Vinfeber 2018

Messen «Vinfeber» er en av årets viktigste vinmesser der importørene under Moestue-paraplyen viser fram mange av sine produsenter og deres viner. Messen er tidligere arrangert i mindre skala, men i nåværende form er det raskt den 12.Vinfeber-messen som ble arrangert og østlandets vinentusiaster fylte opp lokalet denne tirsdagskvelden. 

OVERSIKT OVER MESSEN

Arrangert tirsdag 6.februar 2018 på Vulkan Arena i Oslo i tidsrommet 1600 – 2000.

Arrangør: Moestue, Grape Selections,  LaMarc Wines, Hans A. Flaaten og Blend Wines.

Pris: 450 kroner

Det positive

• En messe som dekker de klassiske områdene
• God kvalitet på vinene som ble servert
• Hyggelige vinmakere og eiere til stede
• Masterclass-mulighet med kultprodusenten Rajat Parr
• Flere viner som lanseres de kommende månedene
• Flott og informativt smakshefte

Utviklingspotensiale

• Denne gang var det alt for trangt i lokalet og ved bordene
• En del viner var kun på spesialbestilling
• Det mangler et par topp-produsenter til
• Hva skjedde med Champagnen?
• Mat som i fengselet – vann og brød.

Karakter: 4+

Generelt

I år var tilsammen 33 øl og vinprodusenter samlet på Vulkan Arena i Oslo med viner som skinte i gode årganger. Produsentene som var tilstede er åpenbart kvalitetsprodusenter innenfor sitt område, og inntrykket av vinene som ble smakt  var generelt meget godt. Messen var i år veldig populær med svært mange besøkende som dessverre gjorde til at det ble trangt om plassen i selve lokalet og ved de forskjellige smaksbordene. Dette vanskeliggjorde muligheten for at vinentusiastene kunne lære og ha den gode samtalen med vinmakere og vingårdseiere.

En del av vinene som ble presentert var kun tilgjengelig på spesialimport, som kanskje ikke er like spennende for alle. En positiv ting var at enkelte av vinene som ble presentert lanseres de kommende månedene. Det gir mulighet for å finne viner en liker uten å måtte stole på pressens vurderinger. Det var forøvrig kun et par Champagne-produsenter tilstede, som førte til at disse bordene var tømt for musserende drikke lenge før stengetid.

I år var det klassiske europeiske produsenter som dominerte messen og her var det enkelt å la seg begeistre av viner fra tradisjonelle områder som Toscana, Piemonte, Burgund, Rhône, Beaujolais, samt tyskerne Mosel, Rheingau, og Pfalz.

I Toppsjiktet var blant annet Georg Mosbacher representert med Sabine Mosbacher-Düringer og Jürgen Düringer som  presenterte rekken av deres ypperlige Rieslingviner fra Pfalz. Deres Ungheuer GG er en lite skjult hemmelighet som lanseres under Vinmonopolets spesiallansering for Riesling i april. GG`ene i 2016-årgangen trenger litt tid i kjelleren, men vinene viser gryende storhet og vil også under årets lansering bli en ettertraktet vare.

Den tradisjonelle og ærverdige Barolo-produsenten Massolino var representert med Giovanni Angeli. Giuseppe Massolino etablerte Massolino så langt tilbake som i 1896 og har sine aner fra Serralunga, midt i smørøyet av Barolo. Vinstilen har alltid vært å regne som klassisk og tradisjonell, men de har ikke lukket døren for moderne metoder når druene har hatt behov for dette. Flere årganger som er tilgjengelig på Vinmonopolet ble forsøkt sammen med et par av vinene som lanseres til høsten blant annet deres ikon-vin Barolo Vigna Rionda Riserva 2012 som viser lovende takter. De to vinene som imponerte mest vs pris var deres Chardonnay 2015 som er et lite kjellerprosjekt der vinen er modnet på Botti, Barriques og sementfat. Vinen gir overraskende mye frukt i god kombinasjon med noe nøtt og med en fin lett eiketone. Deres standard Barolo 2013 gir tydelig tegn til årgangens storhet og følger opp Parfada og Margherita 2013 på en god måte. Her får du litt mindre fruktkonsentrasjon og kompleksitet, men scorer desto mer på tidlig tilgjengelighet. Dette er et kjøp for nytelse  de neste 3 til 10 år.

