Burgund. Bourgogne. Burgundy. Lukk øynene og smak på ordene. Ypperste eleganse, eksklusivitet, viner du kan drømme om men aldri vil få smake. Området er arnestedet for kanskje verdens aller mest kjente druer med den verdensvante grønne druen Chardonnay og den skjøre, men akk så herlige røde Pinot Noir-druen.
Som i de fleste vinområdene i Frankrike hadde romerne stor innflytelse på vin-æraen i Burgund med første tegn til druedyrking over 2000 år tilbake. Det er allikevel kirken og munkene som har hatt størst påvirkning i Burgund og fra tidlig 10.århundre ble flere vinmarker og områder inndelt etter kvalitet og isolert med bruk av steinvegger. Det var også munkene som i Burgunds skoger fant Pinot Noir-druen og det ble senere bestemt av denne herligheten var den eneste røde druen som var lov å dyrke i de sentrale vinmarkene. Gamay-druen ble beordret bort fra de ypperste områdene og i dag er det i Beaujolais denne druen stort sett blir dyrket i Burgund. Chardonnay har også sin opprinnelse fra Burgund og er nok den grønne druen som har hatt størst innflytelse rundt omkring i verden med sin evne til å tåle de fleste klimaer. Druen er i hvert fall referansedruen i Burgund og verdens flotteste hvite viner blir laget her.
Fantastiske vinmarker i Burgund. Foto: Rune Wasshaug.
Etter den franske revolusjonen mistet kirken innflytelse på området og deler av vinmarkene ble auksjonert eller gitt bort til arvinger av de som hadde mistet land. Dette har vært en medvirkende årsak til Burgunds komplekse eierstruktur, og en familie kan i generasjoner ha eid en plott eller et lite område av vinmarkene som har gjort det vanskelig å lage kvalitet eller kvantum av vinene. Det gav oppdrift til større Negocianter som har kjøpt opp druer fra ulike eiere innen samme vinmark og laget en vin fra det kjøpte druemateriale. Eksempler som kan nevnes her er store hus som Jadot, Drouhin, Faiveley, Bouchard og mindre som kultprodusentene Dominique Laurent, Olivier Bernstein og Benjamin Leroux.
Vinområdene i Burgund varierer fra kjølig kontinentalt klima i nordre del rundt Chablis og til et mer moderat kontinentalt klima helt i sør. Vinterne er ofte kalde, mens sommerne kan være relativt varme. Årgangsforskjellene er store i Burgund, og det som kan være et godt år for røde burgundere, trenger ikke nødvendigvis å være et stort år for de hvite vinene. De store truslene mot en god årgang er frost på våren, haglbyger igjennom sommerhalvåret som ofte kan utradere store deler av produksjonen, samt nedbør som kan gi utfordringer både under blomstringen og når innhøstningen står for døren.
Vinranker så stramme, men akk så elegante. Foto: Rune Wasshaug.
Det er varierende jordsmonn i de forskjellige vinområdene, med hovedvekt av kalkstein, leire og sand eller en blanding av dette. Hver vinmark trenger ofte sin egen tilnærming og gir tilbake med unike karakterstikker fra marken i vinene. Grunnet de forskjellig jordsmonnstypene, lokale værforhold, ulike vinmakerteknikker og stiler er det store forskjeller på vinenes utrykk.
Generelt kan vi si at klassiske viner på Pinot Noir viser ren rødbærsfrukt som etter modning kan gi et mer utrykk av jordlig preg, noe sopp og kjøttaktige tanker. Vinene kan ha høyt syrenivå, men ofte behagelig nivå med tanniner. De beste vinene blir de modnet på fat i 16 til 18 måneder. Vinene på Chardonnay viser også store variasjoner i Burgund. Mange produsenter fermenterer viner på fat, gjennomfører maloaktisk gjæring og modner vinene på en del nye fat i 6 til 9 måneder. Vinene på Chardonnay fra Côte de Beaune er ofte intense og komplekse og gir en unik karakter og finesse.
Kvalitetsmessig kan vi veldig forenklet dele Burgund i tre deler. Helt i nord har vi Chablis, med sine mineralrike og fruktdrevne hvite viner. En lang time sør har vi Côte de Nuits som for mange inneholder indrefileten av vinmarker til røde druer med kvalitetsområdene Gevrey-Chambertin, Morey.St-Denis, Vougeot, Vosne-Romanèe, og Nuits-st-Georges. I tillegg har vi i nordre del appellasjonene Marsannay og Fixin der det fortsatt lages viner som selges til en relativt gunstig penge.
Fantastiske Grand Cru vinmarken Clos-de-Beze i Gevrey-Chambertin. Foto: Rune Wasshaug.
Fortsetter vi noen kilometer sørover kommer vi til Côte de Beaune som utenom Volnay og Pommard er kjent for å være verdens beste område for hvite Chardonnay`er med kjente adresser som Meursault, Puligny-Montrachet og Chassagne-Montrachet. I tillegg har vi kommunene Aloxe-Corton, Ladoix-Serrigny og Pernand-Vergelesses det lages flotte viner på grønne og røde druer. Til slutt kan også Santenay nevnes der det stort sett dyrkes røde druer og vinene herfra er fortsatt prisgunstige.
Lamarche sin «La Grande Rue» leverer strålende i 2015-årgangen! Foto: Rune Wasshaug.
De økende prisene har gjort at mange vinenusiaster har begynt å se etter viner fra andre områder enn de fra Côte de Nuits eller Côte de Beaune. Sør for sistnevnte område finner vi Côte Chalonnaise der både Chardonnay og Pinot Noir dyrkes. Det er økende kvalitet på vinene som produseres fra vinmarker i de fire kommunene Rully, Mercurey, Givry og Montagny, der det i sistnevnte kommune kun lages hvite viner. Sørøst for Chalonnaise finner vi Màconnais der noe Gamay og Pinot Noir dyrkes, men majoriteten av vinene er hvite og lages på Chardonnay. Viner fra Mácon gir i dag hvite viner med økende kvalitet til fortsatt overkommelige priser mens to andre kjente landsbyer i området er Poully-Fuissè og Saint-Vèran.
Helt sør i Burgund finner vi Beaujolais. For mange er området psedonymt med viner som slippes samme år som de er produsert med diskutabel kvalitet. I rettferdighetens navn skal det også nevnes at det lages seriøse viner i Beaujolais av meget god kvalitet.
Vi ser også en økning i viner som lages på den grønne druen Aligotè, som produseres stort sett i den sørlige delen av Burgund. Vinene oppleves som friske, fruktige og er stort sett av god kvalitet. Prisene er også foreløpig gunstige.
Vinene lanseres på spesialsalgene til Vinmonopolet torsdag 1.februar kl 1000 og på nettbutikken fredag 2.februar kl 0800. Blir det kø og data-krasj i år? Ja, utvilsomt. Førstemann satte seg i kø på onsdag og Vinmonopolet skal virkelig få testet den nye ordningen på nettbutikken. Det er ca 25 000 viner som lanseres så det finnes nok vin, og i denne fantastiske årgangen skal det gjøres godt gjøres å ikke finne flotte viner. Uansett hva du skal ha tak i – lykke til!
Ytterligere informasjon om klassifisering, de viktigste vinområdene, noen tanker om 2015-årgangen og ikke minst – i underkant av 70 smaksnotater kan du lese ved å trykke på linkene under
Smaksnotater
av de 425 vinene som lanseres ble i underkant av 70 viner presentert og smakt under Vinmonopolets pressesmaking. Smaksnotater kan du lese her.
Full oversikt over alle vinene med poengsum finner du her (trykk på overskrift)
