Torsdag 19.oktober 2023 er det italiensk høstfest og supre ettertraktede hvite og røde viner fra støvellandet blir å finne under spesiallanseringen på Vinmonopolet. Her kan du lese mer om Italiensk vinproduksjon og smaksnotater på hele 95 utmerkede viner som lanseres.
Til minne for vår skribent Rune Wasshaug som forlot oss 8.august 2023 – vi savner deg kompis!
Historien
Det er naturlig å tro at var romerne som var de første som plantet vinstokker rundt om i landet, men historien forteller at både etruskere og greske immigranter tyvstartet med druedyrking lenge før romertiden. Det var allikevel romerne som tok vinproduksjon til et høyere nivå med mer vitikulturell kunnskap og innføring av modning på blant fat og flasketapping. De stedstradisjonelle druene fra Italia har også lang historie og blant annet ble druene Barbera, Nebbiolo (Nibol), Trebbiano og Garganega som er allerede er nevnt tilbake til 1300-tallet.
Dyrking i alle regionene
Italia har plantet mer vinstokker enn noe annet land i verden og den årlige produksjonen kan nå 50 millioner hektoliter i året, avhengig av vekstforholdene. I motsetning til de øvrige store vinproduserende land dyrkes det druer i alle de 20 italienske regionene, og ikke bare i angitte områder. Det betyr at drueproduksjon foregår helt fra de nordlige alpene (på grensen mot Sveits og ned til siste sørlige bit av Sicilia.) For den norske vin-entusiasten er kanskje de mest kjente områdene for vin kjente regioner som Piemonte, Veneto, Toscana og Sicilia. (Se fullstendig liste under).
Vinlovene
Det var så sent som i 1963 at Italia fikk sin vinlov. De geografiske regionsinndelingenene kalles i Italia for DOP. (Denominazione di orgine Protetta) mens de mer kvalitetsorienterte betegnelsene kjenner vi som «DOC» (Denominazione di origine Contrallata) og «DOCG» (Denominazione di origine Contrallata e Garantita) DOC bekrefter at vinen kommer fra bestemt geografisk område og gir begrensninger på druesorter som brukes og i produksjonsmetoden. DOCG bekrefter i tillegg at vinen er flasket i nevnte område og helt generelt skal ha god kvalitet. Men når det er sagt – det finnes så absolutt viner merket DOC og DOCG som har svært varierende kvalitet.
Fram til 1992 kunne alt annet italiensk vin kun kalles «bordvin», Vino da Tavola (VdT). Dette var generelt viner fra områder uten egen DOC eller at produsentene selv valgte å lage vin utenfor regelverket. Et meget godt eksempel er Super-toscanerne som så dagens lys på 70-tallet. I disse vinene ble det brukt kun franske druer eller at produsentene f.eks valgte å nekte å blende inn grønne druer sammen med Sangiovese. (Det var på dette tidspunkt – merkelig nok – lovpålagt for å blant annet kalles Chianti Classico). Kvaliteten på disse vinene var – og er – som kjent av høy kvalitet. Heldigvis ble det håpløse byråkratiet ordnet opp i. Fra 1992 fikk blant annet Bolgheri-området status som IGT – Indicazione Geografica Tipica – som også bekrefter sin områdetilhørighet og indirekte en kvalitetstatus.
Geografien
Det er umulig å putte italiensk vindyrking som ensformet vinregion. Landet er hele 1200 km langt og de klimatiske forholdene varierer stort fra moderat kontinentalt i Piemonte til mer middelshavspreget og varmere forhold helt i sør. Det er også store forskjeller når det gjelder høyde over havet, soleksponering, vindtilknytning og ulik jordsmonn.
I Piemonte blir området beskyttet av fjellene i nord som demper uønsket vind og regnfall, selv om det også kan være betydelig nedbør her. Jordsmonnet er variabelt fra kompakt kalkstein i Barolo, til mer sandholdig jord i Barbaresco. Nebbiolo-druen krever en lang vekstsesong for at spesielt fenolene (tanninene) bli modne. Det er spesielt viktig med god soleksponering og store ulikheter mellom dag og natt-temperatur bevarer syren i vinene. Druene plukkes gjerne når de første tåketegnene kommer over området i oktober.
Toscana er også en region med forskjeller. I nordre del har vi mer fjellkeder i foten av Appenninene. Lengre sør er flere små landsbyer og vinmarkene ligger langs bakketopper og skråninger. I tillegg har vi det mer flate kystpreget i vest som grenser mot Middelhavet. Ulike kloner av Sangiovese er allikevel hovedruen i hele regionen (Franske druer er også vanlig ved kysten) og det varme klimaet passer den sent modne druen godt. Dagens klimaendringer med mer varme kan dog få Sangiovesebaserte viner til å bli vel svære, alkoholrike og litt mindre friske enn tidligere.
I sør er det varmt og det passer utmerket for å lage høy volum av kvantitetviner. Det er faktisk her i Italias hæl, Puglia, det lages mest viner fra hele Italia. Hele 17% av den Italienske vinproduksjonen kommer herfra. Det varme klima gjør at blant annet druene Primitivio (Stammer fra den kroatiske druen crljenak kaštelansk og slektskap til den amerikanske druen Zinfandel) og Negromaro dyrkes her.
Druene
Det er vel få andre vinproduserende land som har så mange ulike druetyper som Italia med flere hundre ulike varianter. De tre mest dyrkede druene er derimot kjente som Sangiovese, Montepulciano, og den franske druen Merlot som også trives i det italienske landsskapet. Andre stedsegne druer som kan nevne er Barbera, Dolcetto, Nebbiolo (Piemonte), Garganega (Soave/Veneto), Corvina (Valpolicella / Veneto) Nero D’Avola og Nerello Mascalese (Sicilia).
