Det blir liksom ikke jul uten en tradisjonell Bordeaux- lansering rett før høytiden setter inn og førstkommende torsdag er det tidlig juleaften for Bordeaux-entusiastene. Fokus i år blir 2016-årgangen som leverer enestående viner. I tillegg krydres lanseringen med kultviner fra California, Australia og Toscana. Og glasuren? Som alltids litt Raveneau. Kudos til Vinmonopolet! Da blir det jul. I år og!

Pichon Baron – Et av av slottene som gir deg gåsehud! Foto: Botti.no

Selv om arnestedet for vin sies å være i Armenia / Georgia for 6000 år siden, er det for meg Bordeaux som er vinens vugge. Ingen andre områder i verden utstråler så mye selvtillit og urkraft; det er nærmest selvsagt at viner fra Bordeaux er kongen av vin. Med sitt fantastiske og unike jordsmonn, verdens mest ettertraktede drue i Cabernet Sauvignon, flotte historiemajestetiske slott, en klassifisering fra 1855 som er verdensledende, og blant annet sitt  kløktige salgssystem – en-primeur systemet – er Bordeaux kompleksiteten selv, lenge før vi begynner å se på de forskjellige områdene og vinene.

Vinområdene i Bordeaux har et moderat maritimt klima der varmen fra havet bidrar til å varme opp området. Men som vi ofte ser er årgangsforskjellene i Bordeaux veldig store – fra å lage verdens beste viner ett år, til å lage grønne og plumpe eller overmodne / kokte viner året etter. Dette skyldes ofte de varierende værforholdene med mye nedbør som kommer inn fra Atlanterhavet med høy luftfuktighet og av og til vel mye varme.

Vinmarkene til Lych Bages ligger som et flott skue i Pauillac. Foto: Botti.no

Veldig forenklet – Bordeaux deles ofte enkelt i to – både område og druemessig. Øst eller vest for elva – Cabernet Sauvignon eller Merlot som hoved-drue. Våpenbrødrene til begge er oftest Cabernet Franc og Petit Verdot. Nå er det ikke Akerselva dette er snakk om, men elvemunningen Gironde som ligger mellom Dordogne og Garonne.

På vestsiden kan vi også dele området to – med Mèdoc i nord og Graves i sør. Det er spesielt verdt å utdype vinene fra Mèdoc ytterligere. Innenfor kvalitetsområdet Haut-Mèdoc finner vi noen av verdens beste områder for vin – blant annet de verdensberømte appellasjonene St.Estèphe, Pauillac, Saint-Julien, Margaux og de to litt mindre kjente Moulis og Listrac. Innenfor Haut-Mèdoc som har 15 vinproduserende kommuner produseres det vanvittige 32 til 33 millioner flasker i året. Områdene er såpass store med blant annet spredt beliggenhet, forskjellig jordsmonn og nærhet til havet slik at det vanskelig gi spesifikke beskrivelser av jordsmonn eller stil på vinene. Men vi kan si at helt generelt sett består området av grus, leire og sand med noen forskjeller innenfor appelasjonene. Også smaksmessig sett er det forskjeller men viner fra vestsiden av Bordeaux kjennetegnes ofte av mørke bjørnebær, solbær samt mørke plommer, og med lagring får du ofte kjennetegn som lær, sedertre, pappas tobakk og kaffetoner.

Ch.Pontet Canet – En strålende representant for Pauillac. Foto: Botti.no

I sør finner vi Graves der man finner den flotte kommunen Pessac-Lèognan som også gir noen av de beste røde vinene i Bordeaux, og de aller beste hvite vinene fra Bordeaux. På østsiden av elven er ting bittelitt enklere – to større appellasjoner leder an – Saint-Èmilion og Pomerol, som i eldre dager var mer kjent for simplere hverdagsviner, men som idag lager verdens beste Merlot-baserte viner.

Mer om de ulike appellasjonene kan du lese nedenfor.

Matfølge

Det er lite i verden som slår en fantastisk ung, litt vel tanninrik Bordeaux-vin, som matches til et stykke Entrecotè med enkel pommes. Da er i hvertfall jeg i himmelen. I tillegg vil viner fra Bordeaux som har ristet av seg de første unge år matche godt et lamme-måltid og mer modne eksemplarer der tanninene er vel integrerte og det mer elegante preget er i fokus vil passe fint til and. Viltkjøtt er også et alternativ, men jeg ville heller foretrukket en vin fra Nord-Rhòne til viltet.

