosso, klonen som brukes i Brunello, lager også fantastiske fruktdrevne viner med herlig munnfølelse av kirsebær og gjerne toner av lett krydder, lær og stall. Disse vinene kan også tåle flere tiår i kjelleren.
De italienske vinregionene
- Aosta
- Piemonte
- Liguria
- Lombardia
- Trentino-Alto Adige
- Friuli-Venezia Giulia
- Veneto
- Emilia-Romagna
- Toscana
- Marche
- Umbria
- Lazio
- Sardinia
- Abruzzo
- Molise
- Campania
- Basilicata
- Puglia
- Calabria
- Sicilia
Nyhetslanseringen av Italienske viner 27.oktober 2022
Det er ca.220 varelinjer med tilsammen ca. 34 000 flasker vin som lanseres torsdag 27.oktober 2022 med viner fra de kjente vinområdene Piemonte, Toscana, Sicilia, Emilia-romagna, Lazio og Liguria og Trentino-Alto Adige. Det er størst fokus på røde viner, men også noen hvite perler er å finne. Lanseringen er i fysisk utsalg, med nettlansering fredag 28.oktober 2022. .
Barolo 2018
Det er spesielt fokus på Barolo 2018 under denne lanseringen. Hele min analyse av årgangen kan du lese i Norges ledende Vinmagasin «Vinforum«.
Årgangen startet motsatt av vi så i 2017. Varme og tørke ble byttet med en noe kjølig og meget regnfull vår, faktisk en av de våteste siden 60-tallet. Derimot var det kun våren som ble utfordrende, spesielt for vinbøndene som driver økologisk. Sommeren ble relativt normalt med varmere dager. Dog var det ikke spesielle hetebølger. Plukketidspukt var de to første ukene i oktober, så relativt normalt. Konkluksjonen er at årgangen er god. Spesielt vinbøndene som hadde råd og kunnskap til å bare bruke de beste druene har særlig lykkes i årgangen. Dette er ikke årgangen for de som liker svulstige og brede Baroloer. Derimot vil vin-entusiasten som liker det noe mer skjøre og delikate like årgangen godt. Stalltipset er å ikke samle bredt, men kjøp vin fra de beste produsentene som er kjent for å prioritere kvalitet. Da kommer du langt i 2018-årgangen.
Vinforum
Medlemmer av bladet vinforum kan lese om Barolo 2018 i nyeste magasin.
100 SMAKSNOTATER FINNER DU HER (Trykk på bildet for å komme til smaksnotatene)
Så – til det som mange har gledet seg over – her har du 100 rykende ferske smaksnotater på viner som lanseres torsdag 27.oktober 2022! Det er mange smaksnotater og fordi som ønsker spesiell veiledning til de beste kjøpene kan se etter viner som er merket spesielt anbefalt som viser de beste kjøpene kvalitet vs pris.