Det er sjeldnere og sjeldnere at norske vin-entusiaster går glipp av viner fra produsenter som er internasjonalt kjent, men som av ukjent grunn aldri har blitt oppdaget i Norge. Her har du en av dem – Wein- und Sektgut Barth lager strålende musserende viner og tørre viner som er kandidat til å være vinregionen Rheingaus aller beste viner. Her kan du lese om mitt besøk hos Weingut Barth og smaksnotater på vinene som er tilgjengelige i Norge.
Wein- und Sektgut Barth. Foto: Botti.no
– Det er vanskelige tider nå erkjenner Mark Barth som sammen med kona Christine driver Weingut Barth fra deres vineri i den lille tyske landsbyen Hattenheim i Rheingau-regionen. Korona-virusets ødeleggelser påvirker også vinbransjen. – Vi forsøker å leve som normalt, men det er begrenset salg av viner til våre kunder. Mark forteller at arbeidet i vinmarkene foreløpig er håndterbart. – Men fortsetter utfordringene rundt viruset i høst vil det ødelegge mye for oss hvis vi ikke får hjelp til innhøstingen av druene. Mark og jeg snakker litt videre om utfordringene hele verden nå møter før vi snakker om noe hyggeligere – Barth suksess. Weingut Barth har i dag gryende stjernestatus i Tyskland og er å regne som en av Rheingaus aller fremste vinprodusenter. I Norge har Barth vært ukjent for den jevne vin-entusiast og utenom gjesteopptreden for 10 år siden har vinene vært umulig å få tak i Norge. Helt fram til nå.
Weingut Barth
Christine og Mark Barth. Foto: Produsenten
Weingut Barth ble opprettet i 1948 av Johann Barth og Barth-familien drev med ulik jordproduksjon og druedyrking i årene etter andre verdenskrig. Sønnen Norbert profesjonaliserte vinlagingen ytterligere. Siden 1973 har Barth-familien hatt eget vineri og produsert egne viner. I dag er det altså tredje generasjon med Christine og ektemannen Mark som tar eiendommen ytterligere et steg videre. All dyrking er økologisk og familien har økt fokus på å lage Tysklands aller beste musserende viner. Samtidig er også de tørre vinene fra GG-markene Hassel og Wiesselbrunnen av meget høy kvalitet.
Barth eier i dag ca. 20 hektar med vinmark der de i hovedsak dyrker Riesling (83%) samt en mindre produksjon av Pinot Noir (12%), Pinot Blanc og Cabernet Sauvignon (øvrige). Vinplantene er i dag opp til 50 år gamle og vinmarkene ligger spredt rundt deres vineri i Hattenheim. Barth er medlem av VDP og eier som nevnt parseller i Grosses Gewächs- (Tysk Grand Cru) vinmarkene Hassel og Wisselbrunnen. Barth var forøvrig den første produsenten i Tyskland som lagde musserende vin med druer fra GG-marker.
Pinoeerer av Tysk Sekt
Flasker med Sekt klar for å vendes for hånd. Foto: Botti.no
Barth er en av pinoeerene av Tysk Sekt og har laget musserende viner på tradisjonell metode i over 30 år. Produksjon av musserende viner er i dag ca. 1 /3 av den totale produksjonen. Barth lager flere typer Sekt, blant annet på Riesling og Pinot Noir. I de seneste årene har kvaliteten blitt bedre som ha resultert til økt omdømme og etterspørsel. Mark bekrefter at satsningen har kostet. – Vi har investert i et godt team, teknikker og teknisk utstyr som ny presse, ståltanker og fat. Mark nevner videre at druene håndplukkes og hele klaser fermenteres. Etter den sekundære gjæringen holder vinen seg på berme i mellom 18-36 måneder. Alle flaskene blir vendt for hånd. – En av fordelene vi opplever med å ha jobbet med musserende så lenge er at vi begynner å få en god base av flere årganger konkluderer Mark.
GG-viner av topp kvalitet
Større gamle fat i kjelleren til Barth. Foto: Botti.no
Selv om familien har hatt fokus på musserende viner, er fortsatt hovedproduksjonen tørre viner laget på Riesling. Forskjellig jordsmonn og mikroklima merkes i vinene. Det som imponerer med GG-vinene til Barth er at de har et helt komplett forskjellig uttrykk, selv om vinmarkene ligger i nærhet til hverandre. Mark forteller at det både er jordsmonnsforskjeller og ulik vinifikasjon som gjør at forskjellen blir at såpass stor.
I Wisselbrunnen er det kraftigere jordsmonn, mer kalk. Her kommer det mer herbalitet fram og vinene blir får en delikat og frisk munnfølelse spesielt i kjøligere årganger. Mark modner vinene i 600 liters fat (halbstück) i et år. I Hassel-vinmarken er det derimot mer steinete jordsmonn som gir mer mineralitet til vinen. Mark forteller at druene fra Hassel-marken trenger mer tid på å åpne seg. Vinen modner derfor i større fat, 1200 liter (Stück) i to år. Hassel-vinen får gjerne mer sitrus-karakter og krydder.
Ingen oppskrift
Mindre fat brukes også i produksjonen. Foto: Botti.no
Vi snakker litt om vinifiseringen. Mark forteller at de vet hva de gjør, men han lager ikke vin etter oppskrift. – Tingen er at vi i vinregionen Rheingau har virkelig ulik vær i de forskjellige årgangene. Så vårt arbeid må tilpasses. Jeg er blant annet fan av maloaktisk gjæring på musserende viner. Men det gjelder ikke på alle viner. – I tørre vinene fra GG-markene forsøker jeg å unngå «malo» sier Mark men presiserer at han lar naturen snakke for seg. – Jeg stopper aldri malo hvis det skjer naturlig i kjelleren og vinen evner til balanse og struktur.
Klimautfordringene
Vinmarkene ligger utenfor stuedøren til Barth i Hattenheim. Foto: Botti.no
Vi fortsetter samtalen rundt et obligatorisk tema når vinmakere og journalister snakkes for tiden; Klimautfordringene. – Hvis vi sammenligner med 1980-tallet har vi i dag mer modning på druene og mer ekstremt vær sier Mark. Han trekker fram utfordringer som hagl, stormer, hetedager og tørke. Han forteller at plukkingen av druer for 20-30 år siden var i midten av oktober. Nå starter plukkingen fra august til midten av september.
Men endringer i vitikulturen hjelper familien Barth. – Vi ser at omlegging til økologisk produksjon forbedrer druene våre. Blant annet er alkoholprosenten er lavere. Han nevner at GG-vinene ligger omtrent på 12,5%. Mark er også nøye med arbeidet i vinmarkene i løpet av sommeren. For eksempel er fortynner han løvverket mindre i dag slik at bladene hjelper druene med å skygge for solstrålene. Vi snakker avslutningsvis om de radikale tiltakene vi ser blant annet i Bordeaux som i i dag tillater planting av andre typer druer, som blant dyrking av spanske og portugisiske druer. Mark tror ikke slike ekstreme tiltak er nødvendig med det første. – Jeg mener vi er godt rustet med de druene vi har tilgjengelig i Tyskland i dag sier Mark helt til slutt.
Mark Barth. Foto: Botti.no
Smaksnotater