Det er spesielt vinene på Nebbiolo og Sangiovese som får vinkritikere og vinentusiaster til å trekke fram de høyeste superlativene når Italias viner omtales. På sitt beste er Nebbiolo-vinene fantastisk rene og transparente, med en helt særegen tone av tørket frukt, nype, tjære og balsamico. Vinene har ofte faste tanniner og kan lagres en mannsalder. Sangiovese Grosso, klonen som brukes i Brunello, lager også fantastiske fruktdrevne viner med herlig munnfølelse av kirsebær og gjerne toner av lett krydder, lær og stall. Disse vinene kan også tåle flere tiår i kjelleren.
De italienske vinregionene
- Aosta
- Piemonte
- Liguria
- Lombardia
- Trentino-Alto Adige
- Friuli-Venezia Giulia
- Veneto
- Emilia-Romagna
- Toscana
- Marche
- Umbria
- Lazio
- Sardinia
- Abruzzo
- Molise
- Campania
- Basilicata
- Puglia
- Calabria
- Sicilia
Nyhetslanseringen av Italienske viner 19.oktober 2023
Det er ca.180 varelinjer med tilsammen ca. 32 000 flasker vin som lanseres torsdag 19.oktober 2023 med viner fra de kjente vinområdene Piemonte, Toscana, Sicilia, Emilia-romagna, Lazio og Liguria og Trentino-Alto Adige. Det er størst fokus på røde viner, men også noen hvite perler er å finne. Lanseringen er i fysisk utsalg, med nettlansering fredag 20.oktober 2023,
Barolo 2019
Det er spesielt fokus på Barolo 2019 under denne lanseringen. Hele min analyse av årgangen kan du lese i Norges ledende Vinmagasin «Vinforum«.
Barolo 2019 er en svært gledelig årgang og viser at et klassisk utrykk fortsatt kan spores imellom stadig varmere årganger i Piemonte. I 2019 får du viner med kraft, friskhet, faste tanniner og lagringsdyktighet.
Vinteren 2019 startet med tørre dager. Heldigvis hadde vinmarkene fuktighet å gå på fra 2018. Det var også noen spredte snø- og regnbyger. Knoppskytingen startet tidlig. I april og mai åpnet himmelens kraner seg. Det var derimot ikke med den samme varmen og luftfuktigheten som ga store utfordringer i 2018. Lavere temperaturer og regn bremset den tidlige starten på vekstsesongen. Det var ikke tegn til vårfrost. Noe ujevn utvikling ble rapportert mellom de ulike vinmarkene, men dette utjevnet seg da varmen kom til vinregionen.
Sommeren var varm. Det er noe uenigheter blant vinbøndene om hvor varm sommermånedene egentlig var, men de fleste er enige om at det det var kun et par dager med virkelige høye temperaturer. Det var god forskjell mellom dag og natt-temperatur. Morgenene var kalde og dagene varme. Regn i passe doser hjalp også til å friske opp og bevare syren i druene.
Årgangens eneste store utfordring kom med et brak fra oven den femte september. Kraftig regn som gikk over til haglbyger ødela mange av vinplantene og druene i nedre del av Serralungas Fontanafredda, Crizane Cavour og enkelte marker i La Morra. For eksempel ødela hagl alt i Brovias vinmarke Garblèt Sué. Ingen vin kommer derfra i 2019-årgangen. Med stormen sank temperaturene og det hjalp veldig med riktig modning av druene. Kjøligere dager og enkelte regnbyger ut september frisket opp vinplantene og druene.
En utmerket høst gjorde at det ikke var behov for å plukke druene tidlig. Gjennomsnittlig dato for plukking var 13.oktober, som f.eks er to dager senere enn den erkeklassiske 2010-årgangen. Det var også i kontrast til de varmere årgangene 2017 og 2022 da innhøstingen startet allerede i siste uken av september. Varslet regnvær 15.oktober gjorde at innhøstingen i 2019 ble gjort unna i rekordfart, men en del kjente produsenter valgte å innhøste druene etter regnet. De fleste vinbøndene rapporterer ikke selv noen stor ulempe med dette valget.
Kort oppsummert – 2019 Barolo er en strålende klassisk årgang! Kvaliteten er gjennomgående høy på tvers av ulike kommuner, vinmarker og produsenter. De gamle Barolo-traverne som husker de gamle klassiske årgangene vil smile fra øre til øre. I varmere årganger kan enkelte vinmarker og produsentenes særegenhet bli maskert. Ikke i 2019. Vinene får uttrykke sitt dyrkingssted på en fortreffelig måte. Her er ingenting kamuflert. Det er en dønn ærlig frukt, med passe konsentrasjon, nødvendig fasthet og god syre. Vinene oppleves som friske. Alkoholnivået er også balansert. De fleste vinene er ganske utilgjengelige akkurat nå, så årgangen krever kjellertid. Beregn 10 – 30 år på toppvinene.
Medlemmer av bladet vinforum kan lese om Barolo 2019 i nyeste magasin.
95 SMAKSNOTATER FINNER DU HER (Trykk på bildet for å komme til smaksnotatene)
Så – til det som mange har gledet seg over – her har du 95 rykende ferske smaksnotater på viner som lanseres torsdag 19.oktober 2023! Som eneste norske vinmedie finnes notater på de aller aller fleste Barolo-vinene som lanseres også!
Det er mange smaksnotater og fordi som ønsker spesiell veiledning til de beste kjøpene kan se etter viner som er merket spesielt anbefalt som viser de beste kjøpene kvalitet vs pris.