En annen erketradisjonell produsent er Francesco Sobrero fra Castiglione Falletto med opprinnelse tilbake til 40-tallet. Flavio Sobrero var tilstede under messen og overtok hovedansvaret som vinmaker allerede som 21 åring. Idag forvalter familien 16 hektar derav 13 hektar vinmark fra Castiglione Falletto. Både deres Barbera og Barolo-viner gir et klart uttrykk for tradisjonell vinmaking i Piemonte og er verdt å forsøke. Også hos Sobrero viser vinene fra 13-årgangen en spesiell god fruktkonsentrasjon.

Rajat Parr var som nevnt tilstede og serverte viner fra hans Domaine de La Côte prosjekt og den nyere negociant-virksomheten Sandhi. Domaine de La Côte så dagens lys så sent som i 2007 da Sashi Moorman og Parr begynte å lage sine viner fra Santa Rita Hills, ikke langt unna Santa Barbara i California. Allerede fra starten har økologiske prinsipper vært viktig, og i det siste året har også flere biodynamiske tiltak blitt tatt i bruk. Alle vinene vinifiseres utelukkende med hele klaser og ca 30% av de franske eikefatene er nye. Det er forøvrig meget høyt tetthet av vinplaner (10-12 000 planter pr hektar) i vinmarkene.

Prosjektet «Sandhi» bygger mer på kjøpte druer, men det arbeides etter nøye prinsipper i kjelleren for å lage viner med både kraft og sjarme. Vinene fermenteres kun på villgjær og modnes, med noen få unntak, kun på sementtanker og gamle eikefat. Vinene på Chardonnay-druen gjennomgår maloaktisk gjæring og modnes på bunnfallet uten omrøring.

Jeg synes at spesielt de røde vinene på Pinot Noir fra Domaine de La Côte leverte strålende under smakingen og det er viner som bør vurderes til kjelleren.

Et overraskende men hyggelig innslag under messen var Johannes Leitz, den kjente Rieslingprodusenten fra Rheingau i Tyskland. Moestue Grape Selections overtar som kjent porteføljen fra Red & White i disse dager og Johannes framstod som i storform under messen. Hans kjente «GG-viner» blir lansert i Mai og blir omtalt i sin helhet ved en senere anledning, men det er ingen tvil om at 2016-årgangen kler Johannes sin vinsmaking og gir rike og presise viner.

En annen positiv overraskelse fra Tyskland var Riesling-vinene fra Weingut Fusser. En entusiastisk Georg Fusser kunne fortelle meg at familien har drevet med druedyrking lenge, men solgte druene tidligere. Da han og broren Martin var ferdig med ønologistudiene rundt 2006 begynte familien å lage egne viner. Vinmarkene ligger i Niderkirchen i Pfalz, og familien eier ca 12-13 hektar med vinmark.

Georg forteller at i de siste år har familien vært opptatt med å drive etter økologisk prinsipper. I følge Georg har vinene hatt et kvantesprang 3-4 år etter omleggingen og fra 2012-årgangen har vinene vist mer rik og kompleks frukt. Vinene er faktisk kun modnet på ståltank, men på min kommentar at det kjennes en liten eikesmak i denne vinen, bekrefter han dette og forteller at dette kommer fra vinmarken og jordsmonnet. Georg forteller at de har kjøpt inn noen fat de vil eksprimentere med etterhvert, men han ønsker ikke at å bruke nye fat, vinene skal få skinne uten påvirkning fra eiken.

Konklusjonen er at Vinfeber fortsatt er en viktig vinmesse som gir vinentusiastene en mulighet til å smake viner av høy kvalitet fra gode klassiske produsenter. Kanskje bør arrangørene øke kapasiteten på Vulkan Arena eller finne et større lokale som kan passe et såpass stort arrangement. Og neste år bør flere Champagne-produsenter være til stede. Det var tydeligvis populært. Litt mat er heller aldri dumt. Uansett – vel utført Vinfeber 2018!

Smaksnotater

Vinfeber 2018 – Hvite viner

Vinfeber 2018 – Hvite viner