Årgangen 2016

De første månedene av vektstsesongen var våte og kalde, noe som kompenserte godt for de tørre avslutnings-månedene av 2015 og vannreservene ble tilstrekkelig etterfylt. Knoppskytingen begynte etter at den største frostfaren hadde gitt seg og mye varme på slutten av mars gjorde at det var en balansert og god knoppskyting. Dog fortsatt vårdagene med ikke alt for mye varme og noe regnskyll.

Mai  gav fortsatt dager med nedbør og fukt. Vinplantene måtte følges nøye for å forebygge sykdommer. Det begynte å nærme seg tid for blomstringen og flere produsenter begynte å få bekymrende miner. Hadde været fortsatt slik hadde det vært muligheter for at det oppstod «Coulure» – dvs. at druer ikke utvikler seg etter blomstring, noe som ville ha vært katastrofalt. Men juni kom som en reddende engel med gode temperaturer som gjorde at majoriteten av blomstringen skjedde under meget gode forhold.

Flotte solrike og varme soldager bidro til en meget god vekstsesong. Her fra St.Emilion, juli 2016. Foto: Botti,.no

Juli gjorde opp for den våte perioden med mange varme dager noe som jeg selv opplevde under mitt besøk i Bordeaux sommeren 2016. Denne måneden ble en test for de ansvarlige i vinmarken. Beskjæring av blader er et velkjent verktøy for å bidra til vinplantens maksimale tilgang til sollys, men her ble produsentene som hadde vært for ivrige, straffet da de varme solstrålene kunne gi solbrente druer. Det falt lite nedbør i perioden, men selv om det var varmt var det ikke ekstreme varmeperioder. Vanning av nyplantinger ble tillatt i perioden for å hjelpe de unge og lett skjøre plantene i de varmeste dagene.

Véraison kom og druene begynte modnes raskt. Enkelte regnbyger hjalp, men noe skeptisme bredte seg rundt i Bordeaux-kommunene da varmen fortsatte inn i september. Men fra ca. midten av september endret været seg og temperaturene gikk ned til 20 grader og noen få, men kraftige regnfall, friskhet opp i de fleste områdene. Både Merlot-druen, som ble plukket tidlig i oktober, og Cabernet Sauvignon-druen med sen plukking i oktober, ble høstet under meget gode forhold. 

Nydelige Bordeaux. Foto: Botti.no

Konklusjon 

Her er det på sin plass å komme med oppsummeringen så raskt som mulig – 2016 er en superb årgang for Bordeaux! Vinene har konsentrasjon, struktur og sammen med fabelaktig frisk fruktkarakter blir dette en av de beste årgangene i moderne tid. 

Det er spesielt friskheten i kombinasjon med druenes urkraft som imponerer mest. Her alkoholprosenten stort sett lavere enn i de foregående store årgangene og du får fram druenes karakter og områdets terroir-preg på en utmerket måte.

Tanninene må også trekkes fram. Sjeldent har tanninene i en så frisk årgang framstått så  sømløse. Det gir virkelig karakter til vinen og bidrar til at vinenes lagringskvalitet er høy. Her er det  potensiale til et langt liv i kjelleren, gjerne opp til 20-50 år. Sikkert det dobbelte for vinene fra de ypperste eiendommene også.

Det har blitt en vedtatt sannhet at Vestsiden stråler mer enn østsiden i 2016-årgangen, men dette er nok en sannhet med modifikasjoner. De beste eiendommene i St.Emilion og Pomerol lager strålende viner også i denne årgangen. På lik linje om ikke bedre enn – 2015 -årgangen som er utpekt som et spesielt østside-år.

Så her er det bare å stille seg i kø i den kommende uke og finne seg strålende viner som kan nytes når alderdommen har inntruffet.

Fantastiske viner fra St.-Emilion også i 2016-årgangen. Foto: Botti.no

Smaksnotater

LISTE MED POENGOVERSIKT FINNER DU HER: Poengoversikt – Bordeaux 2016 og øvrige viner

Smaksnotater – Hvite viner – Spesiallansering – Bordeaux 2016

Smaksnotater – Hvite viner – Spesiallansering – Bordeaux 2016

Bordeaux – Oversikt over de mest kjente appellasjonene

Bordeaux – Klassifisering av 1855

Legg igjen et svar